Mange hensyn i prosjekteringen av ventilasjon på sykehus

- På de siste prosjektene har vi droppet radiatorer og bruker ettervarmebatteri på ventilasjon i stedet, sier Frode Hovdenak, sivilingeniør VVS i Norconsult.

– Det som skiller prosjekteringen av ventilasjonsanlegg i sykehus fra andre bygg er at et sykehus er et lappeteppe av ulike funksjoner med hensyn til inneklima og mye annet. Dette er bygg som inneholder veldig mange forskjellige typer rom med ulike krav til inneklima, temperatur, fuktighet, luftmengder, renhetsgrader og mye annet. I et sykehus får man en miks av mange hensyn på et stort areal. Samtidig bør de tekniske anleggene prosjekteres og bygges så enkelt som mulig siden de er forventet å vare i opptil 40 år. Utfordringen ligger i å få oversikt over kravene, hvordan kravene skal innfris og til siste hvordan man gjør det så enkelt og robust som mulig, sier Hovdenak.

Han har jobbet med prosjektering av en rekke sykehus siden årtusenskiftet, herunder St. Olav sykehus, Ringerike sykehus, Bærum sykehus, Stokmarknes sykehus, Kirkenes sykehus, Radiumhospitalet, LHL Sykehuset på Gardermoen og Oslo Universtestsykehus. 

Nå jobber han som prosjektleder for Nye Narvik sykehus. Sykehuset er på 28 000 kvadratmeter med akuttmottak, legevakt, fødestuer, dagbehandling, operasjonsstuer, intensivbehandling, psykiatri og helikopterlandingsplass. Sykehuset bygges etter passivhusstandard, med egen energisentral basert på bergvarme, samt kraftforsyning basert på nettkraft, generatorkraft og avbruddsfri strøm for valgte systemer.
 

Hovdenak forteller at de starter med å etablere en klimatabell for ventilasjonsanleggene for de ulike romtypene.

– Vi begynner med å analysere kravene som gjelder for de forskjellige rom og funksjoner. Videre må man sørge for å dele opp anleggene slik at de dekker like typer areal, dette for eksempelvis å unngå miks av poliklinikk og sengepost på samme anlegg. Vi analyserer og ser på hvilke romtyper helsehuset har, og om det er rom man må ha spesielt fokus på med tanke på regelverk. Basert på dette lager vi en klimatabell som svarer på de ulike kravene.

– Etter dette ser vi på hvordan vi kan utforme anlegget så enkelt som mulig, men også så robust at om det oppstår arealer med ekstra varmeavgivelse kan vi finne lokale tiltak slik at flest mulig blir fornøyd. En av utfordringene man har på et sykehus er at noen pasienter vil fryse på en røntgen-avdelingen fordi de er lettkledde, samtidig som de som jobber der har høyt aktivitetsnivå. 

– Kravene til ventilasjon i en sykehuskorridor er også noe annet enn i andre bygg på grunn av hensyn til forurensning, store mengder folk og høyere aktivitet. En korridor i et sykehus er mer enn en transportvei, sier han.

Hovdenak forteller at dette også har vært tilnærmingen til prosjekteringen av ventilasjonen på Nye Narvik sykehus.

– Vi begynte med å dele opp sykehuset etter areal og delte inn ventilasjonsanleggene slik at de dekker likelydende funksjoner. Det vil si at vi har eget aggregat for poliklinikk, sengepost, røntgen, akuttmottak og andre spesialrom. Alle ventilasjonssystemene er delt inn på arealene de skal betjene. Videre har vi et romprogram med oversikt over det medisinske utstyret i de enkelte rommene. Dette gjør vi for å vurdere om det er noen rom som trenger ekstra kjøling slik at de fungerer godt sammen med det øvrige arealet som ventilasjonsanlegget betjener. 

Saken fortsetter under bildet:

– Vi har etablert lokale løsninger med riktig luftmengde og lokal kjøling slik at det blir lettere å sette en til-lufttemperatur som fungerer for alle arealene. Om vi opplever at noen arealer blir for kalde eller for varme har vi bommet, så dette er vikitg. I tillegg kommer arealer med spesielle behov og egne regelverk, eksempelvis operasjonsstuer, sterilsentral og til viss grad bildediagnostikk og røntgen. Man blir tidlig enig om hvilket regelverk som skal følges, ofte internasjonale standarder og regelverk. Dette bestemmer blant annet på hastigheten på luftskifte og renheten på luften. Man er avhengig av å skifte luften med en viss hastighet, men også imøtekomme krav til relativ fuktighet og mye annet. Noen rom har også egne designdokumenter slik at vi kan kvalitetssikre designet vi legger til grunn. På sykehusbygg utarbeider man et designdokument som klargjør regelverket og dokumenterer at det følges opp, en type validering.

Han trekker frem flere krav og løsninger som er spesielle for sykehus.
– Selve ventilasjonsaggregatene som brukes er ofte av samme type som i andre bygg, men systemene som går inn mot spesielle rom har andre krav. Dette kan være til-luftsenheter med HEPA-filter, ofte som terminalfilter på til-luften, LAF-tak og egne krav til plassering av avtrekkspunkt, ofte på gulv i stedet for i tak. Det brukes også spesialavtrekksfunksjoner, eksempelvis på sikkerhetsbenker som krever laboratorieavtrekksfunksjoner og i produksjonsapotek. Dette grenser opp mot kravene til renrom, som også har eget regelverk. Det er utfordring å sette sammen flere typer spesialventilasjon mange steder i bygget, sier han.

Han peker på valget av enkle og robuste løsninger som en kreativ øvelse i slike prosjekter.

– Om du ser på innovative løsninger prøver vi faktisk å bruke minst mulig behovsstyrt ventilasjon. Det høres kanskje rart ut med tanke på behovet for temperaturregulering. Det kan være en god ide på papiret, men ulempen er at man får veldig mye mekanikk i anleggene som har langt over normal teknisk levetid. Vi har sykehusbygg i Norge som er over 50 år, og man sliter med å finne ut hvordan man kan rehabilitere anleggene. Vi prøver å gjøre det så enkelt som mulig slik at det blir lettere å drifte og vedlikeholde anleggene over tid.

– Vi har naturligvis operasjonsstuer med aktiv regulering og avansert spjeld, men vi prøver å gjøre det så enkelt som mulig. På sikt må man bytte deler og da må man forstå hvordan alt henger sammen. Vi har noe behovsstyring på kontor og møterom, men på resten av sykehuset ønsker vi å holde det enkelt. Det handler om å tenke kreativt for å gjøre anleggene enkle. Det krever blant annet aktiv kjøling og riktig valg av luftmengder for å få det best mulig med enklest mulige midler.

– Vi fokuserer spesielt på inneklima for arbeidsarealene for de ansatte. Disse er ofte trange og kan ha en ugunstig plassering i bygget. Er det dårlig inneklima og de ansatte mistrives får man høre det. Til sammenligning er det sjeldent man får klager fra pasientrommene. Når det koker med utstyr og aktivitet i kjernen av sykehuset, er det ofte der det kan bli varmt. Det innovative i slike prosjekter ligger i den kreative prosessen for å finne måter som gir kontroll på temperatur i de ulike arealene. Treffer man på temperaturen i hele bygget har man også truffet på inneklima, sier han.
 

Hovdenak forteller at dagens sykehus bygges som passivhus, noe som gir andre utfordringer for dimensjoneringen av ventilasjonsanleggene. 

– Med passivhus har ikke det utvendige klima så mye å si. Det som betyr noe, er hvilket utstyr som er installert og bidraget de gir. På de siste prosjektene har vi droppet radiatorer og bruker ettervarmebatteri på ventilasjon i stedet. Vi har sett at vi må legge inn en god del potensiale på å gi nok varme over ventilasjon. Om vi dimensjonerer varmetilskuddet gjennom ventilasjon basert på transmisjonsvarmetapet på passivhus får vi veldig liten kraft til å regulere temperaturen, siden transmisjonsvarmetapet i et passivhus er veldig lite. Et passivhus ligger på omtrent 20 watt per kvadratmeter sammenlignet med det dobbelt på eldre sykehus. 

– Dette er et problem om man skulle bruke varmekildene til å regulere opp temperaturen i rommene. Dette er erfaringer vi har fått nå med tanke på andre forhold i et passivhus sammenlignet med tradisjonelle bygg. Man må ha større fokus på internlasten og hvilke konsekvenser det kan gi for bygget. Dette gjør at man må dimensjonere anleggene med tanke på de interne forutsetningene i mye større grad enn de eksterne, avslutter Hovdenak.

Frode holdt også et innlegg rundt dette temaet under Norsk innemiljøorganisasjon sitt fagmøte i Oslo 7. mars 2024.