– Debatten om strømstøtte og fastpris (som Norgespris) handler i stor grad om sosial rettferdighet og økonomisk forutsigbarhet for forbrukerne. Det er bred enighet om at husholdningene må skjermes mot uforutsigbare prissjokk, sier Thor Lexow, administrerende direktøre i VKE.

- Spørsmålet er om dagens modell, der milliarder av kroner brukes på å subsidiere løpende forbruk, er den mest hensiktsmessige strategien på lang sikt. Et alternativ er å kanalisere disse midlene inn i målrettede ENØK-tiltak, noe som kan gi en mer permanent løsning for både den enkelte husholdning og energisystemet som helhet.

Det tvungne forbruket i eldre boliger

Kritikere av flate støtteordninger påpeker ofte at et høyt strømforbruk korrelerer med høy inntekt og luksusforbruk. Dette bildet overser imidlertid en vesentlig nyanse. En stor andel av de husholdningene som har et høyt energiforbruk, bor i eldre boliger oppført før moderne isolasjonskrav trådte i kraft.

For eiere av eldre hus er det høye forbruket ofte tvungent. Kald trekk og mangelfull varmeisolering gjør at det kreves store mengder energi bare for å opprettholde en normal innetemperatur. Dagens strømstøtte bidrar til å håndtere de månedlige regningene, men den endrer ikke den fysiske tilstanden til boligen. Dermed forblir husholdningene sårbare for svingninger i energimarkedet.

Målrettede tiltak som gir varig effekt

Ved å skifte fokus fra løpende subsidiering av forbruk til direkte støtte for konkrete energitiltak, kan man oppnå en permanent reduksjon i energibehovet. Det er særlig tre tekniske oppgraderinger som trekkes frem som effektive:

• Tetting av luftlekkasjer og etterisolering: Ved å tette sprekker rundt vinduer, dører og overganger i konstruksjonen, hindrer man at varm luft forsvinner ut. Dette fjerner kald trekk og reduserer det umiddelbare oppvarmingsbehovet vesentlig.
• Installasjon av varmepumper: Væske-til-vann- eller luft-til-luft-varmepumper utnytter energien fra omgivelsene og leverer vesentlig mer varmeenergi per kilowattime tilført elektrisitet enn tradisjonell panelovnsfyring.
• Balansert ventilasjon med varmegjenvinning: Et moderne ventilasjonsanlegg sørger for kontinuerlig utskifting av luften, samtidig som en varmeveksler overfører varmen fra den brukte inneluften til den friske, kalde uteluften som trekkes inn. Dette sikrer et godt inneklima uten at energien går tapt.

Varig energieffektivisering sikrer forbrukernes økonomi

– Strømstøtten har vært et nødvendig sikkerhetsnett under ekstraordinære markedsforhold. Som en langsiktig strategi risikerer ordningen imidlertid å opprettholde et unødvendig høyt strømforbruk til oppvarming. Ved å investere i mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, effektive varmepumper og tetting av luftlekkasjer, kan man redusere samfunnets samlede energibehov permanent. Dette vil avlaste kraftsystemet, gi lavere nettleie og sikre norske husholdninger varig lave energikostnader – uavhengig av fremtidige markedspriser, avslutter Thor Lexow.

30. september arrangerer iSYS sitt årlige kundeevent i Oslo, iSYS DAGEN 2026. I år har arrangementet fått en egen sesjon viet miljødata, der klimaforsker Hauk Are Fjeld, Bellona-leder Sveinung Rotevatn, Høyres Kari Sofie Bjørnsen og VA og VVS-produsentenes direktør Bjørn Moen møtes til åpen debatt om utfordringene bransjen står overfor.

Egen sesjon om miljødata

Bransjer med titusenvis av varenumre

Bransjer som VVS, bygg og elektro er blant dem som er særlig hardt rammet av de nye kravene. Her skal titusenvis av varenumre dokumenteres i tråd med bransjespesifikke standarder som NOBB, Byggevarebasen, EPD-Norge, ETIM og GS1 – en oppgave som krever både tid og systemstøtte.

iSYS leverer feed PIM, et system for produktinformasjonshåndtering som brukes av norske og nordiske bedrifter på tvers av bransjer og markeder. Systemet støtter integrasjon mot norske og internasjonale bransjedatabaser og standarder, men selskapet understreker at selve miljødataarbeidet fortsatt må gjøres av bedriftene selv.

Arrangementet er gratis og holdes ved Oslo Event HUB i Dronningens gate, Oslo.

Mer info og påmelding kan man gjøre her

– Vi gleder oss til å komme i gang. Bryn skole er et spennende og komplekst prosjekt der vi skal kombinere vern av historiske bygg med høye miljøkrav og behovet for større og moderne læringsarealer, sier Stine Ramstad Westby, divisjonsdirektør Utbygging i Oslobygg KF.

Høye forventninger

De bevaringsverdige bygningene ved Bryn skole er viktige kulturminner med en over hundre år gammel stolt historie. Det opprinnelige hovedbygget og de to sveitservillaene fra 1900 skal nå rehabiliteres med blant annet nytt teknisk anlegg, etterisolering og universell tilgjengelighet.

Samtidig er det behov for flere elevplasser på skolen. Eksisterende skolebygning og gymsal skal derfor rives og erstattes med større skolebygning og idrettsbygg. Når barneskolen etter planen åpner til skolestart i 2029, skal den ha funksjonelle lokaler for tre paralleller, en spesialavdeling for åtte elever med autismeforstyrrelser og en mottaksklasse.

– Vi har høye forventninger til leveransene i prosjektet, og er glad for å ha med oss en erfaren entreprenør med god kompetanse på arbeidene som skal utføres. Sammen med Veidekke skal vi skape et funksjonelt, robust og helhetlig skoleanlegg som alle kan være stolte av, sier Westby.

Prosjektet omfatter også videreutvikling og oppgradering av uteområdene til skolen. Uteområdene skal ha varierte og attraktive møteplasser, og være tilgjengelige for bruk, også utenom skolens åpningstider.

– Vi ser frem til å bygge nye og rehabiliterte lokaler på Bryn skole i samarbeid med Oslobygg. I dette prosjektet er det meget høye ambisjoner om bærekraft og miljø, og det liker vi ekstra godt. Vi takker for tilliten og gleder oss til å starte byggearbeidene, sier direktør Erik Økland i Veidekke Bygg Oslo.

Ambisiøse miljømål

Bærekraft og miljøvennlige løsninger står sentralt i prosjektet, både under byggetiden og i ferdige Bryn skole. Mens deler av eksisterende bygningsmasse rehabiliteres og brukes om, skal bærekonstruksjonene i både rehabiliterte bygg og nybygg i størst mulig grad være demonterbare med sikte på ombruk og sirkulær økonomi.

– Vi har høye miljøambisjoner og vil særlig legge vekt på ombruk og miljøvennlig materialbruk. Vi har blant annet stilt krav om at minst 20 prosent av komponentene i nybyggene og minst 10 prosent av komponentene i de rehabiliterte byggene skal være ombrukbare, sier Stine Ramstad Westby.

I tillegg vil prosjektet etterstrebe ombruk fra de to bygningene som skal rives, nybyggene skal holde passivhusstandard samt ha grønt tak for overvannshåndtering, og byggeplassen skal være utslippsfri.

Vil du vite mer om arbeidene på Bryn skole, kan du lese mer om prosjektet her

Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.

NTI er en veletablert norsk entreprenør med over 170 ansatte og som utfører tjenester innenfor VVS, energi, ventilasjon og inneklima. Selskapet har lang erfaring med komplekse tekniske installasjoner i store bygg­prosjekter, blant annet sykehus, og har de siste årene bygget opp en ordrereserve på rundt 1,3 milliarder kroner.

– Oppkjøpet av NTI er helt i tråd med vår langsiktige vekststrategi. Selskapet tilfører organisasjonen vår høyt spesialisert kompetanse og utvider våre muligheter innen teknisk infrastruktur. NTIs tekniske kompetanse, sterke gjennomføringsevne og gode kunderelasjoner gjør selskapet til et svært godt tilskudd til Sertion, sier Andreas Bogren, konsernsjef i Sertion AB i pressemeldingen.

– Dette er en viktig milepæl for NTI. Som en del av Sertion får vi en sterk og langsiktig industriell eier, tilgang til et bredere internasjonalt nettverk og ytterligere ressurser som støtter vår videre vekst og utvikling. Samtidig skal vi bevare den lokale tilstedeværelsen, entreprenørkulturen og de nære kunderelasjonene som kjennetegner NTI. Vi ser frem til å kombinere vår tekniske ekspertise med Sertions ambisjoner for å skape nye muligheter for våre ansatte og levere enda større verdi til kundene våre, sier Trond Røine, administrerende direktør i NTI.

NTI AS, Lierstranda omsatte for rundt 340 millioner i 2025. 

Oppkjøpet er ett av flere strategiske grep som er planlagt i år, og er en sentral del av Sertions ambisjon om å vokse med kvalitet og kapasitet i Norden og Nord-Europa.

Avtalen styrker GKs posisjon som en samarbeidspartner for offentlige byggherrer med høye krav til kvalitet, miljø og sikker gjennomføring, skriver GK i en melding. 

– Bergen kommune har gjort en grundig evaluering av leverandørene. Det er en sterk anerkjennelse av måten GK jobber på når vi kommer best ut på sentrale områder som kvalitet, gjennomføringsevne, ressursplanlegging og risikostyring, sier salgs- og markedssjef i GK, Stian Vemøy. 

Høy aktivitet

Avtalen omfatter arbeid i bygg som brukes av innbyggere, ansatte og tjenesteytere hver dag. Kommunen trekker frem GKs evne til å planlegge, organisere og gjennomføre oppdrag av høy kvalitet, samtidig som daglig drift og brukere av bygget ivaretas. 

– Mange av byggene er samfunnskritiske bygg med høy aktivitet gjennom året. Da er det avgjørende å ha gode systemer, tydelige roller og medarbeidere som er vant til å jobbe strukturert i krevende miljøer, sier Vemøy.

GK scorer også høyt på ressursplanlegging og risikostyring, som har vært viktige deler av kommunens vurdering.

Bærekraftig valg

Kontrakten med Bergen kommune ble signert i mai. Vemøy mener kommunen skal ha ros for å legge stor vekt på kvalitet, miljø og gjennomføringsevne.

– Når offentlige oppdragsgivere vurderer den totale verdien av leveransen og ikke bare investeringskostnaden, bidrar det til bedre bygg, lavere risiko og mer bærekraftige løsninger over tid. Det mener vi er til fordel for kommunen og innbyggerne. 

Han mener slike anskaffelser er viktige for utviklingen av en mer bærekraftig og seriøs bygge- og eiendomsbransje.

– De beste tekniske løsningene er ofte de som ikke merkes i hverdagen. Når byggene fungerer som de skal, energibruken reduseres og brukerne opplever godt inneklima, har vi lykkes. Vi ser frem til å bidra med erfaringer og løsninger som kan styrke både energieffektivitet, kvalitet og bærekraft over tid. 

- Vi ønsker å sette ressurseffektivitet som øverste premissgiver for hvordan bygg klimatiseres. Dette handler om å få til mer med mindre. Vi vil få mest mulig verdi ut av den eksisterende bygningsmassen og de materialene vi putter inn i rehabiliteringer. Samtidig vil vi minimere påvirkningen på klima og natur. Dette krever et nytt tankesett og mer helthetlige metoder enn det som er dagens praksis.

- Vi vil vise hvordan byggenæringen kan gå fra å vurdere klimagassutslipp alene til å inkludere naturpåvirkning, sirkularitet og ressursbruk gjennom hele byggets livsløp, sier Anders Reinertsen Liaøy, som er rådgiver i Multiconsult Norge og har en sentral rolle i ReKlima.

Saken fortsetter under bildet:

ReKlima skal utvikle metoder som ser bygg, bruk og tekniske installasjoner i sammenheng. Målet er å utnytte eksisterende bygg bedre gjennom smartere bruk, mer optimaliserte løsninger og ombruk av tekniske anlegg. Dette skal gi bedre beslutningsgrunnlag tidlig i prosjektene og redusere behovet for nye materialer, installasjoner og nybygg.

ReKlima bygger videre på erfaringene fra prosjektet «Grønn VVS» som ble ferdigstilt i 2025. Et hovedfunn var at VVS-installasjoner typisk står for 20-40 % av klimagassbelastningen i nybygg og enda mer i rehab-prosjekter, og at potensialet for kutt er stort. Det nye prosjektet spisses mot ventilasjon, oppvarming og kjøling, men skal også utvikle metoder for å inkludere naturpåvirkning, sirkularitet og ressursbruk i beslutningsgrunnlaget.

Bredt samarbeid på tvers av verdikjeden

ReKlima samler nøkkelaktører i tidligfase innen eiendom, rådgivning, arkitektur, entreprise og forskning i et felles innovasjonsløp. Prosjektet ledes av Multiconsult Norge og gjennomføres sammen med Entra, GK, Höegh Eiendom, Malling & Co Forvaltning, Mustad Eiendom, A-lab, Oslo Works og ZINC, med NTNU som forskningspartner.

Løsningene skal utvikles og testes i reelle rehabiliteringsprosjekter hos eiendomspartnerne, med mål om å dokumentere hvordan smartere samspill mellom bygg, bruk og tekniske installasjoner kan redusere ressursbruk og samtidig øke verdien av eksisterende bygg.

ReKlima har et samlet budsjett på 11,6 millioner kroner og mottar 5,4 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Prosjektperioden strekker seg fra 2026 til 2029.

- Næringen skal rehabilitere og transformere stadig flere eksisterende bygg de neste årene. Da trenger vi bedre beslutningsgrunnlag for hvordan bygg, tekniske installasjoner og bruk henger sammen. Målet med ReKlima er å gjøre det enklere å ta valg som både gir høyere verdi for byggene og lavere belastning på klima og natur. Nå ser vi fram til å sette i gang med arbeidet, sier Liaøy.

EUs taksonomikriterier for bygg- og eiendom ble gitt ut i 2022. Siden den gang har det vært et ønske fra bygg-, anlegg- og eiendomssektoren å få på plass en felles tolkning som kan bidra til mer forutsigbarhet, tydeligere dokumentasjonskrav og mindre risiko for at ulike deler av verdikjeden tolker kriterier ulikt.

Nå publiseres veiledninger for to av de viktigste taksonomiaktivitetene innen bygg og eiendom: oppføring av nye bygninger og ervervelse og eierskap over bygninger. En veiledning for rehabilitering kommer til høsten. Veiledningene er utviklet i samarbeid mellom organisasjoner som representerer ulike deler av verdikjeden, for å sikre både faglig kvalitet og praktisk anvendbarhet.

– En felles bransjeveiledning vil være til nytte både for oss og resten av bransjen. Dette er noe mange har etterspurt, og vi tror veiledningene vil bli godt mottatt, sier Svein Ola Størseth, rådgiver i Grønn Byggallianse.

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige. For bygg og eiendom innebærer det blant annet krav knyttet til klima, energi, sirkularitet og natur. Kriteriene viser også til nasjonalt regelverk og berører de fleste aktørene i et byggeprosjekt.

Tre veiledninger for sentrale bygg-aktiviteter

Skal redusere ulik tolkning av kravene

EU oppdaterer taksonomikriteriene i 2026

I flere europeiske land har somrene de siste årene budt på lengre og kraftigere hetebølger enn det bygningsmassen opprinnelig er dimensjonert for. Det gjelder ikke minst i tradisjonelt kjølige klima, der bygg, ventilasjonsanlegg og vaner er tilpasset et klima som ikke lenger stemmer med virkeligheten.

Ikke bare et komfortspørsmål

Høye innetemperaturer om sommeren handler ikke bare om trivsel. Ifølge REHVA (Federation of European Heating, Ventilation and Air Conditioning Associations) svekker det også målbart prestasjonene til dem som oppholder seg i bygningene.

Ved lett sommerbekledning og lav aktivitet, som lesing eller TV-titting, oppleves 26 °C fortsatt som komfortabelt. Studier viser at produktiviteten faller med rundt 2 prosent for hver grad over dette nivået, slik at arbeidseffektiviteten i overopphetede rom kan falle med mer enn 10 prosent sammenlignet med optimale forhold når temperaturen passerer 32 °C – noe som ikke er uvanlig under hetebølger.

De kognitive effektene er godt dokumentert:

• svekket oppmerksomhet og konsentrasjon, særlig relevant i skoler
• mental utmattelse og redusert arbeidsminne
• flere feil i oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet
• svekket beslutningsevne og redusert evne til å løse komplekse problemer

En alvorlig helserisiko

Helsekonsekvensene er enda mer alvorlige. Langvarige hetebølger gir økt dødelighet: i Finland kan en hetebølge som varer i flere uker medføre opptil 400 for tidlige dødsfall – et tall som ikke kan avfeies som lite, sammenlignet med de rundt 80 branndødsfallene som registreres årlig i landet.

De fleste hetebølgerelaterte dødsfallene skjer fordi ekstrem varme forverrer eksisterende sykdommer som hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, nyresvikt, diabetes og nevrologiske lidelser. En eldre person med hjertesvikt kan for eksempel få et dødelig hjerteinfarkt under en hetebølge – men dødsattesten vil trolig angi «hjerteinfarkt» som årsak, ikke varmen som utløste det.

Risikoen er størst blant eldre og personer med kroniske sykdommer, også yngre personer, som samtidig tilbringer mesteparten av tiden innendørs, enten hjemme eller på institusjon. Ifølge bransjen tilbringer folk generelt rundt 90 prosent av tiden sin innendørs, noe som gjør kvaliteten på inneklimaet svært viktig.

Passive og aktive tiltak må virke sammen

Nybygg: prosjekteringsmetodene må oppdateres

Eksisterende bygg: enkle, rimelige tiltak og tilpasset adferd først

Når passive tiltak ikke lenger strekker til

Luftfuktighetens rolle

Kjøling som en grunnleggende nødvendighet – og en rettighet

Ifølge REHVA bør boligkjøling behandles som en grunnleggende nødvendighet, ikke en luksus. Solavskjerming og aktivt kjøleanlegg bør utvides til bygg som i dag mangler det – særlig skoler og sykehjem, men også boliger – og bør anses som en rettighet for sårbare grupper, som eldre og personer med underliggende helsetilstander.

– Klassifiseringen av TFA som svært helseskadelig tror vi vil gjøre at det settes mer politisk fokus på miljøskadene som TFA påfører samfunnet. Tidligere har de langkjedede og kreftfremkallende PFAS-stoffene fått mest oppmerksomhet, men med stadig mer urovekkende målinger av TFA-nivåer i ferskvann vil utslippene fra vår bransje kunne få mer av fokuset, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE.

Trifluoreddiksyre (TFA) tilhører PFAS-familien og er både et sentralt mellomprodukt som oppstår ved produksjon av f-gasser og et nedbrytningsprodukt som oppstår ved atmosfærisk nedbrytning. 
Komiteen for risikovurdering (RAC) ber om at TFA klassifiseres under følgende fareklasser:

•    Reproduksjonstoksisitet 1B – kan skade fruktbarheten eller det ufødte barnet (antatt reproduksjonstoksisk for mennesker)
•    Akutt toksisitet 3 – giftig ved svelging, hudkontakt eller innånding
•    Akutt toksisitet 4 – skadelig ved svelging, hudkontakt eller innånding
•    Etsende på hud, kategori 1A – forårsaker alvorlige hudforbrenninger og øyeskader (ødelegger hudvev innen 3 minutter til 1 time etter eksponering)
•    Kronisk akvatisk fare, kategori 3 – skadelig for liv i vann, med langtidsvirkning
•    PMT (persistent, mobil og giftig) – stoffet brytes ikke ned i miljøet, spres lett gjennom vannkretsløpet og er svært giftig
•    vPvM (svært persistent, svært mobil) – ekstremt motstandsdyktig mot nedbrytning i naturen og beveger seg raskt gjennom jord og ned i grunnvannet

Den endelige RAC-uttalelsen sendes nå videre til EU-kommisjonen. Kommisjonen skal deretter vedta en delegert rettsakt som inkluderer stoffet i del 3 av vedlegg VI til CLP-forordningen. Før endelig vedtak vil det være en kontrollperiode i EU-rådet og EU-parlamentet.

Hvorfor er dette relevant for kulde- og varmepumpebransjen?

TFA dannes når fluorholdige kuldemedier brytes ned i atmosfæren under påvirkning av UV-stråling. Klassifiseringen kan derfor få betydning for den pågående diskusjonen om PFAS-restriksjoner under REACH, og potensielt påvirke fremtidig regulering av kuldemedier som benyttes i bransjen.

Spesielt de nye kuldemediene med lav GWP omdannes til TFA og bidrar til at mengden TFA i atmosfæren og vannreservoarer stiger. R-1234yf omdannes 100% til TFA og for R-1234ze vil under 10 % av utslippene omdannes til TFA. Blant de eldre kuldemediene er R-134a den største kilden til TFA, ca. 20 % av utslippene vil omdannes.

– VKE anbefaler bransjen å dreie seg mot bruk av naturlige kuldemedier og informere kundene godt om de forbudene og avgiftsøkningene som ligger i vente for fluorholdige kuldemedier. Dersom det kommer tydeligere forskningsresultater som viser at miljøskadene fra TFA er større enn det man antar i dag, så kan fort innstrammingen av bruken skje raskere og mer endelig enn det vi ser i dag.