– Dette er et viktig og riktig veivalg. Byggenæringen vil kutte utslippene der det koster minst og monner mest. Bedriftene vil ha mindre detaljstyring og mulighet til å konkurrere om de beste løsningene. Da får vi mer klimaeffekt for pengene, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

Hun peker på at et teknologinøytralt rammeverk gir rom for innovasjon og konkurranse i hele verdikjeden.

– Det er prosjektet og bedriftene som vet hva som gir best klimaeffekt for hvert bygg. Når vi nå skal måles på samlet utslipp, og ikke på enkeltkrav, flyttes fokuset fra særkrav og sektorinteresser til faktisk klimaresultat.

I 2022 gikk en samlet byggenæring ut og ba om at det skulle komme klimakrav i TEK, og i 2024 inngikk NHO Byggenæringen et klimapartnerskap med regjeringen. - Vi må bort fra sånn det er i dag; at hver kommune og hvert direktorat lager egne regler. Det er både fordyrende for næringen og gir oss dårlige klimaløsninger, fortsetter Solli i en pressemelding.

NHO Byggenæringen understreker samtidig at forutsigbarhet er avgjørende for at omstillingen skal lykkes.

– Skal bedriftene investere i nye løsninger, må de vite hvordan kravene vil utvikle seg over tid. En tydelig plan for de neste ti årene er nødvendig for å sikre kostnadseffektive klimakutt og unngå unødige kostnader i prosjektene, sier Solli.

Guro Hauge, næringspolitisk direktør i NHO Byggenæringen, peker på at mange bedrifter allerede har investert betydelig i teknologi og kompetanse.

– Norsk byggenæring ligger langt fremme på klimaløsninger. Med et nytt rammeverk i TEK skapes det et marked for løsningene som faktisk virker. Det bygger konkurransekraft, samtidig som utslippene går ned, sier Hauge.

Hun mener det nye grepet også åpner for å rydde opp i et fragmentert regelverk.

– I dag møter bedriftene en jungel av krav fra ulike sektormyndigheter som trekker i ulike retninger. Når vi nå styres etter total klimaeffekt, kan vi fjerne krav som gir liten effekt og høy kostnad, og konsentrere oss om mest mulig klimakutt for pengene, sier Hauge.

Forslaget sendes nå på høring, og NHO Byggenæringen vil gå grundig inn i den konkrete innretningen.

– Dette skjer i en krevende markedssituasjon for byggenæringen. Nettopp derfor er det avgjørende at nye krav gir reell klimaeffekt uten å bremse aktivitet unødvendig. Vi vil gi tydelige innspill til hvordan dette kan bli et rammeverk som fungerer i praksis, sier Solli.

Hun legger til at mange prosjekter allerede har klimagassregnskap som til nå har hatt begrenset verdi.

– Med nye krav blir dette et reelt styringsverktøy. Klimagassregnskap går fra å ligge i en skuff til å bli et verdipapir som betyr noe for kapital, omdømme og dokumentasjon. Det er et skifte byggenæringen er klar for, avslutter Solli.