Omstilling til lavutslipps-samfunnet - nødvendige bidrag fra ventilasjons-bransjen

Det begynner å gå opp for stadig flere hvilken retning vi vil se på utviklingen, og mange temaer under festivalen hadde på ulikt vis forankring i klimautvalgets rapport som ble lansert i høst. Det handler mye om de store driverne, og hvor vi per i dag har de største klimagassutslippene. Det ble snakket mye om utfasingsdilemmaet; når klarer vi å «slutte» med olje og gass, og når har fornybar energi tatt over markedet? Det handler om politikken som føres, om klimaledelse, om energieffektivisering, og at det skiftet vi står i vil kreve modige politikere, så vel som ledere i næringslivet. Akademia har gitt oss fakta, og langt på vei løsninger, og nå er det opp til oss å iverksette. Med gode og forutsigbare rammevilkår er det enklere å utvikle strategier, og gjennomføre på mål og handlinger. Det gjelder for hele næringslivet, også oss i ventilasjonsbransjen. 

Festivalen har så langt ikke et eget program for BAE- næringen, men mange områder grenser likevel innom våre fag, tenker da på temaer som klimatilpasning, overgang til fornybar energi, grønt skifte parallelt med et teknologiskift, farten på sirkulær økonomien, vårt forbruk parallelt med opprettholdelse av livskvalitet og velstand. Det ble snakket mye også om klimapsykologi og kommunikasjon, det er viktig at vi får med oss flest mulig på den nødvendige omstillingen uten altfor stor motstand. Med motstand, mister vi fart. Og fart trenger vi skal vi klare å kutte klimagasser ihht. målsetninger mot 2030/ 50. (Til 2030 skal vi kutte klimagasser med ca. 50 % sammenlignet med 1990, og i 2050 skal vi være et nullutslippssamfunn).

Norge har i lov om klimamål (klimaloven) lovfestet ett mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Parisavtalen oppfordrer alle land til å utvikle langsiktige lavutslippsstrategier, og rapporten som er tilgjengelig for alle skisserer fire hovedtrekk ved lavutslippssamfunnet i 2050:

-    Lavutslippssamfunnet er et samfunn med lave utslipp i alle sektorer
-    Areal, skog og ressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte som legger til rette for høyt opptak og lave utslipp. Våre areal lagrer karbon og forsyner oss       med materialer, mat og energi
-    Et grønt næringsliv med lave utslipp av klimagasser
-    Byer og lokalsamfunn legger til rette for lave klimagassutslipp og gode livsvilkår for innbyggerne

Artikkelen fortsetter under bildet:

Disse hovedtrekkene gir retning også for vår bransje, men det er fortsatt opp til oss hvilken rolle vi vil ta. Vil vi lede an, eller vil vi dilte etter? Så hva betyr egentlig rapporten for oss? Ingen sektorer kommer unna, og vi er avhengig alle bransjer og hele næringslivet må bidra til å kutte klimagassutslipp. Resultatet vi oppnår i 2050 er avhengig hva vi gjør i dag. Det er ikke tilstrekkelig å starte arbeidet i 2030, i så fall vil vi heller aldri nå målene i 2050. Arbeidet må starte nå, med første store milepæl i 2030. Størstedelen av norske utslipp kommer som vi vet fra olje- og gassutvinning, og fra industri, etterfulgt av veitrafikk og annen transport, jordbruk og avfall, men heller ikke vår bransje er uten betydning. 

Energieffektivisering har vært på ventilasjonsbransjens agenda lenge, men har først ved høyere energipriser den siste tiden fått større oppmerksomhet. Rapporten er tydelig på behovet for å starte arbeidet med å fase ut olje og gass, og det handler både om rammevilkår og forutsigbarhet. Omstillingen til et lavutslippssamfunn må bygges på at eksisterende utslipp skal fjernes eller reduseres kraftig gjennom redusert aktivitetsnivå, endret adferd og bruk av nullutslippsteknologi. (omtalt som uff; unngå, flytt eller forbedre) Gjennom de høye energiprisene har flere forsøkt å energieffektivisere gjennom å justere ned temperaturen, det er nok mulig privat, men i næringsbygg har det vist seg at lavere temperaturer kan redusere ytelsen og gi et dårlig inneklima for noen. Med de høye prisene går det ikke lenger an å drive energiledelse på ur, men en mye tettere overvåking er nødvendig. Behovsstyring og mulig kutt i luftmengder, blir aktualisert i denne debatten ved siden av behovet for å redusere materialressurser gjennom sirkulær økonomi. Forskningsprosjektet Grønn VVS i regi av Forskningsrådet, har som mål å finne måter å designe og bygge VVS- installasjoner som skal halvere klimagassutslippene innen 2025, altså hjelpe oss til å bli en del av løsningen, og ikke problemet. Slik initiativer fra vår bransje er velkomne. 

All økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og økonomien må bli mer sirkulær. Løsninger som reduserer bruken av knappe ressurser som kraft, areal og mineraler og metaller prioriteres. Det må innføres sterkere virkemidler for energieffektivisering samtidig som produksjon av fornybar energi økes for å ha tilgang på tilstrekkelig energi til å erstatte fossil energi. Lave energipriser bør ikke settes som hovedmål for energipolitikken. Energiprisene må reflektere samfunnets kostnader ved å skaffe ny kraft tilveie. Tiltak som reduserer etterspørsel etter transport prioriteres, både når det gjelder transport av varer og av personer. Virkemidler kombineres for å gi rask omstilling og økt oppslutning om klimapolitikken. Nylig lanserte Regjeringen en ny handlingsplan for sirkulær økonomi, også denne gangen blir den angrepet for å være for lite konkret. Vi skal fortsatt vurdere å handle, istedenfor å sette krav om direkte handling.

Juridiske virkemidler som krav, påbud og forbud i større grad tas i bruk, og at et løpende vurderes om det er hensiktsmessig å varsle fremtidig forbud av utslipp fra ulike kilder. Lovverket prioriterer klimahensyn gjennom krav om å vurdere klimaeffekt eller vektlegge klimahensyn. Det må alltid vurderes om andre virkemidler som offentlige anskaffelser og pedagogiske virkemidler kan være effektive. Kommunene får et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og staten må legge til rette for at kommuner kan føre en ambisiøs klimapolitikk. 01.01.24 innførte Regjeringen krav om 30 % vekting på miljø i offentlige anskaffelser, ikke mange dager på nyåret så jeg første forespørsel fra Oslo kommune hvor de avvek fra dette kravet med sin alternative tolkning av kravet.

En så omfattende omstilling som klimamålene forutsetter, kan forstås og analyseres på mange måter og med mange ulike viklinger. Det betyr at mange ulike fagdisipliner kan bidra med nyttige innfallsvinkler til hvordan omstillingen best kan gjennomføres. Selv viser jeg ofte til veikartet for smart omstilling som del av rapporten «grønn konkurransekraft» som kom for en del år siden. Skal vi lykkes med omstilling, må vi omprioritere tiden vår, gjerne at vi bruker 70 % av tiden vår på kjente oppgaver (drift), 20 % på utvikling og 10 % på innovasjon. Innovasjon må skje overalt, ikke bare gjennom prosjektene. Det vi skaper nytt må baseres på en bærekraftig forretningsmodell, også må vi samarbeide tverrsektorielt. Klima- og naturutfordringene er sammensatte, og vi trenger derfor også sammensatt kompetanse for å løse utfordringene.

Gjennom EØS- avtalen, og fordi EU er vår viktigste handelspartner, vil «Europas grønne giv» påvirke den grønne omstillingen. Pågående regelverksutvikling i EU vil også få følger for rammene for Norges klimapolitikk. Så langt har Norge kuttet utslipp ved kjøp av kvoter utenfor Norge, dette er noe som ikke kan fortsette. Vi skal kutte utslipp hjemme parallelt med fortsatt bidrag ute.

Langsiktig vekst og omstillingsevne forutsetter gode, generelle rammevilkår for næringslivet. Høy grad av konkurranse og forutsigbare rammevilkår er ikke minst viktig for grønn teknologiutvikling. Rammevilkårene for en omstilling til lavutslippssamfunnet må baseres på best tilgjengelig kunnskap. Denne kunnskapen er i stadig utvikling. Et godt kunnskapsgrunnlag er ikke bare viktig for politikken skal gjennomføres på en så effektiv måte som mulig, men vil også tjene til å redusere usikkerhet, samt sette oss i stand til å gjennomføre omstilling frem mot et lavutslippssamfunn samtidig som vi håndterer klimarisiko.