Har vi fokus på konsekvenser ved valg av brannstrategi?

Heldigvis er det få som omkommer av brann i større bygg i Norge, men selv en liten brann kan få enorme økonomiske og praktiske konsekvenser. Dette er noe vi i ventilasjonsbransjen bør ha et bevist forhold til, spesielt de som beslutter byggets brannstrategi.

Forskriftene sier:

«Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.» 

«Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid.»

Det sier seg selv at en vegg som har en gitt brannklasse, f.eks. EI-60, må være tett. For å få ventilert bygget må likevel ventilasjonskanaler gå gjennom disse veggene. Da må vi ta stilling til om det bør settes inn et brannspjeld, slik at brannklassen er ivaretatt, eller om ventilasjonskanalen kan være åpen gjennom et brannskille. Jeg mener for øvrig at en åpen kanal «øker faren vesentlig for at røyk sprer seg».

Teorien med åpne kanaler og ventilasjonsanlegg i drift, altså «trekk ut strategi», er at røyken ikke skal spre seg fra rom til rom via ventilasjonskanalene, og at «funksjonen opprettholdes i nødvendig tid». Mange tror faktisk at røyken forsvinner i slike anlegg, men komfortventilasjon har dessverre svært liten effekt når det gjelder fjerning av røyk. Er det slik at vi aksepterer full røykspredning gjennom ventilasjonskanaler etter «nødvendig tid». Tenker man på hvilke konsekvenser dette har i forbindelse med behov for rehabilitering og utfordringer for de som normalt bruker bygget? Kostnader i forbindelse med rehabilitering grunnet røykskader kan bli svært høye, og hvor skal brukerne i bygget være mens bygget må rehabiliteres grunnet røykskader?

Er det slik at våre tekniske installasjoner blir «prosjektert og utført slik at funksjonen opprettholdes i nødvendig tid»? 

Forutsetninger for at et bygg med «trekk ut strategi» skal fungere i nødvendig tid, er at vi har 100% riktig drift og trykkforhold.

Hva skjer når man skal åpne dører dersom det blir ubalanse mellom tilluft og avtrekk? Får man i det hele tatt åpnet dørene for å komme seg ut? Hvordan skal et slikt anlegge prosjekteres og utføres når produkter som VAV og automatikkprodukter i anlegget ikke er godkjent eller beregnet for høye temperaturer ? 

Hvilke trykk må man ha i kanalene for å unngå røykspredning? Har det en negativ konsekvens for brannsikkerheten å bruke romslige kanaler?

Hva som skjer ved strømbrudd eller om en vifte stopper, er det nok ikke så mange som tenker på, for da har man nemlig ingen brannstrategi i et bygg med «trekk ut» strategi. Er dette noe vi i ventilasjonsbransjen kan stå inne for? Hva sier byggets eier om dette, og har forsikringsselskap noen formening ?

Vi som jobber med ventilasjon må fokusere på at vår leveranse, som er at ventilasjonsanlegget, er sikret optimalt. Vår jobb er å sørge for at røyk og brann ikke kan spre seg i bygget via kanalene.

Ved en «steng inne»-strategi, benyttes brannspjeld som blokkerer kanalen. Et lukket brannspjeld har samme brannklasse som veggen, og blir da en del av veggkonstruksjonen når spjeldet er lukket. Det vil si at veggen er like sikker med en gjennomgående kanal med lukket spjeld, som den ville vært uten kanal gjennom veggen. Dette er en preakseptert løsning etter dagens forskrifter.
I dag benyttes normalt motoriserte brannspjeld som blir installert med eget styringssystem. Man er dermed sikret mot at røyk og brann kan spre seg via ventilasjonskanalene. Funksjoner og produkter kan dokumenteres, da produktene er produsert og godkjent etter strenge europeiske tester og normer.

Benytter man en «steng-inne»-strategi med motoriserte brannspjeld med styring, tilfredsstilles forskriftene på alle måter. Man vil også verne om bygget på en langt bedre måte, da løsningen sørger for at røyk og brann ikke kan spre seg via ventilasjonskanalene, selv etter evakuering av bygget eller hvis strømmen har gått.

Et motorisert brannspjeld stenger kanalen ved signal fra byggets brannvarslingsanlegg. Det stenges også automatisk ved høy temperatur (72 grader) og ved strømbrudd (fjær tilbaketrekk motor). Spjeldene kan med andre ord stenges så snart det er røykutvikling i et rom. Systemet er enkelt å teste med moderne styringssystemer. Bruk av brannspjeld krever heller ingen omfattende beregninger eller analyser, slik et «trekk ut»-system gjør. Man ungår også utfordringer med ubalanse av trykk, slik at man enkelt kan åpne dører og komme seg raskt ut.

Heldigvis er det stadig flere som forstår hvorfor man bør benytte motoriserte brannspjeld med styringssystem; man er sikret mot at giftig røyk og brann spres i bygget via ventilasjonskanalene. Med denne strategien trenger man ikke bekymre seg for strømbortfall, driftsstans ved høye temperaturer, deformerte ventilasjonskanaler eller spredning i kanalsystemet. Motoriserte brannspjeld er en sikker løsning, uten behov for brannisolasjon eller avanserte spesialvifter og bypasskanaler. Løsningen er enkel å teste og dokumentere etter gjeldende europeiske normer.

Skal man være sikker på at røyk og brann ikke skal kunne spres via ventilasjonskanalene, mener jeg det er åpenbart at en «steng inne»-strategi med fysisk lukkede kanaler og godkjente brannspjeld, er langt mer sikker enn en «trekk ut»-strategi med åpne kanaler og udokumenterbare løsninger, med eller uten brannisolasjon.