Niels Lassen_VF
Foto: Niels Lassen

Skrev doktorgrads-avhandling om brukerstyrt inneklima

– I doktorgraden så jeg på hvordan bygg kan utveksle informasjon med brukerne. Paradoksalt nok er informasjonsdeling utbredt i andre produkter og teknologi, men bygg gjør det fortsatt i liten grad. Det er et slags informasjons-gap mellom bygget og brukerne. Doktorgraden ser på hvordan drift kan hente informasjon om den subjektive oppfatningen av inneklima blant brukerne av bygget. Men også hvordan brukerne kan få informasjon fra bygget, og hva det har å si for deres opplevelse av inneklima, sier Lassen.

I dag jobber han med energibruk, inneklima og sirkulær økonomi i Skanskas byggeprosjekter. I tillegg bruker han mye tid på ulike forskningsprosjekter ledet av Skanska.

Komfort, fornøydhet og forventninger
Han forteller at det mest interessant funnet var at det er forskjell på hva vi tenker om komfort, fornøydhet og forventninger.

– Gjennom arbeidet med avhandlingen ble jeg bevisst på at man kan ha dårlig inneklima, men allikevel være fornøyd. Med høy strømregning kan man være fornøyd med å ha det kaldt hjemme. På den andre siden finnes det svært mange eksempler på at brukere er misfornøyde med et «tilnærmet» perfekt inneklima i moderne bygg. I de fleste tilfeller er krav til komfort det styrende i prosjektene, noe som også fører til store ekstrakostnader og ekstra energibruk

– Brukerens mulighet til å påvirke eget inneklima, justere temperatur eller åpne vinduer, er avgjørende for brukernes fornøydhet. Folk har veldig ulike behov og muligheten til å påvirke inneklima er det som i størst grad øker fornøydheten. Dette er det dessverre lite fokus på i dag, sier han.

Lever ikke opp til forventingene
Lassen peker på tekniske løsninger som hevder at brukerne kan styre ventilasjon og innetemperatur lokalt, men at det ofte ikke fungerer som det skal. 
– Lovnaden fra leverandørene fører til at brukerne hever forventingen til hva bygget skal kunne prestere. Allikevel slipper løsningene sjeldent brukerne til for å styre inneklima på en enkel måte selv. Om løsningen er for komplisert og brukeren ikke opplever ønsket respons kan man oppnå motsatt effekt - at brukerne blir misfornøyde.

– Mange får høre at de sitter i et topp-moderne kontorbygg bygd som passivhus, men kan fortsatt oppleve at det er for varmt eller for kaldt uten å kunne påvirke det. Da er neste steg at man blir skuffet og kanskje sender en sint epost til driftstekniker. Dette skjer fordi de ikke har noe grensesnitt for å kunne involvere seg. Selv om inneklima er bra på papiret, er det ikke sikkert at det er det den individuelle brukeren opplever, sier han.

 

«Simpler is better»

Han forteller om flere prosjekter med ekstremt høye ambisjoner på miljø og energibruk.

– Energibruk er blitt et premiss og har ligget til grunn siden Powerhouse Kjørbo, det første Powerhouse-prosjektet. Der valgte man naturlig klimatisering for å spille på lag med naturlig drivkrefter, eksempelvis at varm luft stiger. Vi har veldig gode erfaringer og har greide å møte kravene til inneklima uten av det kostet særlig mye mer. Samtidig ble energibruken radikalt redusert, og det fungerer godt i drift. Dette er et enkelt system som yter som forventet, noe som faktisk er ganske sjeldent for moderne ventilasjons- og klimatiseringssystemer, sier han.

Lassen peker på mye forskning på et «performance gap» mellom energibruk, vedlikehold og inneklima.

– Vi ser ofte at systemene er så komplisert at man ikke tar seg tid til å sette de opp slik at de fungerer som de skal. Siden Powerhouse-løsningen fungerer gjenbrukes den i lignende prosjekter med tilsvarende høye ambisjoner. Den bruker heller ikke radikale teknologiske hemmeligheter eller avanserte komponenter. Dette er en kjent teknologi som er satt sammen på en litt annen måte. Den er litt dyrere første gangen, litt billigere andre gangen, og mye billigere tredje gangen. Vi ser tydelig at prisene på slike løsninger går ned.

– Nå bruker vi denne løsningen så ofte vi kan, men møter fortsatt skepsis når man bryter vedtatte sannheter. Den krever større grad av tverrfaglig prosjektering, noe som er kostbart i tidlig prosjekteringsfase. Man må ofte legge litt mer penger i prosjekteringsfasen. Det finnes også situasjoner hvor slike løsninger ikke er egnet, eksempelvis på sykehus.

– Vi i Skanska har en «simpler is better»-tilnærming og ser at det gir resultater. Man snakker lite om forskjellen på energibruken mellom prosjekter energi og hva det blir i virkeligheten. Om det blir i nærheten av prosjektert får man høre om det, men siden det sjeldent er tilfelle hører man lite om den reelle energibruken, sier han.

Analyserer prosjektert og reell energibruk
Selv om komplekse bygg kan forårsake problemer, er ikke Skanska fremmed for tekniske nyvinninger. De har forsket sammen med R8, Piscada, Avantor, Danmarks Tekniske Universitet og Snøhetta for å utvikle en analyseplattform for sammenligning av prosjektert og reel energibruk.

– Skanska la om FoU-strategien for noen år siden og nå kjører vi små forskningsprosjekter med partnere og institusjoner. Vi bruker teknologien i egne pilotprosjekter og får anvendt teknologien umiddelbart. Vi bruker tid på teknologi vi vet vi har bruk for.

– I Smarttune-prosjektet samler vi data i et felles system for å kunne analysere de på en effektiv måte. Vi bruker en digital tvilling som tar utgangspunkt i energiberegningen, den teoretiske modellen for hvor mye energi bygget skal bruke, og tar det inn i driftssystemet. På denne måten kan vi sammenligne prosjektert og reelt energibruk i sanntid. For å få til dette videreutvikler vi automasjons- og energioppfølingssystemer og henter informasjon fra eksisterende sensorer som allerede ligger i styringssystemene. Det høres ikke så avansert ut, men dette er faktisk en utfordring i byggebransjen. Det er heldigvis kommet bedre protokoller for informasjonsutveksling de siste årene, sier han.

Enkle midler for redusert energibruk

Lassen forteller om et stadig økende fokus på energibruk i bygg og at potensialet for energisparing fortsatt er stort.

– Da vi begynte var det få som var opptatt av energieffektivitet, men de siste årene er det blitt allemannseie. Samtidig ser vi at investeringsvilje har økt betraktelig fordi byggherrer er redde for at byggene skal bli mindre verdt om man ikke bygger et energieffektivt bygg. Det er ingen tvil om at denne utviklingen vil fortsette og at det er et enormt sparingspotensial på energibruk i bygg.

Han peker på at energibruk til viftedrift i Powerhouse Telemark ble redusert fra omtrent 30 kWh, som er vanlig i eksisterende kontorbygg, til 3 kWh per kvadratmeter per år.

Powerhouse Telemark diagram.jpg
 
– I Telemark gjør vi dette uten merkostnad, i et mer stabilt system og uten konsekvenser for inneklima.

Han konkluderer med at både byggebransjen, byggherrer og myndigheter må ta større ansvar for å redusere energibruken i bygg.

– I den politiske diskusjonen er det mye fokus på produksjon og salg av strøm, men lite fokus på potensialet for sparing. Vi ser at mulighetene for sparing av energi som går til oppvarming og ventilasjon av bygg er enorme. Vi vet også at det kan gjøres med relativt enkle midler. Nå må byggebransjen tørre å se på det egentlige målet, nemlig bygg med fornøyde brukere, lavt energibehov og lave kostnader. Vi vet at både løsningene og investeringsviljen ligger der, avslutter Lassen.

Les Continuous data-streams for occupant feedback on indoor climate
 – Theoretical and experimental analysis of concepts, methods and systems for real-life implementation