Energieffektivisering er i henhold til Store norske leksikon prinsippet om å oppnå likeverdig energiytelse og komfort ved å velge løsninger som forbruker mindre energi. Typiske tiltak vil være etterisolering av vegger, bytte til lavenergivinduer, bruk av LED-pærer eller installere varmegjenvinning av ventilasjonsluft.
Varmepumper vil strengt tatt ikke regnes som energieffektivisering siden varmemengden som må tilføres de oppvarmede rommene for å holde ønsket innetemperatur er like stor, selv om mesteparten av denne varmen kommer fra omgivelsene.
Det samme gjelder for andre energikilder som bioenergi eller spillvarme. Når man bytter ut en energikilde med en annen så brukes vanligvis begrepet energiomlegging.
På 70-tallet ble begrepet energiøkonomisering eller ENØK benyttet som et dekkende begrep for alle energitiltak. ENØK er nok for mange forbundet med sparepærer og sparedusjer, men begrepet bør fortsatt kunne benyttes som et samlebegrep for alle typer energitiltak innenfor bygg, anlegg og industri. I den politiske debatten som pågår i dag om hvordan Norge skal løse fremtidens utfordringer i energisystemet så brukes energieffektivisering som et dekkende begrep for alle tiltak som reduserer strømbruken i norske bygg.
Hvorfor energieffektivisere?
Det norske energisystemet skiller seg ut fra energisystemene i våre naboland ved at en stor del av den stasjonære energibruken er basert på elektrisk kraft, der tyskerne varmer opp hjemmene sine med gass og danskene med fjernvarme, bruker vi direktevirkende elektrisitet i panelovner og varmekabler. Energikrisen som hang over Europa vinteren 22/23 var for Norge i mindre grad en energikrise, men derimot en strømpriskrise. Prisen på den ene energikilden vi kan bruke til oppvarming steg til nye høyder og avisene fulgte spotprisen fra time til time.
- Vi ser nå at kraftproduksjonen vår i tørre år ikke lenger strekker til, og at vi ikke alltid kan stole på at våre naboer har nok overskuddskapasitet til å dekke opp for kraftproduksjonsunderskudd i Norge. Samtidig pågår en elektrifisering av en rekke sektorer hvor vi tidligere har benyttet fossil energi som transport og industri. Det etableres også ny industri i Norge basert på historisk lave kraftpriser og fornybar kraftproduksjon, Espen Rønning, fagsjef i VKE.
Etablering av ny kraftproduksjon har også vært krevende de siste årene. Planer om ny vindkraft utløser protester fra hytteeiere og reindriftsnæringen, de fleste urørte vassdragene er vernet og vindkraft til havs er fremdeles veldig kostbart. Det aller letteste og nesten helt konfliktfrie tiltaket er rett og slett å benytte mindre elektrisk kraft ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak og ved energiomlegging. I tillegg kan man også få etablert lokal energiproduksjon som solceller på tak.
Kraftløftet
På Arendalsuka i starten av august presenterte NHO, sammen med LO og Olje- og energidepartementet (OED), et samarbeid om tiltak, mobilisering og nye grep som skal sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser. I løpet av høsten 2023 skal NHO og LO sammen legge frem sine anbefalinger for en strategi for å nå dette målet. Strategien skal anbefale tiltak for å realisere så mye som mulig av potensialet for energieffektivisering i husholdninger, næringsbygg, industrien og resten av økonomien, basert på energikommisjonens anbefalinger.
– Takket være hardt arbeid og god lobbyvirksomhet fra Byggenæringens Landsforening (BNL) har NHO og LO tatt inn over seg viktigheten av energieffektivisering for kraftsystemet, forteller fagsjefen i VKE. VKE har også vært med på arbeidet med å se på potensialet for varmepumper og har anbefalt tiltak for en økt satsning på varmepumper.
Arbeidet med NHOs og LOs anbefalinger pågår og vil overleveres til OED i løpet av høsten.
Klimapartnerskap
Regjeringen utlyste i vår et ønske om å inngå klimapartnerskap med prosessindustrien, maritim næring, og bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Klimapartnerskapet for byggenæringen involverer hele næringen, men ledes av direktorat for byggkvalitet (DiBK), BNL og Fellesforbundet.
Klimapartnerskapet skal se på alle fasetter av byggenæringen og vurdere hvordan man kan redusere klimagassutslipp fra både anleggs-, byggings- og driftsfase.
Energieffektiviseringstiltak for bygg er en viktig del av dette samarbeidet, men også en litt vanskelig sak å vurdere. Hovedproblemet ligger i hvordan man skal vekte CO2-utslipp i forbindelsen med bruk av elektrisitet, spesielt siden man historisk har vurdert bruk av elektrisitet til oppvarming som fornybart. Ved å bygge energieffektive bygg og gjøre energieffektiviseringstiltak på eksisterende bygg frigjør man elektrisk kraft til andre formål, f.eks. elektrifisering av transport og industri.
Arbeidet i klimapartnerskapet løper gjennom høsten og målet er at man skal ende opp med konkrete tiltak og virkemidler som kan brukes for å gjøre byggenæringene mindre klimaintensiv.
Dette er viktig for bransjen
– For VKE og næringen vi representerer er arbeidet med energieffektivisering og energiomlegging helt essensielt, sier Thor Lexow, adm.dir i VKE, våre medlemsbedrifter leverer anlegg som reduserer bruken av energi og elektrisk kraft i norske bygg. Vi sitter med løsningene som myndighetene etterlyser.
Det aller viktigste er at bygg leveres med løsninger som gir en varig reduksjon i bruken av elektrisk kraft. Man kan ikke gå på akkord med inneklima og komfort, da vil man bare oppleve at det må gjøres tiltak i etterkant for å få den kvaliteten på inneklimaet man forventer i et moderne bygg. Å gjøre tiltak i etterkant fremfor å gjøre det riktig med en gang er både dyrere og vil ofte redusere energiytelsen til bygget.
