Tydeligere regler og bredere samling
De nye bestemmelsene erstatter FL-VA/VVS/Kulde 2023 og trer i kraft 15. september 2026. Avtalen gjelder for alle ledd i verdikjeden – fra produsenter og grossister til entreprenører og leverandører.

En stor nyhet er at Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) nå er blitt med i samarbeidet, noe som gjør standarden enda mer dekkende enn før.

– Den største endringen er tilpasningen mot NS 8411, og at NOVAP har sluttet seg til. Når flere står samlet, står avtalen sterkere. FL-VA/VVS/Kulde bidrar til mer idyll og mindre krangel i bransjen, sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.

Hva er nytt i 2026-versjonen?

Oppfordrer bransjen til å bruke avtalen som den er

Offentlig innledning

Datasentre utfordrer minimumskravene

Fra installasjon til dokumentert funksjon

– Vi har testa både «originalfiltre» og billigfiltre fra utenlandske nettbutikker. «Originalfiltre» er i mange tilfeller et filter aggregatleverandørene har utpekt som det garantien gjelder med. Vi ser at vi har like god eller bedre kvalitet som de som sitter i aggregatene. Interfil har bedre trykkfall, samme utskilling og samme fysiske utforming. Billigfiltrene skiller seg ut i testen. De har veldig høyt trykkfall, og holder sjelden det de lover, konkluderer salgsleder Per Ove Hyrve i Interfil.

Dyrere strøm og dårligere luft

Vurderer åpen testlab

Interfil har nå et budskap å nå ut med til de hundretusenvis av filterkundene i boligmarkedet. Hyrve er ikke redd for innvendinger fra konkurrenter som ikke anser testresultatene som uavhengige og troverdige.

– Eurovent kan gjerne etterprøve oss. Testprosedyrene utføres etter Eurovents anbefalinger hvor vi tester etter ISO16890-standarden. Testlabben gjør at vi har full kontroll på tilførsel av partikler og kan regulere luftmengden til eksakt nominell luftmengde og få en autentisk trykkfallavlesning.   Selv om vi installerte denne testlaben til eget bruk, er vi ikke fremmed for tanken om å åpne opp for andre. Noe av grunnen til at vi vraket testbenken i Frankrike  var at så mye av kapasiteten var bundet opp av bilindustrien. Aggregatprodusenter og andre har allerede vært på oss, så det kan være at vi vil åpne for at andre kan teste filtrene sine selv hos oss, forteller Hyrve.

Mens kampen mot billigfiltre skal vinnes med fakta og fokus på driftsøkonomi og luftkvalitet, er Interfil mer åpen for å komme inn hos aggregatleverandørene som et godkjent filter der garantien gjelder. Hyrve mener leverandørene bør stille funksjonskrav til filtrene framfor å velge bestemte leverandører. 

– Vi ønsker det samme som de som lager aggregater: Å informere forbruker så de tar de riktige valgene i forhold til kvalitet, fastslår Hyrve. 

Saken fortsetter under bildet:

Testfasilitetene i Skjåk brukes til å teste både egne og konkurrenters produkter. Etter snart 40 år i markedet har mange i første generasjon av ansatte hos Interfil nå pensjonert seg. Bedriften tar derfor inn lærlinger både innen teknisk og IT og har høy kompetanse internt. Foto: Torstein Lund Sperstad. 

Doblet topplinje og bunnlinje

I 2018 hadde produksjonsbedriften i Gudbrandsdalen dobbelt så stor omsetning som i 2004, men neste dobling tok halvparten så lang tid. I 2025 stoppet omsetningen på hele 219 millioner kroner. Bunnlinja har også vokst fra 10 millioner i 2018 til 24 millioner i 2025.

– Vi har hatt en veldig hyggelig utvikling. Vi har vært bevisste på at vi skal vokse, men i kontrollert tempo. Vi har samtidig hatt en grei avkastning hele veien. Vi vokser på hele bredden, og har ikke lansert noen nye segmenter. Vi har hatt særlig vekst på komfortfiltrering og boligfiltrering. De to andre segmentene våre er kjemisk filtrering og renromsfiltrering, eksempelvis på sykehus, forteller salgsleder Per Ove Hyrve i Interfil.

Fikk hjelp av VKE med EPD

Interfil var først ute med å tilby tredjeparts EPD-deklarasjon hos EPD Norge. Dermed kan miljøbevisste innkjøpere sjekke den totale miljøbelastningen målt i CO²-ekvivalenter, helt fra opprinnelsen til råvarer og fram til avhending av produktet.

– Vi samarbeidet med VKE om å få i stand en EPD-generator. Den er laget av LCA, og hadde ikke kommet i stand uten VKE.

Som bransjeforening i NHO er VKE den ledende for ventilasjons-, kulde- og varmepumpebedrifter. De 230 medlemsbedriftene har 3 400 ansatte og en årlig omsetning på 13 milliarder kroner. I VKE treffer Interfil «likesinnede» bedrifter.

– Vi har vært på mange informative og lærerike seminarer med VKE. De er også veldig på når det gjelder lovendringer og revisjoner av lover og forskrifter. Ting blir tatt tak i og presentert for medlemmene, så vi kan komme med innspill. Der er de fremoverlent. Vi prøver å være representert der bransjen samles, også på messer. Vi var en av initiativtagerne til Klimaleverandørene, der vi og fire andre aktører i ventilasjonsbransjen farter rundt og har miniseminarer for bransjefolk og utdanningsinstitusjoner, forteller salgssjefen.  

Lokal hjørnestein

– UiO har mye eldre bygningsmasse og vi har mange kunder fra tidligere med tilsvarende anlegg så vi er vant til å utbedre, feilsøke og fornye anleggene. Vi skal også jobbe med løpende drift med filterskift og service på kjøleanlegg, derfor ble vi nylig sertifisert på fluorholdige gasser, fortsetter Severinsen.

Fra vekst til lønnsomhet

Klimaentreprenøren Blikra & Søderblom ble etablert i 1995, og vokste på 2010-tallet kraftig fra 15 til over 80 millioner kroner på topplinjen. Etter pandemien har veksten stabilisert seg med inntekter mellom 75 og 90 millioner kroner i året. Marginene har derimot bedret seg, og nådde en ny topp i 2025 med 11 prosent driftsmargin.

– Det var litt roligere i 2024, men så har vi hatt god fart og vil øke topplinja i 2026. Lønnsomhet er likevel viktigere enn vekst, og det viktige for oss er å forsvare nisjeposisjonen vår mer enn å bli størst mulig, sier Severinsen.

Avtalen med universitetet er egentlig ganske utypisk for en Bærum-basert aktør med slagsiden mot privat sektor. Rammeavtaler og løpende servicekontrakter utgjør ifølge selskapet ikke mer enn rundt en tredjedel av omsetningen, som i stor grad ellers er prosjektbasert.

– Vi er mest i rehabiliteringsmarkedet og på nybygg mot private aktører. Vi jobber mest mot totalentreprenører og andre private aktører, så i første ledd har vår oppdragsgiver gjerne vært privat, selv om det offentlige riktignok oftere er sluttbruker. På renseanlegg har vi av og til jobbet rett mot kommunene også, sier Severinsen.

Tøft marked for mange

Det er god spennvidde i leveransene til Blikra & Søderblom. Nettsiden forteller om caser med leveranser som avtrekksvifte på det eksklusive spisestedet Feinschmecker på Frogner og røykgassvifte i P-kjelleren på Hemsedal fjellandsby, men også store leveranser som Nesbyen og Bommen renseanlegg, samt Strandveien 50 med tre plassbygde sentralaggregater. 

Andreas Severinsen mener nedgangen i byggebransjen dempes av at mange av oppdragstakerne også har forlatt landet, men legger ikke skjul på at selskapet er heldig stilt i forhold til en del andre aktører. 

– Rehabmarkedet der vi opererer er mer stabilt, særlig når vi har mange faste kunder. De som driver med underentrepriser og spesialtjenester har tatt mer kontakt i det siste, kanskje mange store prosjekter er i avslutningen, spekulerer Severinsen. 

Saken fortsetter under bildet:

Blikra & Søderblom holder til i Griniveien, ikke langt fra T-banens endestasjon på Østerås. Byggets eier Bruun Eiendom bruker selv Blikra & Søderblom som leverandør.

Trenger ny prosjektleder

Gründerne på huset

Fusjonsplanene ble kunngjort i dag av Multiconsult Group og Rejlers Group, som beskriver sammenslåingen som en fusjon mellom likeverdige parter. Multiconsult Norge blir konsernets største segment med om lag 3 400 ansatte, mens konsernet totalt vil ha virksomhet primært i Norge, Sverige og Finland, samt tilstedeværelse i Polen, Danmark, Storbritannia og De forente arabiske emirater.

Selskapene har i dag en samlet omsetning på om lag 11,7 milliarder svenske kroner og en samlet justert EBITA på 795 millioner svenske kroner. Konsernet skal ha hovedkontor i Stockholm og et hovedkontor i Oslo, der flere medlemmer av konsernledelsen vil ha sin base.

Viktor Svensson fra Rejlers blir konsernsjef i det sammenslåtte konsernet. Kristin O. Augestad fra Multiconsult fortsetter som administrerende direktør i Multiconsult Norge og blir samtidig visekonsernsjef i konsernet.

Utfyller hverandre geografisk

Ifølge selskapene utfyller Multiconsult og Rejlers hverandre godt geografisk. Multiconsult har en sterk posisjon i Norge og en relativt liten tilstedeværelse i Sverige, mens Rejlers har en sterk posisjon i Sverige og en relativt liten tilstedeværelse i Norge. Multiconsult driver også virksomhet i Polen, mens Rejlers har virksomhet i Finland. I tillegg eier Multiconsult de to arkitektfirmaene LINK og A-Lab, noe som skal gjøre at det sammenslåtte konsernet kan komme inn tidligere i prosjekter i hele Norden.

- Jeg er svært glad for å kunngjøre denne historiske fusjonen, den mest betydningsfulle transformasjonen i Rejlers' historie til nå. Ved å slå kreftene sammen med de svært dyktige rådgiverne i Multiconsult skaper vi et større og sterkere tverrfaglig rådgivningsselskap, som gjør at vi kan fortsette å styrke våre markedsposisjoner i Norden, sier Viktor Svensson.

Han legger til at fusjonen skal gi konsernet bredere geografisk rekkevidde og raskere utvikling av teknisk ekspertise.

-Jeg tror dette er en perfekt match. Vi vil utvide vår geografiske rekkevidde, akselerere utviklingen av vår tekniske ekspertise og forbedre verditilbudet vårt både for kundene og for våre ansatte, sier Svensson.

Kristin O. Augestad understreker at fusjonen bringer sammen to selskaper med til sammen mer enn 200 års erfaring som rådgivere på komplekse samfunnsprosjekter.

- Rejlers og Multiconsult er to sterke selskaper med mer enn 200 års kombinert erfaring som rådgivere på komplekse prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. Sammen blir vi et av Nordens ledende ingeniør- og rådgivningskonsern, og legger et solid grunnlag for videre vekst, sier Augestad.

Beholder merkevarer – endringer i 2027

Det nye konsernet skal hete Multiconsult Rejlers, mens selskapene innenfor konsernet i stor grad forventes å beholde sine eksisterende merkevarer. Rejlers Norge innlemmes i Multiconsult Norge, Iterio innlemmes i segment Sverige, og Multiconsult Polen innlemmes i segment Finland & International. Endringene er planlagt gjennomført i løpet av 2027.

Bygg- og anleggsanalysen fra BDO er en av landets mest omfattende analyse av bransjen, og har siden 2018 gitt et samlet bilde av utviklingen i det som betegnes som Norges største fastlandsindustri.

– Analysen har etablert seg som en viktig temperaturmåler for bransjen og gir innsikt i utviklingstrekkene som vil prege årene fremover, sier Henning Dalsegg, partner og nasjonal bransjeleder for bygg og anlegg i BDO.

Marginene snur, men bedringen gjelder ikke alle

Færre konkurser, rekordhøy oppkjøpsaktivitet

Boligbygging henger etter, offentlige investeringer holder aktiviteten oppe

Kunstig intelligens tar av i bransjen

Kjønnskravet flytter styrene

Produktiviteten vokser saktere

Bravida tar i år imot 179 nye lærlinger innen blant annet elektro, rør, ventilasjon og automasjon. Det er 28 flere enn ved fjorårets inntak, tilsvarende en økning på 18,5 prosent.

Med 510 lærlinger i Norge fortsetter Bravida å være en betydelig lærebedrift innen tekniske fag. Lærlingene er en viktig del av Bravidas langsiktige arbeid med å sikre fremtidig kompetanse og rekruttering.

Satser på fagarbeidere i et krevende marked

– Det er tøffe tider i deler av bygg- og anleggsmarkedet, men vi har tro på fremtiden. Vi har en ordresituasjon som gjør at vi ser behovet for flere fagarbeidere fremover. Derfor velger vi å øke lærlinginntaket nå. Det handler om å sikre kompetansen og arbeidskraften vi trenger på lengre sikt, sier Bakke.

Han mener næringen har et felles ansvar for å sørge for at det utdannes nok fagarbeidere til å møte fremtidens behov.

– Oppgavene som skal løses i byggenæringen fremover krever dyktige fagarbeidere. Derfor har hele næringen et felles ansvar for å utdanne dem, og vi ønsker å gå foran med et høyt og målrettet lærlinginntak.

Saken fortsetter under bildet:

Stabil interesse blant kvinnelige søkere

Av de 179 nye lærlingene er 16 kvinner. Totalt har Bravida nå 51 kvinnelige lærlinger, tilsvarende rundt 10 prosent av lærlingene.

– Vi ser en stabil interesse blant kvinnelige søkere, og det er positivt. Samtidig ser vi et stort potensial for å rekruttere flere kvinner til fagene våre. Skal vi møte fremtidens kompetansebehov, må vi bli flinkere til å rekruttere bredere, sier Bakke.

Stort behov innen elektro og automasjon

Bravida tar inn lærlinger innen flere fagområder, blant annet rør, elektro, automasjon og ventilasjon. Behovet varierer mellom fagene, men særlig elektrifisering og automatisering skaper etterspørsel etter spesialiserte fagarbeidere innen elektro og automasjon.

– Elektrifiseringen og automatiseringen av samfunnet skaper et stort behov for fagkompetanse. Samtidig ser vi at markedet er mer krevende på enkelte områder, blant annet innen vvs-faget. Det gjør det enda viktigere at vi har et langsiktig perspektiv på kompetanse og rekruttering, sier Bakke.

Fakta om Bravidas lærlinger

• 179 nye lærlinger i 2026
• 151 nye lærlinger i 2025
• 510 lærlinger totalt
• 51 kvinnelige lærlinger totalt
• Lærlinger innen blant annet elektro, rør, automasjon og ventilasjon

Lav byggeaktivitet og høye byggekostnader utfordrer regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor gitt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i oppdrag å utrede hvordan ventilasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) kan moderniseres og forenkles.

– Bransjen ønsker å bidra til innovasjon og å redusere byggekostnader, men forskriftskravene må være entydige, målbare og etterprøvbare for å forhindre fuktskader, sopp og helseplager hos beboerne, sier Thor Lexow, daglig leder i VKE.

Kostnadsreduksjon i ventilasjon for små boliger

Ved å fjerne preaksepterte ytelser om forsert ventilasjon fra våtrom og kjøkken, og heller innføre arealjustert, konstant avtrekk på bad, mener VKE at ventilasjonskostnadene i små boenheter kan reduseres betydelig.

Behold krav til friskluft

VKE anbefaler at dagens krav om minimum 1,2 m³/h per kvadratmeter og 26 m³/h friskluft per sengeplass beholdes. Foreningen viser til at grensene per kvadratmeter i Norge, Sverige og Danmark er samstemte, og at 26 m³/h per sengeplass er et minimum for å sikre et forsvarlig inneklima på soverom. 

VKE fraråder samtidig å erstatte luftmengdekrav med CO₂-grenser. CO₂-sensorer fanger ikke opp fukt, lukt eller kjemiske utslipp (VOC), og sensorstyring øker kompleksiteten og sårbarheten uten å garantere bedre inneluft.

VKE støtter å fjerne kravet om frisklufttilførsel i rom som ikke er beregnet for varig opphold, så lenge det opprettholdes et minimumsluftskifte på 0,7 m³/h per m². Dette vil gi økt prosjekteringsfrihet og lavere byggekostnader

Godt inneklima er avgjørende for liv, helse og trivsel 

VKE støtter å fjerne forsert ventilasjon som en preakseptert ytelse, men advarer sterkt mot å fjerne generelle krav til avtrekk fra kjøkken, toalett og bad.

– Et slikt kutt vil i føre til treg avfukting, fare for fuktskader i konstruksjonen, luktspredning og uønsket trykkubalanse der forurenset luft presses inn i oppholdsrom, sier Thor Lexow.

Det er også viktig at osoppfang på kjøkken holder et akseptabelt nivå. VKE støtter et formelt krav til dokumentert osoppfang (i henhold til NS-EN 13141-3:2017) og advarer mot resirkulerende ventilatorer som ikke har dokumentert effekt på fukt og partikler.

For å sikre forutsigbarhet i bransjen foreslår VKE at TEK17 kapittel 13 heretter henviser direkte til den europeiske Standarden NS-EN 16798-1:2019 for dimensjonering av inneluftkvalitet og termisk inneklima. VKE stiller sine fagressurser til rådighet for myndighetene i det videre regelverksarbeidet.

VKEs innspill kan du lese her.

Ifølge BDOs Bygg- og anleggsanalyse for 2025 er transaksjonsaktiviteten i bransjen på sitt høyeste nivå noensinne. Antall norske selskaper som kjøpes opp er mer enn tredoblet siden 2021, og private equity-aktører står bak over halvparten av transaksjonene. Resten av markedet består i stor grad av strategiske kjøpere. Det betyr at mange veldrevne entreprenørvirksomheter trolig vil oppleve økt interesse fra kjøpere de neste årene.

For eierne kan slik interesse være en mulighet, men også en krevende situasjon. Et konkret bud kan komme raskt, og når prosessen først er i gang, blir tempoet ofte høyt. Da er det en fordel å ha tenkt gjennom både selskapets kommersielle posisjon, eiernes mål og de viktigste avtalemessige spørsmålene på forhånd.

Konsolidering handler ikke bare om drift

Når større grupper kjøper opp lokale og regionale entreprenørvirksomheter, er forklaringen ofte bedre innkjøpsbetingelser, større kapasitet, bredere tjenestetilbud og mulighet til å levere mer helhetlige løsninger til kundene. Dette er viktige industrielle begrunnelser, og de kan være gode for både selskapet, ansatte og kunder.

Samtidig er det ikke alltid hele bildet. For finansielle kjøpere kan verdien av et oppkjøp også ligge i selve veksten i omsetning og størrelse. Mindre selskaper prises ofte lavere enn større grupper. Når et mindre selskap kjøpes inn i en større struktur, kan kjøper oppnå en verdistigning som ikke bare skyldes forbedret drift, men også at den samlede virksomheten prises høyere i markedet.

For selger betyr dette at det er viktig å forstå hvorfor kjøper ønsker å kjøpe. Er kjøper først og fremst opptatt av å bygge en bedre industriell virksomhet, eller er oppkjøpet ett av flere trinn i en finansiell vekststrategi frem mot et senere salg eller en børsnotering? Svaret kan få stor betydning for pris, risiko, avtalevilkår og tiden etter overtakelse.

Ulike kjøpere har ulike innganger

En industriell kjøper vil ofte være opptatt av hvordan virksomheten kan integreres i en eksisterende drift. Spørsmål om kunder, ansatte, fagmiljøer, geografisk tilstedeværelse og praktiske synergier blir gjerne sentrale. I slike prosesser kan selger oppleve en kjøper som er tett på virksomheten og opptatt av hvordan selskapet skal utvikles videre.

En finansiell kjøper, eller et selskap eid av et oppkjøpsfond, kan også være en svært god eier. Inngangen er likevel ofte annerledes. Målet er gjerne å bygge en større gruppe gjennom flere oppkjøp, profesjonalisere virksomheten og øke verdien før et senere salg. Da blir struktur, rapportering, vekst, marginer og evnen til å opprettholde resultatene etter overtakelse særlig viktig.

Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Poenget er at selger bør vite hva slags kjøper man forhandler med, hvilken plan kjøper har for selskapet, og hvordan denne planen harmonerer med eiernes egne ønsker. For noen vil høyest mulig pris være det viktigste. For andre kan kontinuitet, ansatte, lokalt nærvær og videre rolle i selskapet veie minst like tungt.

For mange eiere er et salg ikke bare en økonomisk transaksjon. Selskapet kan være bygget over mange år, ofte sammen med nøkkelansatte, kunder og leverandører som eierne har et nært forhold til. Derfor bør eierne tidlig avklare hva som faktisk er viktigst dersom et salg blir aktuelt.

Dersom målet er høyest mulig pris, kan det være naturlig å vurdere kjøpere som legger stor vekt på videre vekst, reinvestering og earn-out. Det kan gi en attraktiv samlet verdsettelse, men innebærer også risiko. En earn-out betyr normalt at deler av kjøpesummen avhenger av fremtidige resultater i en periode der selger ofte ikke lenger har full kontroll over virksomheten. En reinvestering innebærer heller ingen garanti for avkastning, selv om oppsiden kan være betydelig.

Dersom målet er at selskapet skal leve videre med mest mulig kontinuitet, at ansatte ivaretas og at kulturen bevares, kan andre forhold være like viktige som den høyeste prisen. Da bør selger bruke tid på å forstå kjøpers plan for integrasjon, ledelse, ansatte, lokalt nærvær og videre drift.

Earn-out og reinvestering må forstås før man signerer

Mange transaksjoner i dette markedet har en sammensatt kjøpesumsstruktur. Selger får gjerne en kontantbetaling ved gjennomføring, men må også reinvestere deler av vederlaget i kjøpergruppen og kan få en tilleggsbetaling dersom virksomheten leverer avtalte resultater etter overtakelsen.

Slike modeller kan være fornuftige, men de krever presisjon. Selger bør forstå hvordan earn-outen beregnes, hvilke regnskapsprinsipper som gjelder, hvilke kostnader som kan belastes selskapet, hvem som bestemmer strategi og investeringer i perioden, og hva som skjer dersom kjøpergruppen selv selges videre før earn-out-perioden er over.

Det samme gjelder reinvestering. Dersom selger skal bli minoritetseier i en ny struktur, bør selger vite hvilke rettigheter som følger med aksjene, når aksjene kan selges, hvilke medsalgsplikter som gjelder, og hvilken risiko selger tar dersom konsernet utvikler seg annerledes enn forventet. Det er stor forskjell på å motta hele kjøpesummen kontant og å bytte deler av vederlaget mot en fremtidig eierposisjon i en større gruppe.

Se selskapet med kjøpers øyne

Eiere som vurderer et salg, eller som tror de kan bli kontaktet av en kjøper, bør ikke vente med forberedelsene til et konkret bud ligger på bordet. Et godt første steg er å se selskapet med kjøpers øyne.

Har selskapet ryddige kunde- og leverandøravtaler, dokumentert ordrebok, kontroll på nøkkelpersoner, garantier, HMS, forsikringer, regnskap og eventuelle tvister? Er eierne enige om hva som er målet ved et salg, og hvilke vilkår som er akseptable? Har man oversikt over forhold som kan bli spørsmål i en due diligence-prosess?

Manglende orden i slike forhold stopper ikke nødvendigvis en transaksjon, men det kan påvirke pris, garantier, ansvarsbegrensninger og hvor krevende prosessen blir. God forberedelse gjør det også enklere å svare raskt og presist når kjøper stiller spørsmål.

Vurder om én kjøper er nok

Mange eiere blir kontaktet direkte av én mulig kjøper. Det kan være en god inngang til en prosess, men det betyr ikke alltid at eierne bør forhandle eksklusivt med denne kjøperen fra første dag. I noen tilfeller kan det være riktig å gjennomføre en strukturert prosess med flere mulige kjøpere, særlig dersom selskapet er attraktivt og eierne ønsker å teste både pris, kjøperprofil og fremtidig plan for virksomheten.

En bredere prosess passer ikke for alle. Den kan ta mer tid og kreve mer forberedelse. Likevel kan den gi eierne et bedre grunnlag for å vurdere hva selskapet faktisk er verdt, og hvilken kjøper som passer best for selskapets ansatte, kunder og videre utvikling.

Forberedelse gir bedre forhandlingsposisjon

Konsolideringen i entreprenørbransjen skaper muligheter for mange eiere. Samtidig er det stor forskjell på å bli kjøpt og å selge på egne premisser. Den som forstår kjøpers motivasjon, har avklart egne mål og har gjort selskapet klart for en transaksjon, står langt sterkere i forhandlingene.

Det viktigste er derfor ikke nødvendigvis om man velger å selge, vokse videre alene eller bli en del av en større gruppe. Det viktigste er at valget tas bevisst, med kunnskap om markedet, kjøperens strategi og konsekvensene av vilkårene som legges på bordet.