Arkitekt kritisk til at 30 rådgivere jobber med ett boligbygg

– Det er overraskende at markedet, i motsetning til etter finanskrisen i 2008, ikke har tilpasset seg realitetene i større grad. Den gangen gikk byggeprisene betydelig ned. Det har ikke skjedd nå, sier eiendomsinvestor Anders Buchardt til Dagens Næringsliv.

For utviklere betyr det kapital som bindes og prosjekter som køer seg opp. Etterspørselen etter nye boliger har falt kraftig, og det bryter med erfaringene fra finanskrisen i 2008.

Tre år etter at produksjonsindeksen begynte å falle i 2009 var den tilbake på «all time high». Nå er indeksen derimot like lav som i 2018, etter tre strake år med fall. Justert for kapitalslit bidrar ikke lenger byggenæringen til BNP. I finanskrisen i 2008 falt byggeprisene, og det gjorde det lettere å få fart på aktiviteten igjen. I fjor falt indeksen mindre. SSB mangler sikre tall for 2016. 

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen fordeler i sin blogg skyld alle veier til blant annet «forslumming av håndverksfagene, velintenderte men skadelige husleiereguleringer, feilslått pengepolitikk, samt strenge kredittreguleringer», men han kommer heller ikke unna sentralisering og tekniske krav. 

– Når samfunnet ønsker seg nye bomberom kan en ikke vente at barnefamilier skal betale for dette. Når boligkjøperne må betale for denne del av forsvarspolitikken hvis de skal kjøpe nytt, så velger de heller brukt, sier Jan Ludvig Andreassen.

Buchardt synes prosessene er for trege, og etterlyser at flere tør å stå opp med kritikk, særlig mot statsforvalterne og de kommunene som jobber tregest.

– Det er en samfunnssykdom som brer seg og forsterker seg. Man skjønner ikke hva tid egentlig koster. Ingen har respekt for at det å bruke lang tid på ting har en formidabel kostnad. Prosessen fra idé til realisering av et prosjekt blir helt uforklarlig lang. Utfordringen er stadig flere regler og forskrifter i kombinasjon med summen av alle som skal ha et ord med i laget, mener Buchardt.

Siden toppåret 2017 er produksjonsverdien for nye boliger nesten halvert, ifølge Prognosesenteret. Både de og Buchardt tror tallene snur til vekst i år.

Arkitekt Nicolai Riise i Mad arkitekter mener også forklaringen ligger dypere enn renter og konjunkturer. Han peker på en byggebransje der kompleksiteten har blitt en av de største kostnadsdriverne:

«En standard bygård består av 20 000 materialkomponenter og det er kanskje sysselsatt opp mot 30 rådgivere. Halvparten av tiden går med til papir, for å svare og sjekke opp regler. På veien hit har det gått helt av skaftet. Vi kan ikke sitte i et rom med 20 stykker, da blir det bare prat.»

Nicolai Riise, Mad arkitekter

Riises diagnose er klar: Regelverk, normer og anbefalinger har vokst i omfang uten at noen systematisk har spurt hva som gir verdi til beboere, driftsøkonomi og samfunn.

– Vi skal vise at det er mulig å redusere kostnaden med rundt 20 000 kroner per kvadratmeter, sier Riise. Nå vil han lage en såkalt «regulatorisk sandkasse». Da går han for alt annet enn «sånn gjør vi det alltid». Det er knapt den ting som ikke skal vurderes på nytt, med blikk på nytte, funksjon og betalingsvilje, for eksempel:

• Automatikk
• Trelags-vinduer
• Isolasjonstykkelser
• Ventilasjon
• Skjulte rør

– I Sverige er jo ting enklere. Det er mer funksjonsbasert. Men det er ikke sånn at det brenner noe mer der, eller at folk har det noe dårligere. Det sitter mye i hodene våre, mener arkitekten i et intervju med Bygg.no.