– Årets konferanse ønsker å belyse potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. I stedet for bare å etablere mer fornybar kraft som ikke blir tilgjengelig før om mange år, bør vi frigjøre kapasitet og energi som allerede ligger i nettet. Energieffektivisering er som et «kinderegg», siden man får lavere strømregning, bedre bygg, flere arbeidsplasser og bidrar til å nå klimamålene. Vi mener at energieffektivisering fortsatt er et under-kommunisert tema og at det er uforståelig at det ikke står høyere på den politiske agendaen, sier Knut Skogstad.

Etterlyser bedre rammevilkår og flere insentiver

Skogstad mener markedet for energieffektivisering trenger bedre rammevilkår for å nå klimamålene.

– Vi kan nå Stortingets vedtatte mål om å spare 10 TWh innen 2030 om markedet blir stimulert, men det krever politiske vilje og bedre rammevilkår. Myndighetene har mange virkemidler, eksempelvis økt og bredere ENOVA-støtte, reduserte skatter og avgifter eller ROT-avdrag som svenskene har. Vi mener det er bedre å bevilge offentlige midler til energieffektivisering enn å pøse de ut på strømstøtte, som indirekte er subsidiering av strømsløsing. 

– Bruker man virkemidlene annerledes, får man også andre resultater. Guro Hauge i Byggenæringen sier at folk er mer opptatt av strømregningen enn strømprisen, og at det er forskjell på å redusere forbruket og å subsidiere strømprisen.

Han forteller at med dagens energisituasjon vil det bli underskudd på kraft i fremtiden. 

– En av løsningen på et fremtidig kraftunderskudd er å effektivisere energibruken, men da må vi forstå hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi trenger flere insentiver som gjør at samfunnet kan tjene på energieffektivisering og da blir virkemiddelapparatet spesielt viktig. Vi mener eksempelvis at tradisjonelle ENØK-tiltak som er samfunnsnyttige bør støttes og at Norgespris vil stikke kjepper i hjulene på normale markedsmekanismer.

– Om ENOVA gir like mye støtte til å kjøpe en elektrisk motorsykkel som man får til å halvere energiforbruket i boligen bør man tenke gjennom hvordan virkemidlene kan skaleres og faktisk virker. Teknologien finnes, men vi må skalere bruken i samfunnet. Nå virker det som om den politiske viljen går for å subsidiere strømforbruket, i stedet for å redusere det. 

– Staten har eksempelvis brukt omtrent 60 milliarder på strømstøtte så langt, noe som er 18 ganger mer enn det som er brukt på energieffektivisering. En ting er sosialstøtte til strøm for de som trenger det, en annen ting er å redusere forbruket ellers i samfunnet, sier Skogstad.

Må tenke helhetlig

Thor Lexow, administrerende direktør i VKE, ser at det fortsatt mangler helhetlig kompetanse på energieffektivisering.

– Energieffektivisering må aldri gå på bekostning av inneklima og folkehelse. Det er dessverre fortsatt for lite helhetlig kompetanse i markedet. Flere medlemmer jobber med oppgraderinger av boliger og ser at mange prioriterer nytt kjøkken, parkett og bytting av vinduer, men glemmer ventilasjon. Konsekvensen er dårlig inneklima og fuktskader. Dette viser at den generelle kompetansen på inneklima og energieffektivisering er for lav.

– Bakgrunnen for at vi bruker energi i bygninger er hovedsakelig for komfort i form av inneklima og varmtvann, men da må man også ha forståelse for helheten av bygningen. Et gammeldags og misforstått energisparingstiltak er å tette igjen hus uten å tenke på ventilasjon. Samtidig er det som ligger i læreplanen for dagens fagarbeider veldig bra, men det er fortsatt store forskjeller på kompetansen ute i markedet og viktig å benytte fagfolk.

Han forteller at medlemmene har mange gode løsninger for rehabilitering av bygg, men at energieffektivitet også handler om driften av byggene.

– VKE er en bransjeforening, men medlemmene er en del av en lang verdikjede og det handler om å bygge kompetanse i hele bransjen. Samtidig kreves det at byggene og anleggene skal stå lengre, og da må man også ta hensyn til hvordan bygget skal driftes. Effektiv drift gir lavere strømregning, uavhengig av strømpris, sier Lexow.

Mener Norgespris svekker markedsmekanismer

Lexow mener innføringen av Norgespris vil svekke insentivene og markedsmekanismene for energieffektivisering.

– Vi mener det å introdusere Norgespris er som å stikke kjepper i hjulene for sunne markedsmekanismer som driver investeringer i Enøk-tiltak. Gode energiløsninger som tidligere var lønnsomme blir ikke det med subsidiert strøm. Det er heller ikke samfunnsøkonomisk fornuftig at Enøk-tiltak ikke blir lønnsomt. Da er vi på ville veier på lang sikt.

– Vi mener også at Norgespris vil føre til at man ikke får redusert behovet i områder hvor det er allerede er effektbegrensninger. Motivasjonen for å redusere effekttopper vil forsvinne og investeringer i styringssystemer og løsninger for å redusere energibruken vil lide under Norgespris.

Han forteller at alle politiske partier konkurrere om å tilby billig strøm, men glemmer å fortelle at noen må betale regningen.

– Med Norgespris vil industrien betale høyere strømpris og staten må investere i utbygging av mer kraftproduksjon, som ofte kommer i konflikt med andre miljøhensyn. Det er også lange tidshorisonter på utbygging av fornybar kraft og vi må ha en plan for hva vi gjør i mellomtiden. Om man senker prisene og øker forbruket må vi som skattebetalere betale for dette senere. AS Norge tjener ikke på Norgespris, og om man skal gi folk lavere strømregninger må man tenke annerledes.

– Det er enkelt å redusere det som er igjen av målet på 10 TWh innen 2030. Det krever investeringer i Enøk-tiltak, og ikke bare i fornybar kraft som tar lang tid å realisere. Hvorfor ikke politikeren setter energieffektivisering høyere på dagsorden er uforståelig, avslutter Lexow.