Inflasjonen i norsk økonomi har falt siden toppen i 2022, men har ligget rundt 3  prosent i 2025. Lavere vareprisvekst trekker ned, mens tjenesteprisene holder seg  nøye. Økte energipriser bidrar til å holde inflasjonen oppe, men effekten er usikker. SSB venter at inflasjonen gradvis nærmer seg 2 prosent mot slutten av prognoseperioden.

Liten vekst i byggmarkedet

Det totale byggemarkedet anslås til 424 mrd. kroner i 2025, med en vekst på 1,4 prosent fra året før. Veksten øker til 4,1 prosent i 2026, før den avtar noe i 2027 og 2028.

Nybyggproduksjonen ventes å vokse i 2026, blant annet drevet av store sykehusprosjekter. Boligbyggingen tar seg opp fra et lavt nivå, men vil fortsatt være historisk lav i 2028. Yrkesbygg ventes å stabilisere seg på et nytt nivå etter flere år med nedgang.

ROT-markedet vurderes å ha bedre utsikter enn nybygg, drevet av en aldrende bygningsmasse, oppgraderingsbehov og strengere energikrav. Høye kostnader og enter gjør ombygging mer attraktivt enn nybygg, og markedet er derfor mindre sårbart ved lavere investeringsvilje. Veksten ventes særlig i offentlige bygg samt hotell- og restaurantsegmentet.

Uendret nivå på klimamarkedet

Markedet for nyinstallasjon og vedlikehold ventilasjonsanlegg falt kraftig i 2023 –2024 som følge av lavere nybyggaktivitet. I 2025 anslås klimamarkedet til 13,6 mrd. kroner, på nivå med året før. Aktiviteten er fortsatt lavere enn toppen i 2022, særlig som følge av redusert yrkesbygging.

Klimaentreprenørene er noe mindre utsatt for nedgang i dette segmentet enn mange andre entreprenører, men igangsettingen av yrkesbygg har også falt betydelig fra toppen i 2022. Nivået ventes nå å flate ut om lag 20 prosent under normalnivåene før nedgangen. Rundt 3/4 av alle klimaarbeider i bygg foregår i yrkesbyggsegmentet, og om lag halvparten av disse arbeidene skjer i tilknytning til service og installasjon i eksisterende bygg, ifølge Prognosesenterets anslag. Dette gir en viss stabilitet i etterspørselen, men nedgangen i nybyggingen har likevel ført til et betydelig fall i aktiviteten i klimamarkedet fra toppen i 2022.

På lengre sikt vil strengere krav til energieffektivitet bli den viktigste driveren for etterspørselen. Nye EU-direktiver vil bidra til økt renovering og energieffektivisering av eksisterende bygg.

VKEs markedsrapport

VKE Markedsrapport for klimamarkedet er sendt ut til VKEs medlemsbedrifter. Rapporten gis ut to ganger per år, én på høsten og én på våren. Rapporten produseres i samarbeid med Prognosesenteret AS.

Medlemmer av VKE kan laste ned markedsrapporter her (krever innlogging.)

Elektro og datateknologi som er inngangen til fagopplæringen i våre fag er mer populært blant ungdommen enn noen gang, hele 9,5 prosent av søkerne har i år søkt på denne linjen som førstevalg. Tilsvarende tall i 2025 var 8,5 prosent av alle søkere. Kun helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag er mer populært. 

 – Det er positivt for vår bransje at så mange søker seg til elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag, siden det er disse linjene vi rekrutterer elever fra. Men med den flate utviklingen til vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk og de urovekkende lave søkertallene i flere fylkeskommuner føles det som om vi ikke har lyktes med å lokke ungdommene til å velge våre fag, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE. 

Urovekkende søkertall i flere fylkeskommuner 

Søkertallene varierer mellom fylkene som tilbyr vg2 kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk. En del av reduksjonen i søkere skyldes at Buskerud fylkeskommune ikke lenger tilbyr linjen. Linjen ved Åssiden ble vedtatt nedlagt i desember 2025 på grunn av problemer med å rekruttere faglærer. 
 

 Som tabellen over viser er det bekymringsverdig lave søkertall i flere fylker. I spesielt Vestland og Agder er det lave søkertall, samtidig er det også lave søkertall til Sørumsand vgs. i Akershus som blir skjult av at Ås vgs. har gode søkertall.  

– Alle linjer med lave søkertall kommer fort i søkelyset til fylkeskommunene, som alltid leter etter steder hvor de kan spare penger ved å legge ned linjer med få søkere. Næringslivets behov blir dessverre altfor sjelden hensyntatt i disse tilfellene, sier Espen Rønning.

Gode søkertall til læreplass

Samtidig er det veldig mange søkere til læreplass til vg3 kulde- og varmepumpeteknikk og vg3 ventilasjonsteknikk. 

 – Vi ser at veldig mange av de som ønsker seg læreplass i våre fag etter vg2 får dette. Faktisk er det flere steder i landet hvor det er et underskudd på lærlinger og mange bedrifter får ikke lærlinger selv om de ønsker dette, fortsetter Espen Rønning. 

 – Vi har også hørt at flere elever søker på påbygg selv om de ønsker læreplass, men søker taktisk i tilfelle de ikke finner en lærebedrift. Vi tror derfor tallene med søkere til læreplass kunne vært høyere, sier Espen Rønning.

Bransjen prøver å treffe ungdommen på deres plattformer

Selv om søkertallene ikke har blitt slik vi ønsker fortsetter arbeidet med rekruttering til bransjen. VKE jobber tett med opplæringskontoret Kulvent og andre foreningen som Norsk Varmepumpeforening og Norsk Kjøleteknisk forening om rekruttering av nye elever. 

 Kulvent kjørte en digital kampanje på Snapchat frem mot søknadsfristen som fikk gode resultater med nesten 40 000 visninger og 2 700 klikk i løpet av to uker.  

Kulvent har to ambassadører som jobber løpende med å vise frem fagene på TikTok med bruker kulvent1. Ambassadørene deltar også på messer og fagsamlinger for elever. 

 – Vi i VKE fortsetter og intensiverer arbeidet med å lokke flere unge til bransjen. Vi har en lys fremtid og ledige læreplasser, så her har de all mulighet til å skape en karriere, avslutter Espen Rønning. 

Energimerkeforskriften for bygninger stiller krav til energimerking og energivurdering for å fremme energieffektivitet og informere eiere og brukere om byggets energistandard. Den nye veilederen til NVE tar hensyn til endringer i forskriften som trådte i kraft i 2024 og i 2026.

– Den nye veilederen gir en tydelig forklaring på hvilke bygninger som må ha energiattest, hvilke anlegg som må energivurderes, og hva eiere må gjøre for å følge kravene. Vi håper dette vil gjøre det enklere å etterleve forskriften, sier Maren Esmark, seksjonssjef i NVE.

Viktige endringer i energimerkeforskriften

Energimerkeforskriften for bygninger ble endret både 1. mars 2024 og 1. januar 2026 for å gjennomføre bygningsenergidirektivet fra 2010 i norsk rett. De viktigste endringene inkluderer skjerpede krav til energimerking av offentlige bygg, utvidede krav til tiltaksliste, og at flere varmeanlegg skal energivurderes. Fra 2026 gjelder også ny beregningsmetode for energi, innføring av vektingsfaktorer for energibærere og endringer i energimerkeskalaen.

Den nye veilederen erstatter en tidligere utgave fra 2012.

Hvilke bygninger må energimerkes?

Alle bygninger eller boliger som skal selges eller leies ut, må være energimerket, med mindre de er unntatt i forskriftens § 9. Det samme gjelder for nybygg. Boligeiere kan selv merke boligen sin på Enovas nettsider, og energiattesten er gyldig i ti år. Attesten skal inneholde nøkkelinformasjon om bygget og en tiltaksliste med kostnadseffektive energitiltak.

NVE vil øke tilsynsaktiviteten på energimerking av bygninger, med særlig fokus på områder med stort forbedringspotensial.

Ønsker innspill på veilederen

Veilederen forklarer hvordan forskriften skal forstås og gir praktiske råd til eiere og aktører.

– Vi ønsker tilbakemeldinger på veilederen, og vil bruke innspillene til å gjøre den enda bedre, sier Esmark.

NVE og Enova planlegger også et webinar om energimerking, der veilederen og praktisk veiledning vil bli gjennomgått. Tilbakemeldinger kan sendes til energimerking@nve.no

Det er hovedbildet i BDOs markedsoppdatering vår 2026, som tar temperaturen på utviklingen i bygg og anleggsbransjen som fortsatt preges av lav aktivitet, høye kostnader og økt usikkerhet. 

– Vi ser et tydelig skifte fra nedgang til stabilisering gjennom 2025, men dette er ikke et marked som automatisk løfter alle. 2026 blir et år der evnen til å prioritere riktig, styre risiko og gjennomføre prosjekter effektivt blir avgjørende, sier Henning Dalsegg, bransjeleder for bygg og anlegg i BDO. 

Se Markedsoppdatering vår 2026

Todelt marked  

Markedsoppdateringen viser et tydelig todelt marked. Boligbyggingen har vært på et historisk lavt nivå, men mot slutten av 2025 ser vi de første tegnene til bedring. Igangsettingen øker, og gapet mellom solgte og igangsatte boliger er redusert. Det er et tegn på bedre balanse i markedet. 

Samtidig er det anleggssektoren, energi, infrastruktur og offentlige investeringer som i stor grad har holdt aktiviteten oppe. 

– Boligmarkedet bruker lengre tid på å hente seg inn enn mange håper. Det betyr at mange aktører fortsatt må forholde seg til lav aktivitet, samtidig som konkurransen om prosjektene er tøff, sier Dalsegg. 

Høyt kostnadsnivå  

Kostnadsnivået i bygg og anleggsnæringen er fortsatt høyt, særlig drevet av materialpriser. Selv om den kraftige kostnadsveksten fra 2021–2022 har avtatt, ligger nivåene klart over det som var normalt før pandemien. 

Likevel peker analysen på tegn til bedre kostnadskontroll og mer disiplinert gjennomføring, særlig blant de største og mest robuste aktørene. 

– Mange har blitt langt mer selektive i prosjektvalg og tydeligere på risikostyring, som er en nødvendig tilpasning i et marked der marginene fortsatt er sårbare sier Dalsegg. 

Etter rekordhøye konkursnivåer i 2024, falt antallet i 2025. Samtidig viser analysen at konkursene i større grad enn tidligere rammer mellomstore og større selskaper, noe som gir større ringvirkninger i verdikjeden. 

Produktivitet og konsolidering skiller vinnerne 

Markedsoppdateringen viser også at produktivitetsutviklingen i bransjen er ujevnt fordelt. Selskaper som lykkes med å forbedre produktiviteten internt, styrker både lønnsomheten og konkurransekraften. Dette dreier seg hovedsakelig om de største selskapene. 

Samtidig har oppkjøps- og transaksjonsaktiviteten i Norden nådd rekordnivåer, særlig innen teknisk installasjon. Konsolideringen drives i stor grad av Private Equity, og større selskaper prises betydelig høyere enn mindre aktører. 

– Vi ser et tydelig skille mellom aktører som har kapasitet og gjennomføringsevne, og de som sliter med å tilpasse seg. Konsolideringen er ikke bare et finansielt fenomen. Den handler om å bygge robuste organisasjoner som tåler svingninger i markedet, sier Dalsegg. 

2026 krever tydelige prioriteringer 

Det er flere forhold som blir viktige fremover: 

• Strengere prosjektseleksjon og risikostyring 
• Fokus på produktivitet og effektiv gjennomføring 
• Tilpasning til et høyere, mer varig kostnadsnivå 
• Bevisste strategiske valg i møte med konsolidering og økt konkurranse 

Om markedsoppdateringen 

BDOs markedsoppdatering vår 2026 bygger på analyser av børsnoterte selskaper i Norden, offentlige statistikker og BDOs løpende dialog med aktører i hele verdikjeden i bygg og anleggsbransjen. 

Se Markedsoppdatering vår 2026

Prosjektet vil tilføre området opptil 27 500 kvadratmeter nye arealer. Tomten på om lag 12,5 dekar er regulert til kombinert bebyggelse for kontor, tjenesteyting, næring, forretning, bevertning og idrettsanlegg. Bebyggelsen planlegges i tre til ni etasjer, tilpasset terrenget og det eksisterende stadionanlegget, og vil blant annet sikre og oppgradere drifts- og lagringsfasiliteter for Lerkendal stadion i tråd med UEFAs krav.

- Vi er stolte over tilliten og ser frem til å bruke vår brede erfaring fra samspillsprosjekter i Trondheim – som Powerhouse Brattørkaia, Trondheim Torg og Nidarvoll-skolene – for å levere et bygg av høy kvalitet. Samspill gir oss de beste forutsetningene for å lykkes i komplekse prosjekter; når byggherre, rådgivere og entreprenør jobber sammen fra første dag, får vi utnyttet kompetansen på tvers og sikret både gode løsninger og forutsigbar økonomi. For oss handler det om åpenhet, felles mål og en praktisk tilnærming som skaper trygghet for alle parter, sier Jarle Refseth, distriktssjef for Skanska i Trøndelag i en pressemelding.

- Klokkesvingen var svingen hvor store øyeblikk ble delt sammen med Rosenborg Ballklub. Nå skal virksomhetene som flytter inn skape nye historier, og de får muligheten til å dele Lerkendal Stadion med Rosenborg. Prosjektet er viktig for både området Lerkendal og for Trondheim. Vi ønsker å realisere et bygg som både tar i bruk og forsterker de kvalitetene området allerede har – ikke minst nærheten til Sintef og NTNU, samt den sterke merkevaren Lerkendal. Ambisjonen er å utvikle et bygg hvor det tenkes nytt i forholdet til innholdet, og at det er et bygg med aktivitet, kvalitet og fleksibilitet, og som bidrar til mer liv mellom stadion, campus og Sluppen, legger Ole Petter Bjørseth, administrerende direktør i R. Kjeldsberg til.

Lerkendal er definert som et av Trondheims viktigste kollektivknutepunkt og ligger midt i «Kunnskapsaksen». Området knytter sammen forsknings- og innovasjonsmiljøene på NTNU Gløshaugen og SINTEF med den voksende bydelen Sluppen. Metrobussens hovedtrase, flere lokale bussruter og nærhet til Lerkendal jernbanestasjon gir svært god kollektivdekning.

Prosjektet skal gjennomføres etter en trinnvis modell i tre faser. Først utvikles konseptet og skisseprosjektet i tett samspill mellom byggherre, entreprenør og rådgivere. Deretter utarbeides forprosjektet før byggingen starter i tredje fase som en totalentreprise.

Pål Aglen, konserndirektør for byggevirksomheten i Skanska, roser valgt fremgangsmåte:

- Valget av gjennomføringsmodell viser en tydelig ambisjon om å sikre kvalitet og gode beslutninger fra første dag. Tidlig involvering av entreprenør gir oss mulighet til å bidra med erfaring i de mest avgjørende fasene og skape et solid grunnlag for prosjektet videre. Vi setter stor pris på tilliten.

Samspillsarbeidet er i gang, med planlagt byggestart i 2027 og med ferdigstillelse i løpet av 2029.

Nylig la Kjetil Lund, direktør i NVE, frem at Norge ligger dårlig an med energieffektiviseringen, vi har kun nådd 10 prosent av målet om å redusere strømbruk i bygninger med 10 TWh innen 2030. – Med mindre det kommer sterke tiltak innen kort tid vil vi ikke nå målet.

Enøk-konferansen arrangeres av VKE og NHO Byggenæringen i fellesskap. Årets enøk-konferanse byr på et variert og spennende program som setter fokus på hvordan ventilasjon, kulde og varmepumpebransjen kan bidra til at byggenæringen realiserer enøkpotensialet og samtidig opprettholder et godt inneklima med minimale klima- og miljøbelastninger.

Utnyttelse av termisk energi er nødvendig for å frigjøre elektrisk kraft til elektrifiseringen av samfunnet og kan redusere kostbare innvesteringer i ny kraft. Energikommisjonen mener det kan produseres 6 - 11 TWh mer omgivelsesvarme med varmepumper og det er et potensial på 20 TWh overskuddsvarme i industrien.

På Enøk-konferansen møter du:

• Øystein Fjellheim, kvalitetssjef Energi, Caverion Norge
• Maria Justo Alonso, seniorforsker, SINTEF Community
• Thorn Fredrik Hemsen, adm. dir., Armaturjohnson
• Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver, Skanska Teknikk
• Jonas Blad Måøy, fagsjef for analyse, NHO Byggenæringen
• Thor Lexow, adm. dir., VKE
• Beate Svenningsen, seniorrådgiver samfunnspolitikk, NHO Byggenæringen
• Hannes Lindblad, Key Account Manager, Siemens Smart Infrastructure
• Karen Byskov Lindberg, Co-founder, Cofactor
• Marte Roa Syvertsen, hjerneforsker

I tillegg får du enøk-debatten med aktuelle politikere og fagpersoner.

– Hvis det er én konferanse om enøk du skal få med deg i vår, så er det denne. Meld deg på mens det ennå er plass, avslutter Lexow.

Påmeldingsfristen er 15. april 2026.

Program for dagen

• Årsmøte i VKE kl. 10.30 (kun VKE-medlemmer)
  
   
• Lunsj kl. 12.00 – 12.45 åpent for alle
• Enøk-konferansen kl. 13.00 – 17.00 åpent for alle
  
   
• Afterwork/øltime kl. 17.15 (kun VKE-medlemmer)
• Festmiddag (Frenchie Frognerparken) kl. 19.00

Meld deg på hele eller deler av arrangementet her.

- Det er to «troll» som må ut av esken, for at forbrukeren skal ha reelle forutsetninger til å velge.  Det ene er at markedet infiltreres av useriøse nettbutikker som selger produkter som ikke holder mål. Det andre er at noen aggregatprodusenter markedsfører at aggregatene kun kan benytte «original filter». En slik fremstilling vil være både uriktig og villedende, og i strid med markedsføringsloven, understreker Hyrve.

Investert i en av Europas mest avanserte testlaber

Interfil ønsker å bidra til å imøtekomme kompetanse- og dokumentasjonsbehovet, som man opplever er roten til at markedet oversvømmes av importerte dårlige billigfilter.  

- Når vi begynte å sjekke opp mulighetene for å teste og dokumentere, oppdaget vi at det ikke fantes slike fasiliteter i Europa. Vi besluttet derfor å investere etter hva vi erfarer, Europas andre testlabb benk for testing av boligventilasjonsfilter. Riggen ble bestilt fra Topas GmbH, og er i henhold til Eurovent veiledning 4/22 , som forholder seg til testmetodikken og prosessen til test og sertifiseringsstandard ISO 16890

Laboratoriet gjør det mulig å teste både råvarer, ferdige filter og nye filtertyper som er under utvikling. Her måles blant annet trykkfall, utskillingsgrad og støvlagringskapasitet – faktorer som har stor betydning for både filtreringsevne og energibruk.

Saken fortsetter under bildet:

Her ser vi Interfil`s nye testlabb benk, og laboperatør Terje de Presno i full gang. 

Bakgrunnen for investeringen var at slike testmuligheter tidligere var svært begrenset.

– Da vi begynte å undersøke dette, fant vi ut at det bare fantes én tilsvarende testbenk i Europa, og den sto i Frankrike. Det var både vanskelig og kostbart å få testet filter der, forteller Hyrve.

Nå finnes det to slike i Europa – én i Paris og én i Skjåk! 

–  Vi har nå satt i gang et stort testregime på fabrikken, som tar for seg både våre egne filter og  produkter fra et utvalg importfirmaer. Målet er å synliggjøre kvalitetsforskjeller i markedet og bidra til mer kunnskap i bransjen.

Reagerer på juks i markedet

Investerer i ny produksjonslinje

Satser på utdanning i lokalsamfunnet

En familiebedrift som satser på ansatte

Sterk vekst fra Skjåk

Det skriver bygg.no 

Ordningen kalles prosjektintegrert mekling (PRIME) og har tidligere vært brukt i flere store byggeprosjekter for å håndtere uenigheter mellom byggherre og entreprenør. I Fornebubanen-prosjektet testes metoden for første gang også i samarbeidet mellom hovedentreprenør og underentreprenører.

– Initiativet til PRIME-piloten kom fra Norsk Meklingssenter og juridisk avdeling i Veidekke, sier prosjektleder Børge Vold Iversen i Veidekke til bygg.no.

Han mener prosjektet egner seg godt for metoden fordi de tekniske fagene utgjør en betydelig del av kontraktsverdien, samtidig som prosjektet er teknisk komplisert.

– Vi har et stort infrastrukturprosjekt med mange beskrevne poster. Det gjør at prosjektet er godt egnet for PRIME, sier Iversen.

To eksterne PRIME-medlemmer er hentet inn til prosjektet: mekler Henning Hamnes og dommer Ragnar Lindefjeld fra Oslo tingrett. Begge er tilknyttet Norsk Meklingssenters nettverk av meklere og eksperter.

Hamnes sier til bygg.no at bakgrunnen for piloten er at bransjen de siste årene har sett flere konflikter mellom hovedentreprenører og underentreprenører.

– Vi ønsker å finne gode løsninger på hvordan man kan forebygge og håndtere slike konflikter, og derfor trengte vi en pilot for å utvikle gode mekanismer, sier han.

I prosjektet er det planlagt fire PRIME-møter i året gjennom hele byggeperioden. Alle parter deltar samtidig i møtene, der både Veidekke og de tekniske entreprenørene stiller med to representanter hver. Dersom saker gjelder færre parter, kan det også holdes egne møter.

Veidekke har tidligere gode erfaringer med PRIME i prosjekter mellom byggherre og entreprenør, og Iversen håper metoden vil styrke samarbeidet også i underentrepriseleddet.

– Forventningen er at vi får en plattform der vi kan diskutere saker sammen med en uavhengig tredjepart, og der alle hører det samme. Det kan bidra til mer åpen dialog i prosjektet, sier han til bygg.no.

Ifølge Hamnes kan slike faste møtearenaer i seg selv bidra til å dempe konfliktnivået.

– Bare det å etablere PRIME virker konfliktdempende. Vi ser også at enkelte saker blir løst før møtene fordi partene i større grad tenker konfliktløsning, sier han til bygg.no.

Store deler av bransjen er også veldig flinke til å tilby læreplasser til elevene som søker om dette. Gjennomsnittet i 2025 for alle fag nasjonalt var på 79,5 % og innen elektrofag var gjennomsnittet 84,1 %. Innen kulde- og varmepumpeteknikk var det 84,9 % som fikk læreplass og innen ventilasjonsteknikk var det hele 93,4 % som fikk læreplass.
– Dette viser behovet bransjen har for fagfolk og bransjens vilje til å utdanne den neste generasjonen fagarbeidere, sier Espen Rønning.

Fremdeles mange som faller fra underveis

Men alle piler peker ikke riktig vei, det er også tegn på at det er mange lærlinger i bransjen som ikke fullfører læretiden. På grunn av endringen av læreplanene i 2020 er det fremdeles litt tynt datagrunnlag på fullføring, da man gjerne vurderer dette over fem år.

For kulde- og varmepumpeteknikk er det etter 3 år kun 73,3 % av lærlingene som startet læretiden i 2022 som har tatt fagbrev. Tilsvarende tall for ventilasjonsteknikk er kun 70,8 %. Gjennomsnittet for alle lærefag er 76,4 %, men for alle elektrofag var gjennomsnittet for det samme kullet 83,0 %.

– Det er viktig at vi tar vare på de unge som ønsker å bli en del av bransjen. Bransjen kan styrke gjennomføringen ved å tilrettelegge lærlingetiden og sørge for at lærlingene får nok teori og kursing underveis i opplæringen. Dette kan blant annet løses med god internopplæring eller knytte seg til et opplæringskontor som Kulvent, sier Espen Rønning. 

Flere veier til fagbrev

Noe tallene viser er at det er flere veier til fagbrev. Den vanligste veien til fagbrev er den ordinære veien med to år på skolen og deretter to år i lære, før man kan ta fagprøven. 

En annen vanlig vei er å ta fagbrev som praksiskandidat. Dette krever at man må minst 5 års relevant erfaring fra bransjen. Før man kan ta fagprøve må man bevise at man er kjent med den teoretiske delen av faget på en skriftlig eksamen. Mange kandidater tar kurs før man går opp til eksamen, dette er ikke nødvendig, men ofte en god støtte. Etter bestått eksamen kan man gå opp til fagprøven.

Litt mindre brukt er muligheten til å bli voksenlærling. Man må gjennom en læretid på fire år, men får fratrekk for tidligere skolegang og praksis i tilknytning til lærefaget. Slik at læretiden i de aller fleste tilfeller vil bli vesentlig redusert. Før man kan gå opp til fagprøve, så må man gjennom en eksamen tilsvarende som for praksiskandidater.

– Vi ønsker at så mange som mulig får muligheten til å formalisere kompetansen i bransjen gjennom et fagbrev. Det lønner seg for bedriftene å kjenne til de ulike veien til fagbrev som finnes også for dem som ikke har fulgt et ordinært utdanningsløp. Dette vil gi bransjen mulighet til å få utdannet de unge og de litt eldre fagfolkene den trenger, avslutter Espen Rønning.