- Vi opplever økt etterspørsel etter energikartlegging og skreddersydde løsninger

Proterm etablerte seg som ventilasjonsentreprenør i 1976 med agentur på Lennox, som er gode på store takmonterte varmepumper. Gjennom årene har selskapet bygd ekspertise på ventilasjonsfaget og opplever i dag økt interesse for energirådgivning og energioptimalisering. 

– Vi foretrekker å jobbe direkte mot kundene med færrest mulig ledd imellom oss og prosjektet. Desto nærmere man kommer byggherre og sluttkunde, jo lettere er det å bygge relasjoner for fremtidige jobber. Vi regner derfor lite på offentlige anbud eller oppdrag for store entreprenører, men jobber heller tettere sammen med kundene for å finne den beste løsningen til riktig pris. Det handler om å avdekke behovene og ønskene til kunden, og samtidig informere om kostnader, muligheter og hva løsningene innebærer. Jeg tror at den personlige relasjonen vi skaper, og interessen vi viser våre kunder, er en av våre styrker. Vi er «hands on», og fordelen er at kundene treffer de samme menneskene hver gang. Det skaper tillit, sier Nicolas Wærenskjold, salgssjef i Proterm.

Selskapet er sentralt godkjent med tiltaksklasse 3 for ventilasjon og klimainstallasjoner og for varme- og kuldeinstallasjoner, og er i tillegg F-gass sertifisert med F-gass sertifiserte ansatte. Selskapet har bred erfaring med totalrehabiliteringer, leietakertilpasninger og utskifting av diverse anlegg innen de fleste segmenter i det profesjonelle markedet. Selskapet har også egen serviceavdeling som vedlikeholder ventilasjons- og kjøleteknisk utstyr.

Han forteller om en virksomhet med bred teoretisk og praktisk kompetanse på ventilasjonsfaget.

– Siden vi både har sivilingeniører med teoretisk kompetanse og fagfolk med praktisk kompetanse kan vi finne frem til, og levere gode løsninger uten eksterne rådgivere. Vi vet at teorien ofte er annerledes enn de reelle forholdene på bygget, og er derfor opptatt av å finne gode gjennomarbeidete løsninger som også fungerer godt i drift.

– Med tiltaksklasse 3 på prosjekterende og utførende for ventilasjon, varme og kjøling kan vi levere det aller meste. Avhengig av størrelsen på prosjektet bruker vi også partnere på detaljprosjektering, sier Wærenskjold

Han peker på stor variasjon blant kundene og løsningene som leveres.

– Vi har bygd ventilasjonsanlegg for bensinstasjoner i snart 40 år og mener vi er best på det i Norge. Vi jobber også mye med næringsbygg hvor vi leverer til industri, kontor, idrettsarenaer, treningssentre og medisinprodusenter. Det sier seg selv at det krever et helt annet anlegg og løsning om man skal produsere medisiner eller om man skal ventilere en bensinstasjon. 

– Vi leverer anlegg til veldig mange bransjer og jobber i utgangspunktet for alle private byggherrer og mellomstore entreprenører som har samme filosofi som oss, sier han.

Wærenskjold forteller at de fleste næringsbygg i dag er tuftet på elektriske innsatsfaktorer for oppvarming. 

– Siden strøm historisk har vært billig i Norge, har mange bygg panelovner, elektriske varmebatterier og ventilasjonsaggregater. Noen eldre bygg har vannbåren varme og har da energifleksible systemer som er et krav i næringsbygg i dag. Flere er disse er kun tilkoblet fjernvarmeveksler, og man ender da med en like høy energiregning for oppvarming som om bygget kun var varmet opp med elektriske panelovner. 

– Skal man erstatte komponenter i et eksisterende system er det viktig å se på vanntemperaturene som går i systemene i dag, spesielt der det er biokjeler eller oljefyr. Etablerer man nytt har man mer fleksibilitet. Riktig kombinasjon av varmepumpeløsninger, el-kjele, fjernvarme, energibrønner og annet for tilstrekkelig energidekning er derfor viktig kunnskap.

– Vi jobber mye med rehabilitering av bygårder, utskiftning av ventilasjonsaggregater og leietakertilpasninger. Om det ikke er en totalrehabilitering av bygget handler det om å finne hva som passer best. Vi bruker ofte ventilasjonsaggregater med integrerte varmepumper og mener dette er en svært god og energieffektiv måte å ventilere bygget på. Spesielt i de tilfellene der man ikke har energifleksible systemer fra før av bør dette være en del av vurderingen. IV Produkt oppleves som veldig gode på teknologi, kvalitet og leveranse, samtidig som de også har noen av de mest energieffektive aggregatene for inneklima i næringsbygg, sier han.

Wærenskjold forteller at selskapet har utviklet seg i retning av flere totaltekniske prosjekter, og ikke bare ventilasjonsleveranser. 

– Vi jobber også mye med totaltekniske energioppgraderinger hvor vi bytter ut varmepumper, kjølemaskiner, og bygger om vifter og ventilasjonsanlegg. Da er det ikke bare ventilasjon, men også rør, elektro, automatikk, riving og bygging. Kundene setter pris på at vi hjelper med å sy sammen slike prosjekter. Tradisjonelt benytter de private byggherrene seg av en totalentreprenør som har med seg . underleverandører på de ulike fagene. Men i en totalteknisk oppgradering er det ofte lite bygningstekniske arbeider, så totalentreprenørene har ikke nødvendigvis de samme forutsetningene for å løse slike oppgaver.

– Det handler om å finne den beste løsningen med tanke på energi. Da må vi hente inn informasjon for å kunne gjøre energiberegninger og simuleringer. I noen prosjekter samarbeider vi med spesialisert energirådgivere, blant annet SustEVO.

– Samtidig vet vi at mange energirådgivere bare er teoretikere. De gjør ofte en energikartlegging og foreslår nye vinduer, nytt tak og luft-til-vann varmepumpe for å få støtte fra Enova. Men om eksisterende innsatsfaktoren er en oljekjel og man bytter til «luft-til-vann»-varmepumper vil man få problemer ute i systemet fordi for eksempel vannbatteriene i ventilasjonsaggregatene er for små og dimensjonert for høy vanntemperatur. Det handler derfor om å finne optimale løsninger for hvert enkelt bygg, sier han.

Han forteller at byggherre naturligvis er opptatt av å tjene penger, og at det handler om å rangere hvilke tiltak som betaler seg raskt ned.

– Vi jobber med å finne løsninger som gir lavere driftskostnader og samtidig er bra for leietaker som får lavere netto husleie. Det handler om å synliggjøre verdiskapningen med tekniske løsninger som sparer energi og gir høyere fortjeneste.

– I dag kan man få inntil 30 prosent Enova-støtte for energieffektivisering. Enova er knyttet opp mot Energimerkeforskriften. I mitt hode blir det da veldig enkelt å begynne med energikartlegging for å få et rammeverk for hvilke tiltak man kan begynne med. I dag er det en konkurranse om Enova-støtte og prosjektene må dokumentere hvor mye de teoretisk kan spare i kWh per kvadratmeter. Det er nå blitt tøff konkurranse om støttekronene, så byggherre bør jobbe med de som kan skrive søknader som utløser støtte. Det er liten tvil om at programmet bør utvides og rulles videre de neste årene om man skal være i nærheten av å nå landets klimamål.

– Fordi Enova er knyttet opp mot Energimerkeforskriften, er vårt inntrykk at fokuset i Norge fremover vil være rettet mot hvilke energikarakterer næringsbygg har/kan få, fremfor BREEAM-kategori og sertifisering. BREEAM-sertifisering kan være en fordel hvis ambisjonen er å tiltrekke seg utenlandske kjøpere, men i all hovedsak er det energikarakteren på bygget som er viktig i det norske markedet.

– Energieffektive løsninger kommer til å påvirke byggherrer fremover ved gjennomføringen av det grønne skiftet. Europeiske myndigheter legger føringer for finansiering av eiendom og eiendomsselskaper som er tett knyttet til hvor energieffektive de er. Regningen for å ikke henge med på endringene kan bli kjempehøy, og man risikerer å miste både finansiering og leietakere, avslutter Wærenskjold.