Fire grunner til å satse på rehab-prosjekter

Det poengterer både Halvorsen og markedssjef Jon Dehli i Flexit. Her er fire faktorer som påvirker markedet for boligventilasjon i småhus og borettslag: 
 

En opplagt motivasjon for å vurdere å satse på rehab er vesentlig lavere aktivitet i nyboligmarkedet. Igangsetting av nye boliger var 31 % lavere i november, desember og januar enn tilsvarende periode ett år tidligere. De siste tallene fra SSB viser 21 % nedgang det siste året.

– I Oslo-regionen sier entreprenører at konkurransen har blitt mye tøffere, så vi tror det er interessant for mange å henvende seg til rehab-markedet, sier Halvorsen, markedssjef boligventilasjon i Systemair. Det samme tror markedssjef Jon Dehli i Flexit. 
– Nedgang i nybygging gjør det naturlig å fokusere på rehab, fastslår han
 

En annen faktor som påvirker rehabmarkedet er høye strømpriser – det har økt interessen for å energioppgradere både småhus og boligblokker. I fjor betalte Enova ut 48 % flere tilskudd til energioppgradering enn hva de gjorde i 2021. Enova opplyser også at interessen for energirådgivning øker blant norske boligeiere, og byggebransjen responderer. 
– Det siste året har flere store boligaktører speidet mot rehab. Dette er ikke bare en boble; her må vi som bransje ha fokus for å henge med i framtida, mener Halvorsen.

Energioppgradering som kvalifiserer til Enova-støtte er omfattende prosjekter, ofte med etterisolering og bytte av vinduer. 
– Da er det et «must» å legge inn et ventilasjonsanlegg, ellers blir det så tett. Det er ingen vits i å sette inn et vindu med U-verdi på 0,8 hvis du skal ha det åpent hele døgnet, poengterer daglig leder Knut Ellingsen i Norgeshus Brødrene Ellingsen i Flekkefjord. I tillegg kan balansert ventilasjon ofte bidra til at et prosjekt oppfyller Enovas krav om forbedret energiytelse. Enova gir også litt støtte til å ettermontere balansert ventilasjon i boliger. 

Halvorsen tror vi må forvente at det kommer strengere energikrav for eksisterende boliger via EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Det er politisk enighet i EU om å stramme inn dette direktivet, blant annet ved at energibruken i boliger skal kuttes med 16 % innen 2030 sammenlignet med 2020. Det er imidlertid usikkert når det nye direktivet får betydning i Norge. EU har også et overordnet mål om nullutslippsbygg i 2050. 

– Balansert ventilasjon med varmegjenvinning er uunnværlig i dagens energieffektive bygg, og det blir ikke mindre aktuelt når fremtidens bygg og rehabilitering skal sikte mot netto nullutslippsbygg, sier Halvorsen. Han understreker at vi heller ikke må glemme at riktig og god ventilasjon er nødvendig i alle bygg. 

Saken fortsetter under bildet:

– Det er fort gjort å glemme når alt fokus har en tendens til å bli rettet mot energi og klimagassutslipp, poengterer Halvorsen 
Hvis vi skal ta på alvor det som er sagt om krav mot 2050, må skruen strammes til etter hvert. 

– Svært få eller kanskje ingen vet helt hvilken retning dette vil ta, men leverandører og produsenter bør forberede seg og ta fram produkter og konsepter som passer inn i dette, mener Halvorsen.

– Vi må være klare
Også Flexit mener vi må forberede oss på strengere energikrav. 
– Vi tror det vil komme; at det må komme i en eller annen form. Det vil ta tid, men vi må være klare og være posisjonert, sier Dehli. Han understreker at det ikke bare holder å ha produkter tilpasset rehab-markedet klare. 

– Installasjon er viktig, for dette må gjøres på en bra måte. Det krever også opplæring og samarbeid, understreker han. Flexit er også opptatt av hvordan myndighetene vil forholde seg til strengere energikrav via EUs bygningsenergidirektiv. 
– Finansiering og støtte er ett løp vi er opptatt av, sier Dehli. EU legger opp til at medlemsland skal etablere støtteordninger. Flere norske interesseorganisasjoner jobber med å påvirke myndighetene, blant andre Huseierne. 

En fjerde faktor som påvirker markedet for energioppgradering er grønne lån. De fleste norske banker tilbyr grønt boliglån til å kjøpe eller refinansiere boliger med energiklasse A eller B. Som en bank uttrykker det: God rente på lån til energieffektive boliger. Det betyr også at mindre energieffektive boliger blir straffet med høyere rente. 

– Jeg er helt sikker på at grønne lån allerede påvirker hva folk gjør, sier Ellingsen. For eksempel erfarer han at yngre folk som tar over 70- eller 80-tallshus gjerne tenker mer helhetlig på hvordan de vil pusse opp.

Grønne lån er knyttet til EUs taksonomi, og kravene i taksonomien er svært viktig for norske banker som skal hente penger i et veldig klimabevisst internasjonalt marked. Det å tilrettelegge for grønn finansiering er derfor en viktig del av Enovas strategi.  

– Den grønne finansieringen vil vare, og være en mye sterkere motor enn det Enova sine støtteordninger kan være, poengterte seniorrådgiver Tor Brekke i Enova på et seminar i februar. 

Brødrene Ellingsen er nå i ferd med å teste ut Norgeshus sitt rehab-konsept, «Som Nytt», med ventilasjon fra Systemair som en integrert del av løsningen. Flexit jobber på sin side mot både byggmestere og byggevarekjeder når det gjelder ventilasjon i småhus. De har også et nytt markedskonsept rettet inn mot borettslag og sameier. 
– Våre ventilasjonsentreprenører må tidlig nok inn og snakke med styret i borettslaget og med rådgivere for å kartlegge prosjekter som er på gang, understreker Dehli. 

– Hvorfor satser dere på dette nå? 
– Vi har jobbet med dette i mange år, men vi ser at det blir gjort mye feil og at mye blir uteglemt. Vi ønsker å jobbe mer helhetlig og komme i inn i prosesser på en bedre måte, sier Dehli.