Men ombruk er bare en av mange klimatiltak som fyller hverdagen til ansatte i GK.

– De siste årene har vi sett en konkretisering av bærekraftstrategier. Tidligere var det svulstige ord på et høyt nivå, men nå ser vi at det kommer nærmere det håndverkerne forholder seg til. Det er alt fra hvilken bil man kjører, hvilke løsninger som blir installert, til hvilket energi- og vannforbruk løsningene har i bruksfasen. Det er rett og slett flere som er med i en meningsfylt dialog. Det er klart strategiarbeid også er viktig, men nå er den faktiske gjennomføringen av tiltak mer i fokus. Det er gledelig å se, fordi det begynner å haste det med tanke på klimamålene for 2030 og 2050, sier Karina Nilsen, bærekraftsansvarlig i GK.

Selskapet har omtrent 3000 ansatte fordelt på rundt 80 kontorer i Norge, Sverige og Danmark og omsatte for over 6 milliarder i 2022. Totalt hadde GK en samlet ordrereserve per 31. mars 2023 på 3 655 millioner kroner, opp nesten 14 prosent fra årsskiftet. Økt interesse for energieffektivisering og bærekraftig rehabilitering er noe av forklaringen på veksten.

Ser på både direkte utslipp, energieffektivitet og indirekte utslipp

GHG-protokollen er den mest anerkjente standarden for klimaregnskap i dag. Protokollen operere med Scope 1, 2 og 3, hvor Scope 1 er direkte utslipp, Scope 2 er strømforbruk og Scope 3 er indirekte utslipp. 

– Om du ser på Scope 1, så ser vi at både små og store aktører forstår at det hjelper å kjøre elektriske kjøretøy, og at fossilfri transport blir satt som kontrakts- og anbudskrav. Vi ser også at mange tenker nytt om mobilitet generelt. Det handler blant annet om at man reiser til rett sted til rett tid, og at man bruker digitale verktøy for å planlegge prosjektene. I tillegg ser vi at man i større grad planlegger utbygging i nærheten av kollektive knutepunkt. Dette er synlige tiltak som er hyggelig å se bli gjennomført.

– Det siste året gikk utslippene i Scope 1 opp igjen hos oss etter en nedgang under pandemien. Det viser hvor mye bilkjøring utgjør og at det blir viktig å holde utskiftingstakten på bilparken oppe. For oss er klimabudsjett et viktig verktøy for å kunne måle egne utslipp, på samme måte som vi måler mot økonomiske budsjetter. Med et klimabudsjett har vi noe konkret å forholde oss til slik at vi kan halvere utslippene innen 2030. Vi får stadig flere verktøy for å kunne måle og styre reduksjonen av utslippene, men det er ikke målingen i seg selv som er viktigst. Det som har verdi, er at vi faktisk gjør noe. Vi har derfor brukt mye tid på å forankre klimamålene i organisasjonen for å kunne samle relevante data. Det er først med gode data at vi ser om vi gjør nok for å nå målene.

Hun tror høy strømpris er en viktig årsak til økt interesse for energieffektive løsninger.

– Om du ser på Scope 2 er det strømprisøkningen som har gjort at folk er interessert i å spare strøm, og kanskje ikke så mye på grunn av klimagassutslipp. Det er kjærkomment for oss som jobber med energieffektivitet, selv om mange skulle ønske strømprisene ikke var så høye. Uansett har mange fått øynene opp for at strøm er en dyrebar ressurs og en høyverdig energibærer som skal brukes med omhu. Om det er noe godt som har kommet ut av høye strømpriser, er det at både bedrifter og private tenker langsiktig for å forbedre energieffektiviteten, sier hun.

Scope 3: Bygger verdikjede for den sirkulære økonomien

Nilsen forteller at selskapet har lang erfaring med ombruk og gjenbruk i ulike prosjekter, tiltak som sorteres under Scope 3. 

– Som deltaker i forskningsprosjektet Grønn VVS har vi hatt mulighet til å jobbe sammen med andre for å høste kunnskap og erfaringer om ombruk. Nå kan vi eksempelvis se hvor det lønner seg med ombruk, både med tanke på økonomi og klimagassutslipp. Selv om det er viktig å jobbe med ombruk nå, er lang levetid og kvalitet på produktene like viktig for den sirkulære økonomien på sikt. 

Hun peker på flere viktige drivere og forutsetninger for utviklingen av den sirkulære økonomien.

– For oss er ombruk først og fremst et ledd i å redusere klimagassutslippene. Vi ser at lovkravet om ombrukskartlegging har vært viktig for kundenes interesse, men for oss er det minst like viktig at leverandørene blir en del av arbeidet. Vi ønsker ikke å jakte på Finn.no eller på donorbygg for å finne ombruksprodukter, men ønsker heller å kunne kjøpe ombrukte og kvalitetssikrede produkter direkte fra leverandørene og grossistene. For å få til dette må vi være med på å bygge en verdikjede for den sirkulære økonomien. 

– Vi følger derfor nøye med på næringsklyngen PropTech Innovation i Bergen som blant annet ser på ombruk av ventilasjonskanaler. Vi har også egen dialog med grossistene om ombruk for å bygge sirkulære verdikjeder. Det handler om at leverandørene må ta produktene tilbake etter forventet levetid. Da får produsentene incentiver for å lage produkter med lengre levetid og høyere kvalitet, noe som både er risikoreduserende og mer bærekraftig på sikt, sier hun.

Økende interesse

Nilsen forteller at stadig flere aktører begynner å forholde seg til den sirkulære økonomien. 

– Siden vi bruker materialer som har relativt store klimagassutslipp når man tar de ut første gang, vil en verdikjede for ombruk være svært positivt for oss. I det man begynner å se nærmere på ombruk begynner stadig flere å se fordelene med å gjøre en innsats nå. Det handler blant annet om å kartlegge hvilke produkter som egner seg for ombruk. 

– En ting er ventilasjonskanaler som ikke innebærer stor risiko ved ombruk, men på VVS må man ha gode ordninger for å håndtere risiko. Alle vet man ikke kan gå på akkord med kvalitet og sikkerhet og VVS-bransjen har skjønt at man må møte risikoen, i stedet for å unngå temaet. Det ligger også et stort ansvar med tanke på veiledning av entreprenører og byggherrer som ønsker å drive med ombruk. Det viktigste er at ombruk ikke får dårlig rykte fordi man bruker produkter som burde vært kjøpt nye.

– Det er lett for en kunde å si at de ønsker en ombruksgrad på en bestemt prosent i et prosjekt, men da er viktig å ha samtaler slik at det settes realistiske mål med tanke på volum, materialer og komponenter til ombruk. Man må også avklare kvalitetskrav og eventuelle behov for brukertilpasninger. Slike forhold gjør at vi i dag har helt andre samtaler med kundene rundt disse temaene. 

– Interessen for ombruk kan også skyldes taksonomien hvor bankene bestemmer lånevilkår med utgangspunkt i ombruksgrad i prosjektene de finansierer. Det gjør at flere blir engasjert i hele verdikjeden, noe som er en positiv utvikling. Etter hvert vil nok taksonomien gi ytterligere incentiver for ombruk og den sirkulære økonomien, sier hun.

Tenker både stort og smått

Nilsen forteller at den neste store milepælen for selskapet vil være en omstillingsplan, ikke bare for pilotprosjekter, men for hvordan de skal jobbe for å nå netto-null senest i 2050. 

– Vi er opptatt av hvordan både bransjen og byggene vil se ut i et netto-nullsamfunn i 2050. Det er de virkelig store spørsmålene. Det er allikevel viktig å jobbe med de små målene, eksempelvis hvordan vi skal nå målene for kildesortering neste år. Det handler om å sette de små målene i en større sammenheng og ikke bare se for seg hvordan GK vil se ut i 2050, men også hvordan bransjene og byggene vil se ut. Det er fortsatt lett å si at man skal nå netto-null, men vi må også vite hvordan vi skal få det til. Det er ikke lenge til hverken 2030 eller 2050, og da må vi konkretiserer tiltakene. 

– Det vil blant annet handle om valg av leverandører, materialer og produkter med lave utslipp. Neste steg blir å konkretisere Scope 3 med tanke på å velge produkter med lavest mulig utslipp. Vi må også bli flinkere til å velge kunder som er interessert i å betale for materialer med lavere klimagassutslipp og installasjoner med lavt energibruk og lang levetid. For å få til dette må vi påvirke både leverandører og kunder til å gjøre bedre valg for å nå klimamålene sammen, avslutter Nilsen.