– Kravene til ventilasjonsløsninger blir strengere og strengere. På boligblokker er det satt krav til faste verdier som må holdes. Når det gjelder forretningsbygg og kontor er det satt krav til at man skal løse energikravet gjennom å ha 115 kWh per kvadratmeter totalt sett, uansett om det er isolasjon, elektro, lys eller ventilasjon. Det er energimerkeskalaene som styrer hvor mye kWh man har lov til å bruke, og man må levere løsninger som ligger innenfor disse kravene. Stort sett er det 85 virkningsgrad, 1.5 SFPE ved 80 prosent samtidighet. Teknisk forskrift sier samtidig at en skal benytte løsninger som fjerner kjølebehov, før man benytter kjøling. Teknisk forskrift sier eksempelvis at man skal benytte utvendige markiser og andre tiltak før man vurderer å legge inn kjøling, sier Roy Anstensen, prosjektleder i Solheim og Larsen Klima AS.

Selskapet leverer drift og vedlikehold av store ventilasjonsanlegg og styringssystemer og har spisskompetanse innen automasjon, kulde, innregulering og ventilasjon.

– Overgangsordningen gikk ut i 2019, men det søkes stadig om avvik for å unngå kostnader på bygningskroppen, særlig på rehabilitering. Det fører til at det velges litt forskjellige løsninger. Stort sett blir det bygd etter TEK17 med strengere krav til vinduer, lys og mye annet. Det skal også beregnes et energiregnskap for løsningene i bygget, sier han.
 

Energieffektiv ventilasjon krever planlegging

Anstensen forteller at det stort sett er pris som bestemmer løsningene, og at de billigste løsningene vanligvis velges.

– Om du ser på skoler er det økende bevissthet på miljøkrav og at GWP skal være under 10, men det kan gå utover energibruken og totalkostnadene om du velger feil løsninger. Det handler om å balansere energibruken på de ulike løsningene. Problemet vårt er at vi ofte kommer for sent inn i prosjektene. 
Totalentreprenøren velger løsninger og kan ofte svært lite om ventilasjon. Totalentreprenøren er opptatt av pris og da ender man ofte med de billigste løsningene som burde vært mer energioptimalisert. 

– Reversible varmepumper har kuldemediet 410A med GWP på omtrent 2090. Indikasjon fra leverandørene sier det kommer et nytt kuldemedium (R454B) som ligger rundt 460 GWP. Da har man tatt 75 til 80 prosent av GWP-verdien. Det som er utfordringene i Norge, er at det nå er så stort fokus på GWP at dette skal ned mot null på utrolig kort tid. Det er ikke slik at man jobber mot langsiktige mål.

– Det kommer litt av at foreninger har mest aktører av ett fag som betaler kontingenten, og vil at folk skal levere varmepumper med propan for å oppnå en lav GWP-verdi. Det blir feil å bare se på GWP når en har energikrav i TEK man også skal oppnå, samt investeringskostnader for byggherren. 
 

Etterlyser bedre kontroll

Han mener det finnes bedre energiløsninger på markedet når en ser på investering og hva man får igjen over tid. 

– Om man eksempelvis benytter en reversibel varmepumpe med roterende veksler på ventilasjonsaggregatet kan man ha dimensjonerende utetemperaturer ned til minus 22 grader uten å benytte ettervarmebatteri. Dette vil medføre høyere totalvirkningsgrad, opp mot 90 prosent, og tar dette med økning på rotor, kompressorvarme og vifte, samtidig som man kan tilføre kjøling om sommeren. Hvis det eksempelvis benyttes borrehull kan man dimensjonere transmisjonsvarmen, som vil ha færre hull, og benytte frikjølingen til å ta toppene.

– Teknologien har vært der i noen år. I rehab-prosjekter kan det frigjøres mye vannvarme som kan brukes til andre deler av bygget. Hvis en skal oppnå god energibruk og luftkvalitet må dette planlegges fra begynnelsen av prosjektet med alle aktører til stede, men med totalentreprisene medfører det at prosjekteringen skal gå så fort at da ender man alltid på de billigste minimumsløsningene eller løsninger satt i forprosjekter, ofte for trange bygg, og at en må løse dette ut fra en låst løsning. Om man kommer tidlig inn i prosjektene får man ofte de gode løsningene for bygget og byggherren.

– Det vi ser i markedet er at EUs energidirektiv har dårligere energikrav enn i Norge. I Norge har vi satt strenge energikrav, men hvordan det følges opp er for meg litt merkelig. Vi har ingen tredjepartskontroll som sier noe om hva som er levert (NS 3031). Det er en kontroll på hele bygget, men man ser på tetthet og den slags. 

– På næringsbygg og skoler har man satt opp energitabeller som sier at man kan bruke 110 kWh per kvadratmeter (skoler) og 115 kWh på næringsbygg (Tek 17 § 14 – 2). I tidligere teknisk forskrift var det 165 kWh per kvadratmeter på næringsbygg. Energikravene som ligger i den nye TEKen er at ventilasjon er tatt ut med 85 prosent virkningsgrad på rotoren og 1,5 SFPE med 80 prosent samtidighet for å nå 115 kWh pr kvm, sier han.
 

Etterlyser mer plass og langsiktighet

Han peker på plassbesparelser i tekniske rom som en annen utfordring. 

– Det bygges generelt for trangt og det settes ikke av plass til energibesparende aggregater, desentraliserte løsninger, store nok sjakter, samt at det benyttes felles inntak for flere ventilasjonsaggregater. Noe som gjør at man ikke får kontroll på SFP. For å spare energi må vi har større aggregater og kanalnett for å få mindre motstand. Dessverre skal det bygges så trangt for å få mest mulig ut av arealet at det går på bekostning av energibesparelser.

Hva anbefaler du byggherre å tenke på for å løse disse utfordringene?
– Om du skal ha gode løsninger må du engasjere aktørene som leverer ventilasjon og andre fag tidligere inn i prosjektene. Snakk med flere leverandører for å finne de beste løsningene. Det handler for mye om pris og byggherre vil ha billigst mulig investering og legger energikostnadene på leietakerne. Her kan det gjøres mye. 

– Jeg anbefaler at byggherrer burde se mer på LCC, livssykluskostnader, og hva man kan spare gjennom hele livsløpet på bygget over tid. Om du bruker eksempelvis 50 000 til 100 000 kroner mer på et ventilasjonsaggregat, spiller det liten rolle hvis en sparer omtrent 1 million på energibesparelser over årene (LCC). 

– Jeg mener bransjen må tenke mer langsiktig og se mer på LCC og totaliteten i prosjektet i stedet for bare investeringskostnader, avslutter Anstensen.