Enova får tydeligere mandat og sterkere verktøy i klimakampen

– Den nye styringsavtalen gir retning for Enovas arbeid de neste fire årene. Vi skal legge vekt på utslippskutt frem mot 2030, samtidig som vi støtter teknologiutvikling og markedsendringer som blir et springbrett mot 2050. Enova skal også dele mer av vår innsikt i markedet og bidra til en kunnskapsbasert klimadebatt, sier Vibeke Askeland, rådgiver tjenesteyting og sluttbruk i Enova.

Som rådgiver jobber hun med saksbehandling og prosjektoppfølging knyttet til Enovas virkemidler rettet mot bygg- og boligmarkedet. Det innebærer blant annet vurdering av søknader, dialog med aktører i markedet og videreutvikling av støtteordninger som skal bidra til energi- og klimaomstilling.

Samtidig som Enova får et tydeligere mandat skal en nye energimerkeordningen tre i kraft 1. januar 2026. 

– Den største endringen er at oppvarmingskarakteren fjernes, og energibærerens betydning tas inn i en samlet energikarakter. Dette skal gi et mer helhetlig bilde av byggets energiytelse og premiere energieffektivisering og avlasting av kraftsystemet. Endringen skal også gjøre energimerket enklere å forstå og mer relevant for både forbrukere og næringslivet.

Se regjeringens pressemelding 2. mars i forbindelse med endringer i energimerkeforskriften.

I den nye ordningen vektes energibærerne slik:

• Elektrisitet: 1
• Fjernvarme, fjernkjøling og biobrensel: 0,45
• Øvrige energibærere: 1
• Eksportert energi: 0

Dette betyr at bruk av fjernvarme og biobrensel vil gi bedre energikarakter enn tidligere 

Som en del av den strategien tilbyr Enova støtte til energikartlegging i yrkesbygg og industri. 

– Kartleggingen skal gi en grundig oversikt over energibruk og forbedringspotensial, og danne grunnlag for investeringsbeslutninger. Det gis også støtte til investeringer i tiltak som forbedrer energitilstand i yrkesbygg eller øker fleksibiliteten i energisystemet, sier hun.

Askeland forteller at stadig flere er interessert i støtte til å planlegge bygg som tar hensyn til ombruk og fleksibilitet.

– Enova tilbyr støtte til prosjekter som planlegger å bruke brukte komponenter, ombruke hele bygg eller bygge for fleksibilitet og flerbruk. Med flerbruk menes bygg som er tilrettelagt for å kunne brukes til ulike formål over tid, eksempelvis et kontorbygg som senere kan tilpasses til undervisning eller bolig. Målet er å redusere klimagassutslipp og behovet for nye råvarer, og samtidig legge til rette for mer sirkulære og arealeffektive løsninger.

Hvilke trender ser dere i søknadene?

– Vi ser at stadig flere søker støtte til både energieffektivisering, ombruk og fleksibilitet. Det er også en tydelig utvikling mot mer helhetlige prosjekter der det ikke bare handler om å bruke mindre energi, men også om å velge riktige materialer og hvordan bygget kan brukes i fremtiden. Det er en utvikling vi ser positivt på, avslutter Askeland.