- Da må vi gjøre vurderinger om byggene og anleggene er egnet til ombruk eller til andre formål, sier Sandsnes Vik.

I Osloskolen er det 146 kommunale barne- og ungdomsskoler med til sammen omtrent 65 000 elever.

Historien til SKOK

Sandsnes Vik forteller at bakgrunnen for dagens «Standard kravspesifikasjoner Oslo kommune» (SKOK) strekker seg tilbake til 90-tallet. 

– På 90-tallet startet arbeidet med å utvikle egne krav og regler for hvordan inneklima skal være, og hvordan det skulle løses teknisk. Etter at Undervisningsbygg ble opprettet i 2002 ble skoledrift og vedlikehold skilt ut i to ulike virksomheter. Undervisningsbygg eide, driftet og vedlikeholdt byggene, mens Utdanningsetaten (UDE) er leietaker i byggene.

Tidligere Undervisningsbygg KF lagde sine første offisielle krav/veiledninger i 2007. I løpet av årene ble disse utviklet til å gjelde flere bygningstyper og med mer samarbeid på tvers i Oslo kommune. I 2011/2012 samarbeidet de tidligere foretakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Boligbygg om en felles kravspesifikasjon for Oslo kommune - FKOK 2012. I løpet av 2013/2014 ble eierskapet til kravene overtatt av byrådsavdeling for finans og fra 2015 ble kravene for formålsbygg, inkludert tekniske og FDVU-begrunnede krav, revidert og vedtatt av byrådet.

Kravsettene ble kalt Standard kravspesifikasjoner for Oslo kommune - SKOK 2015. Vedtaket omfattet standard kravspesifikasjoner for Barnehager, Omsorg+, Omsorgsboliger, Skoler, Sykehjem, Utleiebolig, samt Tekniske og FDV-begrunnede krav. I 2019 ble Tekniske og FDV-begrunnede krav revidert og vedtatt. I løpet av 2021/2022 ble samtlige kravspesifikasjoner revidert og vedtatt av byrådet. 

– Fra 2021 ble foretakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg, Kultur- og idrettsbygg, samt utbyggingsvirksomheten til Boligbygg slått sammen til Oslobygg. SKOK blir brukt videre under Oslobygg. En leietaker har sine krav og dette handlet om å få kravene ned i et dokument. Vi har formålskrav og tekniske krav hvor formålskravene eies av UDE, mens de tekniske kravene eies av Oslobygg. Tekniske og FDV-krav gjelder for alle formålsbygg, mens formålskravene varierer mellom byggene, sier Sandsnes Vik.

Jobber med kravene i nye prosjekter

Han forteller at Oslobygg KF nå bygger og rehabiliterer skoler, barnehager og andre formålsbygg. 

– I utgangspunktet skal alle nye bygg utføres i tråd med SKOK, men noen ganger leverer ikke entreprenørene i henhold til kravene. Oslobygg KF har eksempelvis høyt fokus på naturlige kuldemedier med GWP under 10, men ser at de innebygde DX-løsninger i luftbehandlingsaggregater ikke tilfredsstiller kravene våre. Slike løsninger er derfor ikke tillatt og nektes installert.

For å kunne følge opp slike utfordringer har Oslobygg KF en egen seksjon med tekniske prosjektledere som er interne støttespillere for den ansvarlige prosjektlederen i prosjektet. 

– Jeg er teknisk prosjektleder og jobber som støtte for prosjektlederne som da er øverste leder og ansvarlig for oppføringen av bygget. Jeg har ikke budsjett, men jobber med å besvare tekniske spørsmål fra prosjektleder og ser det bare fra et teknisk perspektiv. Det er ansvarlig prosjektleder som ser på helheten, inkludert tidsbruk og økonomi. 

– Siden det i rehabiliteringsprosjekter ikke alltid er mulig å gjøre det slik man ønsker, har vi mulighet til å søke fravik fra SKOK med en begrunnelse for det enkelte prosjekt. Alt av fravik fra SKOK registreres og dokumenteres i et system som fungerer veldig bra, avslutter Sandsnes Vik.