– Jeg begynte i bransjen i 2018 og har opplevd en spennende utvikling gjennom årene. Om du ser på pandemiårene 2020 til 2021 var det en stille periode i bransjen med en etterfølgende eksplosiv vekst. Fra 2021 til 2023 hadde vi en omsetningsvekst på nær 60 prosent fra en omsetning på litt over en milliard til nær to milliarder kroner. Samtidig gikk vi inn i 2024 med vanskelige makroøkonomiske forhold og vedvarende høy rente, noe som fortsatt inn i 2025 med færre medium og store store prosjekter. Vi jobber lite innen boligsegmentet, men hovedsakelig innen ROT-markedet og prosjektmarkedet mot store kunder som Veidekke, HENT, Skanska, Vedal og andre totalentreprenører. Der har markedet vært noe svakere på grunn av makrobildet, mens ROT-markedet har vært relativt bra, sier Morten Hveding Juel, konsernsjef i Energima Gruppen.

Selskapet ble etablert i 2003 av brødrene Arild og Henrik Magnussen, med en visjon om å kombinere det beste fra små og store aktører i ventilasjonsbransjen. Gruppen har i dag rundt 500 ansatte fordelt over hele landet. 

Vant ventilasjonsleveransen på NRK-bygget

Juel forteller at selskapet nylig vant ventilasjonsoppdraget for det nye NRK-bygget, et av de viktigste signalbyggene under oppføring.

– For oss var det forløsende å vinne konkurransen som vi har jobbet med lenge. Dette var en stor konkurranse hvor vi antar at alle store tekniske entreprenører har deltatt. Vi var i en avsluttende finale som vi kom seirende ut av, noe vi er stolte av. 

– Slike prosjekter begynner med et riktig tilbud og pris, men gjennomføringsevne med prosjektledere med lang erfaring som har jobbet med lignende prosjekter flere ganger er et avgjørende suksesskriterium, sier han.

Kjøper mellomstore aktører

Det siste tiåret har gruppen vokst betydelig, hovedsakelig organisk, men også gjennom oppkjøp. 

– Vi har foretatt oppkjøp i mange år og fikk inn Procuritas som ny majoritetseier i 2024, noe som har en større kapitalbase enn hva vi hadde. Vi har historisk finansiert veksten over drift, men har nå økt oppkjøpstakten og har egne ressurser som jobber med oppkjøp. 

Han forteller at selskapet ser etter klassiske ventilasjonsentreprenører med omsetning på mellom 50 og 100 millioner. 

– Dette er aktører som ofte preges av usikkerhet i forhold til hva som vil skje i fremtiden med økende rapporteringskrav i et krevende marked. Mange slike aktører tenker det er lurt å «flytte inn» i et større system som er mer robust. Det handler også om «economies of scale», hvor man deler på fellestjenester, eksempelvis HR, økonomi, marked, bærekraftsansvarlige og HMS-ansvarlige.

– Vi ønsker derfor å hente inn selskaper som passer forretningsmessig, organisasjonsmessig og ikke minst kulturelt. Det handler om at selskapene setter kunden og medarbeidere i fokus, og samtidig evner å tenke forretning. Vi har derfor flere fagdisipliner og mindre selskaper som ligger ved siden av kjernevirksomheten, innrettet mot inneklima og energieffektivisering i alle typer yrkesbygg, sier Juel.

Kamp om hodene

Selv om selskapet har hatt en god utvikling er det flere utfordringer forbundet med tilgang på kompetente medarbeidere.

– En av de store utfordringene i bransjen er tilgangen på riktig fagkompetanse med forståelse av det forretningsmessige. Samtidig er det mange strukturelle aktiviteter og initiativer i den tekniske bransjen, samt konsolidering, finansielle initiativ og oppkjøp. Dette har det blitt mer av de siste årene, sammenlignet med hvordan det var da jeg begynte i bransjen. 

For å møte utfordringene har selskapet omtrent 40 lærlinger. 

– Vi har hatt lærlinger innen elektro, rør- og kjøletjenester i mange år, men ventilasjonsfaget er relativt nytt med eget fagbrev. I tillegg til satsing på lærlinger har vi etablert et «summer intern»-program hvor vi tar inn ingeniør- og sivilingeniørstudenter på bachelor- og masternivå som jobber med energieffektivisering, driftsovervåkning og programvareutvikling. Dette er viktig rekruttering for oss, sier han.

Utvikler egen programvareløsning

Juel peker på en betydelig utvikling innen energieffektivisering og styring av smarte bygg. 

– Vi startet med å utvikle et produkt som heter «Properate» i 2018, et operasjonssystem for smart styring av yrkesbygg, utviklet i tett samarbeid med Cognite. Her bruker vi kunstig intelligens og «big data» i bunnen. «Properate» er en fremoverlent løsning som representer fremtiden for bransjen. Vi vet at kunstig intelligens vil påvirke bransjen og følger utviklingen fortløpende.

– «Properate» er et toppsystem som benyttes på enkeltbygg og porteføljer. Løsningen håndterer både inneklima, kjøling, lys, solgardiner og det meste som er relevant i drift av yrkesbygg. Produktet er en felles plattform med et enkelt grensesnitt slik at man kan hente alle data som er relevant for driftspersonell. Hensikten er å finne det optimale balansepunktet mellom godt inneklima og kostnadseffektiv og energieffektiv drift. I dag har vi installert løsningen på omtrent 800 bygg i Norge og løsningen kan installeres på alle typer bygg så lenge byggets tekniske systemer er koblet opp mot internett.

Hvordan tror du konkurransesituasjonen vil utvikles i årene som kommer?

– Utviklingen er avhengig av markedsituasjonen og om det kommer flere rentenedsettelser tror vi markedet vil bedres. Vi vet også at det vil bli et økende behov for energieffektivisering siden mange bygg har en suboptimal drift. Det handler om å fornye tekniske anlegg og å ta i bruk programvareløsninger som effektiviserer den daglige driften. Vi har derfor stor tro på at markedet som kommer, men det utløses av en forbedret markedsituasjon med lavere rente. Om renten kommer ned er det etter min vurdering ikke så mange aktører som kan «ta» markedet utover de som allerede er der, så vi forventer at konkurransesituasjonen vil forbli omtrent slik den er i dag.

Han peker på at omtrent 60 prosent av markedet leveres av små og mellomstore aktører, mens resten leveres av GK, Bravida, Caverion, Assemblin og andre store aktører. 

– Den største delen av markedet er dekket av de mindre aktørene hvor det pågår en konsolidering. Det medfører at mindre aktører forsvinner inn i større aktører. Samtidig er Norge et lokalt marked, med få utenlandske aktører. Forklaringen er spesielle krav og at bransjen er relasjonsbasert, noen den alltid har vært og fortsatt vil være, avslutter Juel.