Fra Syria til fagbrev i ventilasjon

Når Ventilasjonsforum møter Alahmad har han akkurat stått 45 minutter i bilkø. Men som Oslo-folk flest har det blitt en vane med kø, og Alahmad er like blid. For sant å si har han hatt større utfordringer enn bilkø: Alahmad måtte flykte til Libanon allerede som 11-åring, og avbrøt skolegangen i 6. klasse. Da han kom til Norge som 17-åring, havnet han og lillebroren alene i Hallingdal. Der ventet grunnskole for voksne.

– Det var litt vanskelig, men bare de første to ukene. Etter det gikk det greit. Jeg begynte å integrere veldig godt med lærerne og elevene. Elevene var damer og menn i alle aldre, sier Alahmad. 

Han har inntrykk av at de fleste av medelevene fra den tiden har søkt seg mot helsevesenet. Ventilasjonsteknikere med flyktningbakgrunn er det færre av. Det siste halvåret har Alahmed bare møtt på én rørlegger og én kjøletekniker med bakgrunn som likner hans egen.

Etter to år var tiden kommet for å begynne på videregående skole. Plutselig var medelevene fem år yngre hallingdøler. Tross den korte tida med norsk språk la Alahmads karakterer seg i det øvre sjiktet av teknologi- og industriklassen på Ål videregående skole. 

Det hjalp godt på norsktreningen at Alahmad jobbet nesten full stilling ved siden av studiene som servitør og altmuligmann på et av dalens spisesteder. Det var egentlig bare ett problem: Ål hadde ikke fullt spekter av fag på VG2. 

– Jeg likte ikke det. Jeg var ikke så interessert i å bli bilmekaniker. Det var ikke det arbeidslivet jeg ønsket, sier han ærlig.

Interessen for ventilasjon og kjøling ble vekket allerede på VG1, da skolen fikk besøk av ulike yrkesgrupper som presenterte fagene sine.

– Et av de yrkene var kjøling og ventilasjon. Siden den dagen har jeg tenkt på det, sier han.

Alahmad tok kontakt med flere bedrifter rundt omkring på Østlandet. Etter et par uker svarte Henning Friis i Luftkvalitet. Etter intervju med Friis og Thomas Bergesen fra opplæringskontoret KULVENT fikk hallingdølen muligheten i tigerstaden. Siden han ikke hadde gått elektroveien, ble det nødvendig med tillegg i læretid og krav om bestått teorieksamen. Den tilretteleggingen hjalp KULVENT til med.

Den nesten tre år lange læretiden gikk over all forventning, og kulminerte med «Meget godt». Det er langt mellom den karakteren i ventilasjonsteknikk.

– Det var ikke egentlig forventet at jeg skulle få så bra resultat på fagprøven. Jeg regnet bare med å bestå. Det er ikke så mange som får «meget». Fagbrevet skal deles ut på rådhuset, men det er jeg ikke så interessert i. Det viktigste er at jeg får beviset så jeg har dokumentasjon til fagskolen, sier den beskjedne 26-åringen.

I Luftkvalitet fikk han tett oppfølging gjennom hele læretiden. Selskapet har vokst gradvis de siste årene til over 20 ansatte, så det har vært nok å gjøre, men lærlingene har blitt prioritert. 

– Henning satser ganske mye på oss. Han er veldig hjelpsom, og han har alltid svar på spørsmålene vi stiller. Vi møter ikke den holdningen om «Jeg er opptatt, jeg kan ikke svare.» Det er daglige kaffemøter på kontoret, prosjektledere som forklarer hvordan jobbene skal gjøres og kolleger som tar seg tid når vi lærlinger trenger hjelp, sier Alahmad, som også er nøye på å trekke fram opplæringskontorets tette oppfølging gjennom læretiden. Han viser også til at prosjektlederne ikke bare forklarer hvordan jobben skal gjøres, men også hva jobbene betyr og hvordan de skal dokumenteres.

Som ganske fersk i Luftkvalitet skulle Alahmed i aksjon på universitetet Oslomet. Det ble en jobb han husker med glede. 

– Jeg og den andre lærlingen gjorde egentlig hele jobben med regulering og montering av følere. Vi leverte resultater til prosjektlederen og fikk ingen klager etterpå, sier Alahmed fornøyd. Luftkvalitet viste seg å være et godt valg for lærlingen. Med selvtilliten i boks lente ikke Alahmed seg tilbake videre i læretiden. 

– Jeg spør hele tiden. Jeg er en veldig nysgjerrig person. Siden starten i firmaet har jeg vært overalt. Noen ganger på service, noen ganger på store prosjekter. Litt av alt. Det ga meg masse informasjon i hodet, og jeg begynte å få erfaring. Det er store prosjekter vi driver med. Vi starter opp bygningene fra null, vi bygger store ventilasjonskanaler, aggregater, automatikk. Vi kjører i gang og regulerer, og vi har vokst bra i det siste. Vi har mye å gjøre, sier Alahmed fornøyd. 

– Det har vært en glede hele veien å ha Ibrahim som lærling. I intervjuet forsto jeg raskt at dette var en person med ambisjoner. Han har tatt ansvar fra første dag og vist tydelig ønske om å lære faget. Han er ofte blant de første på jobb om morgenen, setter i gang kaffen og er alltid klar. Det sier mye om både holdning og innstilling. Vi har ikke angret på at vi inngikk lærlingkontrakt med Ibrahim, sier gründer og eier Henning Friis i Luftkvalitet. 

Inntil nylig var han også daglig leder, men nå deler han av sin lange erfaring innen administrasjon, faglig ledelse og som opplæringsansvarlig.

Nå venter en spesiell ferie for Ibrahim Alahmad: Familien har flyttet hjem etter at Bashar al-Assads regime falt. Det er duket for Ibrahims første opphold i hjemlandet på 15 år. Den vitnemålsfrie gutten som kom til Hallingdal er nå en fullblods fagmann med norsk statsborgerskap i millionbyen Oslo. 

De kommende årene skal Alahmad også bli bedre kjent med Porsgrunn, og Fagskolen i Vestfold og Telemark. Studiet i bygningsautomatisering et nettbasert med samlinger på 2-3 dager fire ganger i året. Alahmed har sjekket karakterkravene, og har tro på å komme inn.

– Da skal jeg jobbe 100 prosent ved siden av. Jeg tror Henning er positiv til at jeg tar fagskolen, han liker nemlig utdanning og teori, mener Alahmad. 

– Vi håper at flere elever på VG1 elektrofag etter hvert får øynene opp for kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikkfaget, ettersom det blir mer kjent hvor attraktivt og framtidsrettet dette faget er. Vi jobber aktivt med rekruttering. Mange bedrifter i vår region allerede har kommet forbi eventuelle skepsis og fordommer mot innvandrere. Det viktigste er å se individet og motivasjonen, ikke bakgrunnen, kommenterer Friis.

Alahmad har lagt merke til at mange innvandrere er fiksert på «ALI-yrkene»: Advokat, lege, ingeniør. Status og høy lønn. Alahmad har et budskap til dem som tenker i de baner.

– De må finne det de liker. Hvis man finner noe man liker, kommer man til å bli flink med det. Man må ikke tenke på penger hele tiden. Penger kommer senere. Hvis du er interessert i jobben, og viser at du er flink, så vil ikke sjefen miste deg, sier Alahmad, som selv drømte om å bli ingeniør som barn. Men ungdomstiden ble broket. 

«Veien min var ikke som jeg ønsket. Det ble krig i hjemlandet, og jeg måtte flykte og forlate skolen. Men det gikk bra. Familien er veldig stolte av meg. Jeg har ikke gitt opp!»
Ibrahim Alahmad, Luftkvalitet AS