Trygge forhold for unike tegninger

Det er nesten bare et beskjedent riksvåpen på veggen som avslører hvem som holder til i det gamle trelast-lageret i Schweigaardsgate; den unike jugend-fasaden er fredet. Såpass må det nesten være hos Riksantikvaren, som tross alt har ansvar for å forvalte nasjonens kulturminner.

På innsiden av de mørke tredørene er det ikke lenger 1900-tallets estetikk som rår; her er lokalene lyse, moderne og godt klimatiserte. Ikke minst gjelder det løsningene for et fjernarkiv og et fotoarkiv, nennsomt løst av Klimateknikk Oslo. 

Saken fortsetter under bildet:

Riksantikvaren har både en stor samling fotografier og en samling lysbilder, som har fått et eget arkivrom. 

– Det fungerer kjempeflott, fastslår Mona Mårnes nede i arkivet i kjelleren. Det kalles fjernarkiv fordi arkivmaterialet ikke brukes daglig. Mårnes er seniorrådgiver ved Seksjon for foto, arkiv og bibliotek, og kjenner derfor forholdene bokstavelig talt på kroppen.

– Når jeg jobbet lenge i fjernarkivet der vi holdt til før, ble jeg alltid forkjølet. Det var altfor mye ventilasjon; det blåste kald luft uansett hvor du gikk. Her er det veldig behagelig, understreker hun. Riksantikvaren flyttet inn i det gamle trelastlageret ved årsskiftet 2024-2025. 

Saken fortsetter under bildet:

Et stabilt inneklima er avgjørende for alt som oppbevares i arkivene, noe Mårnes også kjenner på i hverdagen.

– Vi merker på materialet at forholdene er mye bedre her. Det forrige stedet hadde vi problemer med at ventilasjonsanlegget gikk om sommeren. Da så vi at det ble fuktig med en gang. Og det merket vi på papiret, at det rett og slett ble fuktig, forklarer hun.

Ustabile forhold går ikke for innholdet i arkivene, som gamle tegninger, fotografier og en del lysbilder som oppbevares i et eget arkivrom.

Saken fortsetter under bildet:

– Vi har noen gamle tegninger som er helt unike, forteller Mårnes. Hun opplyser at RIksantikvarens tegningsarkiv er med i Norges dokumentarv, den nasjonale utgaven av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World).

Knut Bergersen i Klimateknikk Oslo. Både befuktere og avfuktere er installert for å sikre optimale og stabile forhold i de to arkivene. De har hvert sitt anlegg fordi krav til temperatur og luftfuktighet er litt forskjellig, men anleggene er like bortsett fra størrelse.

Begge arkivarealene klimatiseres med mye omluft. Basert på fuktighetsnivået blir brukt luft enten befuktet, avfuktet eller ikke behandlet før den sendes inn igjen, iblandet en liten andel friskluft. (om lag 15 til 20 %)

– Arkivmaterialet er ferdig utluftet, og det er ikke noe personbelastning i slike arealer. Så man trenger veldig lite friskluft, poengterer Knut Bergersen i Klimateknikk Oslo. 

Saken fortsetter under bildet:

Driftsdata sendes opp til SD-anlegget, og ble logget fra dag 1. 

– Dette har gått veldig bra;  det fungerer som forventet. Jeg får høre det med en gang hvis det er noe, poengterer driftsansvarlig Erik Pagander.