– Norge når ikke energimålene med gammeldags teknologi

– Vi har ikke sjanse til å nå solmålet eller energieffektiviseringsmålet, sier sjefrådgiver Dokka hos Skanska Teknikk.

Han mener det er viktig å se lengre linjer. EU har målsettinger helt frem mot 2050. Alle bygg i hele EU skal være nullutslippsbygg. Definisjonen er litt fluffy, men de sier at det skal være ekstremt lavt energibehov, sier han.

Tor Helge Dokka kritiserer den nye energimerkeordningen for ikke å ha noen som helst kobling til energimålsettingene. 
– Det er gårsdagens teknologi som er lagt til grunn, sier han. 

– Enda verre er det når Norge skal ha 8 TWh solkraft inn i systemet, og så vekter du eksport av solstrøm til null. Det er å skyte seg selv i foten, sier han.

– Dette er helt meningsløs virkemiddelbruk. Sånne ting må jo virke i hop hvis du skal nå målsettingene.

Dokka og kollegene i Skanska har regnet ut at det er både teknisk og økonomisk mulig å spare hele 50 TWh energi i Norge innen 2055. 15 av terawattimene kommer fra solstrøm, 15 er termisk energiforsyning og de siste 20 er energieffektivisering.

Hvis bygninger produserer mer strøm og bruker mindre, kan Norge halvere klimagassutslippene, ifølge Dokka og Skanska. Da må denne strømmen brukes til å elektrifisere transportsektoren og olje- og gassproduksjonen.

Målene kan nås med kjent teknologi, sier Tor Helge Dokka og viser til Powerhouse Kjørbo. 
– Vi bygde det første plusshuset i 2014. Teknologien hadde vi allerede den gangen. Nå er den blitt billigere, sier han.

Det koster penger hvis energibruken skal kuttes slik som Dokka ser for seg. Men de pengene vil redusere store, dyre utbygginger av strømnettet.

– Det koster 20 milliarder kroner i året, og vi trenger tilskudd på fem milliarder i året. Men hvis du ser på tallene for nettutbygging, er det snakk om at det ellers trengs 350 til 500 milliarder de neste ti årene. Når vi står på våre knær og ber om fem milliarder, er det lommerusk i den store sammenhengen, sier Tor Helge Dokka.

Seksjonssjef Maren Esmark i NVE trekker frem overskuddsvarme som en stor mulighet for å spare energi. De statlige retningslinjene skal legge til rette for å utnytte både overskuddsvarme og andre lokale varme- og kjølekilder – og også for å produsere fornybar energi på større områder.

Saken fortsetter under bildet:

Bedre tekniske systemer i bygningene, flere varmepumper og mer fjernvarme er blant tiltakene som har dratt strømforbruket ned de siste par årene. Men flere innbyggere, færre personer per bolig og flere hytter sørger for at reduksjonen blir mindre enn den kunne ha vært.

Dokka og Esmark snakket om fremtiden på Enøk-konferansen i regi av VKE. Der presenterte Karen Byskov Lindberg planer om hvite sertifikater for å gjøre byggene grønnere. NTNU-forskeren er en av grunnleggerne bak Cofactor, som gir råd om å frigjøre energi, fleksibilitet og kapasitet i strømnettet.

Saken fortsetter under:

– Vi foreslår en ny energispareordning fordi omstillingen går for sakte. Ordningen bør finansiere seg selv, sier hun om de hvite sertifikatene. Det er en ordning som gir ansvaret til nettselskapene, som har egeninteresse av å få ned energibruken for å slippe å bruke store summer på å bygge ut strømnettet.

– Energieffektivisering vil redusere utgiftene til vanlige folk og også gi dem en bedre kundeopplevelse, sier Karen Byskov Lindberg.