– Sykehuset avlaster sitt byggeprosjekt ved å bli kvitt de millionene som ligger i kjølemaskinene, forklarer Ola Lindh. Det nye energiselskapet skal leie arealer i sykehusets tekniske rom, og selge kjøling til sykehuset og andre når det er kapasitet.
– Sykehuset avlaster sitt byggeprosjekt ved å bli kvitt de millionene som ligger i kjølemaskinene, forklarer Ola Lindh. Det nye energiselskapet skal leie arealer i sykehusets tekniske rom, og selge kjøling til sykehuset og andre når det er kapasitet.

Bærekraft var noe av det Holm tidlig begynte å jobbe med ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han har lang fartstid fra entreprenørbransjen, og jobbet blant annet en årrekke i GK.  

– Jeg begynte her fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe som skaper endring og har betydning. Ola har mange av de samme tankene, sier Holm om kollega Ola Lindh han fikk med på laget, som har ansvar for utvikling, energi og nye sykehus ved OUS. 

Da sykehusledelsen etter hvert stilte krav om 40 % CO2-reduksjon for driften av sykehuset, banet det veien for sterkere satsing på bærekraft. 

– Dette kravet passet fint med det vi har lyst til å gjøre, poengter Lindh. 

Kommersielt bærekraftig EPC

For en byggherre med 1 million kvadratmeter og døgndrift er energi åpenbart en viktig faktor både for utslipp og økonomi. Kort oppsummert er målet 20 % reduksjon innen 2030, og dette skal realiseres gjennom tilpassede EPC-kontrakter med henholdsvis Caverion og GK. 

Les også: Sykehusinnkjøp HF bistår med å anskaffe Norges største energispareavtale

– Vi brukte mye tid med markedet for å finne ut hvordan vi kunne revitalisere EPC-modellen som en gjensidig interessant og kommersielt bærekraftig samarbeidsmodell, forteller Lindh. 

– Konsulenter har få insentiver for presis dimensjonering

Det å utnytte installert kapasitet best mulig en annen viktig faktor i bærekraftsarbeid, understreker duoen. Ett eksempel er «utilsiktet overdimensjonering», noe Holm mener gjelder nær sagt alle nybygg i Norge. 

– Overdimensjonering kommer av at man er altfor konservativ når man beregner byggets behov. For ofte ganger man med 1,5 for å være helt sikker på ikke å eksponere seg for at det blir for lite, noe som til slutt ender som en stor, unødvendig kostnad for byggeier, poengterer Holm. 

Overdimensjonering er feilprioritering

Lindh iler til med et konkret eksempel: Datasentraler. 

– Et reelt, men ikke unikt eksempel fra et annet sykehus:Der var det bestilt 500 kW kjøling av serversentralen, men aldri målt mer enn 88 kW, forteller han. 

Foruten dårligere drift på kjølemaskiner medfører slik overkapasitet også større dimensjoner på annet utstyr. 
– Det kunne like gjerne vært ventilasjon, poengterer Holm, og legger til at overdimensjonering aldri blir et tema i etterkant. 

– Driftsansvarlig er fornøyd, for hvis han får en klage, har han litt mer å gå på. Men som byggherre har du potensielt prioritert feil – valgte vi bort en operasjonssal? sier han. 

– Vi bytter ut mye som nesten aldri har vært brukt

Tanken om å utnytte installert kapasitet best mulig er også relevant i et større perspektiv for sykehuset sin del; sikkerhetsmekanismer er en forutsetning for driften. 

– Vi har alltid en til av det viktigste; en ekstra kjølemaskin, reservekraft – sånn må det være. Men vi bytter ut mye utstyr som nesten aldri har vært i bruk, og Ola begynte å utfordre det, forteller Holm.

– Bjørn Kjos i Norwegian sa en gang at den viktigste jobben var å sørge for at flyene sto kortest mulig tid på bakken. Litt av den samme utfordringen har vi her, for mye skattepenger er saltet ned i ytelser, kapasiteter og størrelser som blir brukt noen få timer i året. Vi tenkte at her må det finnes noe gull, sier Lindh. 

Gull n + 1

Noe gull lå ikke langt unna Sogn Arena hvor Lindh og Holm har kontor: Rikshospitalet skal utvides med over 140 000 m2, og er en del av Oslo Science City som også omfatter Livsvitenskapsbygget på snaut 100 000 m2. 

– Alle bygger for seg og sitt, og ingen tenker på hvordan disse to byggene kan hjelpe hverandre til å være redundante, sier Lindh. Han nevner kjøling spesielt, for sykehuset installerer enorm kapasitet for å takle den ene, varmeste dagen. 

– Hva med å kapitalisere på overskuddet de andre 364 dagene, og skape inntekt for sykehuset? Når sykehusledelsen så det bildet, forsto de hvordan sykehusets infrastruktur kan spille en rolle i en sirkulærløsning for et område, forteller Lindh.

Bærekraftige forretningsmodell

Nå er intensjonen å etablere et eget energiselskap for å levere kjøling sammen med fjernvarmeselskapet Celsio. Planen er å utnytte overskuddskapasitet på Rikshospitalet, kanskje Livsvitenskapsbygget, og knytte det sammen. 

– Dette er en forretningsutviklingstankegang som ikke har vært så naturlig for sykehuset, så det gøy å skap en sånn forståelse i et stort offentlig system, sier Lindh. 

– Det er en helt annen bærekraftstankegang, vi kan bruke maskiner og utstyr mye mer enn alene, fastslår Holm.