I Norge oppholder vi oss i gjennomsnitt 90 % av tiden innendørs, enten i hjemmet, på arbeidsplassen eller i skoler og institusjoner.  Det er enorme samfunnskostnader knyttet til redusert folkehelse forårsaket av dårlig inneklima. Kun 1 % av kostnadene kontorbedrifter har går til energi, 9 % er leiekostnader og de resterende 90 % går til lønn og ytelser. Inneklima og god ventilasjon har derfor stor betydning for produktivitet, trivsel og helse.

Smarte bygg gir bedre folkehelse
– For å oppnå gode og bærekraftige næringsbygg er det viktig at man planlegger, prosjekterer, bygger og drifter bygningene ressurseffektivt. Behovsstyring av ventilasjon, varme og kjøling er nødvendig for ressurs- og kostnadseffektiv drift. Prosjektering, drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg er et fagområde som omfatter kompetanse innen strømningsteknikk, elektro og automatisering samt forståelse for brukerbehov og folkehelse. Det er her smarte bygg med automatisering og sensorer kommer inn som et verktøy. Gjennomgående integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) og digitalisering samler og tilgjengeliggjør all nødvendig informasjon knyttet til inneklima, effekt- og energibruk, driftsstatus og tilstedeværelse. Vi kan måle bedre og mye mer enn før og kostnadsmessig er det blitt mye billigere, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.

Samler inn data for å bedre byggenes inneklima og optimalisere energiforbruket
– Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) betyr at byggets tekniske installasjoner er sammenkoblet i et nettverk og at drift av installasjonene kan samordnes. Dermed blir det enklere å overvåke bygget og optimalisere driften etter behov gjennom styring og regulering med IoT og digitale løsninger, fortsetter Lexow.

– GK med sin nye tjeneste, Smart digital driftsstøtte, vil bruke all denne dataen til å bedre byggenes inneklima, optimalisere driften og energiforbruket og ta et langt steg mot behovsbasert vedlikehold, sier Even Augensen, forretningsutvikler i GK.

I denne tjenesten så henter vi ut all relevant data fra SD-anlegget og sender det opp i skyen. Der behandles dataen i et analyseverktøy av typen «Fault detection and diagnostics» (FDD) med en global datamodell og ut kommer ferdigtygde diagnoser med fokus på energi, komfort og vedlikehold.

Alle avvikene som treffer energi-kategorien kommer også ut med en spesifikk kostnad i unødvendige energikostnader i NOK, kWh og klimagassutslipp. Dette er mat for våre fagspesialister som ettergår og kvalitetssikrer avvikene før de kommuniseres ut til kundene våre digitalt via API eller noe så enkelt som en epost og telefon, med et forslag til utbedring. Alle dataene med besparelser og effekter tilgjengeliggjøres for kundene våre, fortsetter Augensen.

Fault detection and diagnostics (FDD) er analyser og kostnadsestimerte diagnoser med fokus på rot-årsak der man benytter data fra SD-anlegg sammen med funksjonsbeskrivelser, prosjekterte verdier på pumpeeffekter, vifteeffekter, volumstrømmer etc., i tillegg til lokalkunnskap. Les mer og last ned et utmerket white paper om FDD på clockworksanalytics.com

Krav til inneklima i næringsbygg
Krav til inneklimaet er regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Den krever at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger.

Plan og bygningsloven gjennom byggteknisk forskrift (TEK17), utløser en rekke krav knyttet til inneklimaet i planleggingsfasen. Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen stiller krav til luftmengder og temperatur for ulike type arbeidssituasjoner, og mulighet for individuell påvirkning i bruksfasen.

Termisk innemiljø
Ventilasjonsanlegget bidrar til å skape et termisk tilfredsstillende inneklima, ikke bare med tanke på temperatur, men også fuktinnhold. Dette bidrar til hvordan vi temperaturmessig oppfatter omgivelsene rundt oss. Lufthastigheten har også betydning for om vi opplever inneklimaet som komfortabelt. For høy lufthastighet kan oppleves som trekk.

Lufthastighet og trekk
Ventilasjon må prosjekteres med lufthastigheter som ikke gir en opplevelse av trekk og ubehag. Trekk er luftbevegelser som genererer en uønsket avkjøling av kroppen. Det er først og fremst naken hud som er følsom for trekk, som ansikt, nakke, hender og ankler. Kjølevirkningen øker med økende lufthastighet. I kombinasjon med strålingsasymmetri fra en kald flate, som et vindu, kan det oppleves som svært ukomfortabelt. Når vi opplever trekk vil man ofte kreve høyere temperatur i rommet, eller at ventilasjonen reduseres. Dette er svært uheldig for arbeidsmiljøet.

På et av GKs pilotbygg for Smart digital driftsstøtte ble det avdekket trykkproblematikk og store variasjoner i luftmengden for et av ventilasjonsaggregatene. Helt konkret viste diagnosene at trykk og luftmengder pendlet voldsomt opptil flere ganger daglig med peak opp mot 500 Pa på tilluft. I tillegg ble det avdekket at aggregatet gikk med døgnkontinuerlig drift noe som kostet dem om lag 16 000 kroner og 10 473 kWh årlig i unødvendige energikostnader for kun dette aggregatet.

Løsningsorientert verktøy
– En av fordelene med gode FDD-verktøy er at de i tillegg til å avdekke rot-årsak også kommer ut med prioriterte forslag til mulige årsaker. En av de mulige årsakene som kom ut i den listen i dette tilfellet hadde med trykkføleren å gjøre. GK kikket fysisk på den og oppdaget at målepunktet var ugunstig. I tillegg til å finne en mer gunstig plassering for føleren valgte GK å etablere en trykklomme slik at målingen ble så riktig så mulig. Dette hjalp og man fikk ned antall peak over en måned. Men aggregatet gikk fremdeles med døgnkontinuerlig drift og det var fremdeles noen peaker opp mot samme verdi som tidligere. GK valgte derfor å ta tak i en annen mulig årsak som også var i listen i FDD-verktøyet, mulig programmeringsfeil. En ingeniør fra GK fant fort ut at det ikke var riktig forsinkelse til viftene i forbindelse med oppstart, noe som førte til at viftene jobbet mot stengte spjeld i en viss tid. Det var heller ikke optimal oppstartssekvens på aggregatet da oppstart baserte seg på antall personer i sonen, og den grensen var satt for lavt, noe som førte til mye start og stopp på morgenen, ved lunsjtid og på slutten av dagen. I tillegg var spekteret for nattoppvarming ugunstig, noe som førte til døgnkontinuerlig drift. Dette ble optimalisert og vipps sparte GK dette bygget for rundt 16 000,- pr. år, i tillegg til å hindre ytterligere begrensing av levetiden til komponentene knyttet til aggregatet, sier Augensen.

Ventilasjonsteknikeren – en helt ny fagarbeider
Fremveksten av energieffektive bygninger, skjerpede krav i byggereglene samt smarte og behovsstyrte ventilasjonsanlegg har skapt et behov for en fagkompetanse som frem til 2021 ikke var ivaretatt i utdanningssystemet. I 2021 fikk vi en læreplan i ventilasjonsteknikkfaget som er en forskrift til opplæringsloven, sier administrerende direktør i VKE Thor Lexow.

– Ny teknologi, nye sikkerhetskrav og kompleksiteten i anlegg setter nye kompetansekrav til dem som skal jobbe med ventilasjonsanlegg i dag og fremover. Ventilasjonsteknikeren fyller gapet mellom elektrikeren, automatikeren og blikkenslageren. Ventilasjonsteknikerfaget skal ivareta folks helse i bygg, gjennom et godt inneklima med lavest mulig energibruk. Vi trenger den kompetansen som er nødvendig for å betjene de nye teknologisk avanserte ventilasjonsanleggene. Nå har vi endelig en fagarbeider som arbeider med ventilasjonsanlegget på linje med andre faggrupper som elektriker, rørlegger og kuldetekniker, sier Lexow.

– Typiske arbeidsoppgaver for ventilasjonsteknikeren er tilkobling, programmering av styringssystemer, igangkjøring og innjustering av ventilasjonsanlegg, overlevering, drift, service og vedlikehold, feilsøking, elektrotekniske reparasjoner, inneklimavurdering og energivurdering av klimainstallasjoner. Vi håper at det nye faget vil få flere jenter til å utdanne seg som ventilasjonstekniker. I 2022 fikk vi de første ventilasjonsteknikerne med fagbrev i hånden, sier Lexow.

Stort behov
Per dags dato er det mer enn 130 000 næringsbygg i Norge, som alle har et eller flere ventilasjonsanlegg. I tillegg kommer boliger, industribygg og landbruksbygninger.

I bygninger som stammer fra ulike tidsepoker vil det være viktig å ha innsikt i de tekniske anleggene, både når det kommer til type teknikk, men også tilstand og levetid på tekniske installasjoner. Det å oppdage og forstå feil før feilen blir reell er viktig.

En annen utfordring er mangelfull tilgang på overvåking i form av SD-systemer, behovsstyrte inneklimasystemer og selvstendig overvåkning av inneklima og utstyr. Det er likevel viktig at disse byggene ivaretas på en mest mulig hensiktsmessig måte for brukerne. Samt at de tekniske systemene optimaliseres, med tanke på effekter som levetid på utstyr, energibruk og driftsøkonomi. I tillegg skal inneklimaet ivaretas på best mulig måte. Med en effektavtale fra GK vil man kunne gå inn i et hvilket som helst bygg for å måle effektene. Her snakker vi ikke i hovedsak om effekt som i elektrisitet, men målbare effekter basert på en reel driftssituasjon.

I en av GK sine effektavtaler hvor bygget ikke har et komplett SD-system drifter vi de tekniske installasjonene på bygget ved å bruke tilgjengelig utstyr for overvåking av inneklima og samhandling med kunden.

– Alle anlegg burde i utgangspunktet vært ivaretatt av en ventilasjonstekniker. Samtidig er det et lovpålagt krav om periodisk energivurdering av større ventilasjonsanlegg. Det fremtidige behovet for fagarbeidere vil vokse i takt med antall nybygg og oppgradering av eksisterende bygg. VKE anslår at det udekkede behovet for ventilasjonsteknikere er stort, antakelig flere tusen, sier Lexow.

Denne artikkelen ble først publisert i Mestern 2/2023.