Smedvig Eiendom står bak Spinn-prosjektet, som er et av de første sirkulære kontorbyggene i Stavangerregionen. Prosjektet skal stå ferdig sommeren 2026.

– I et samfunnsperspektiv viser prosjektet at tekniske installasjoner kan få lenger levetid gjennom kompetanse, testing og risikovurdering. På sikt gir dette prosjektet oss erfaring og data om hva som er mulig når det kommer til gjenbruk og hva det vil koste sammenlignet med å kjøpe nytt, sier prosjektleder i GK Folke André Hermansen og legger til:

– Prosjekter som dette er avgjørende for å lykkes med en mer sirkulær byggenæring fremover.  

Et banebrytende sirkulært bygg

– Spinn er en del av Site 4016, en regional klynge for BAE-bransjen, og det er derfor naturlig for oss å gå foran og teste løsninger som kan gi læring og overføringsverdi til andre prosjekter, forteller Rune Augenstein, eiendomssjef på Site 4016 og CTIO i Smedvig Eiendom.

Site 4016 og Spinn er et FutureBuilt-prosjekt som bruker sirkularitet som et overordnet prinsipp. Samarbeidet med GK er tett forankret i Smedvig Eiendom sin bærekraftige strategi og deres ambisjon om å utvikle fremtidsrettede bygg med lavt klimaavtrykk, forteller Augenstein.

– GK sin kompetanse, innovasjonsevne og vilje til å utfordre etablerte modeller gjorde de til en naturlig samarbeidspartner i et prosjekt med denne rollen og dette ambisjonsnivået. Målet er ikke bare å realisere ett godt bygg, men å utvikle løsninger og erfaringer som kan skaleres og videreføres i andre prosjekter, både innenfor Site 4016 og i bransjen ellers. 

– Samarbeidet med GK har vært preget av åpenhet, tillit og et felles ønske om å utvikle løsninger med overføringsverdi. I et FutureBuilt-prosjekt og i en klynge som Site 4016, er nettopp deling av erfaringer og testing av nye konsepter avgjørende. GK har bidratt aktivt i denne rollen, både faglig og metodisk, forteller Augenstein. 

120 ventiler får nytt liv

Smedvig har tatt vare på og lagret gamle Lindinvent-ventiler fra et tidligere prosjekt i Stavanger, som GK nå installerer i bygget. 

– Før vi bestemte oss for å gjenbruke ventilene, vurderte vi den tekniske tilstanden og diskuterte om vi skulle sende ventilene tilbake til produsenten for kontroll, forteller Hermansen og fortsetter:

– Løsningen ble å gjennomføre stikkprøver på lageret der vi testet så mange ventiler som mulig i løpet av én dag. Testene viste at de aller fleste ventilene fortsatt fungerer som de skal.  

Johan Persson, salgssjef i Lindinvent, sier mekanikken og funksjonaliteten i enhetene fungerer like bra etter alle disse årene. 

– Etter en enkel gjennomgang for å sikre at alt er i orden, samt en enkel oppdatering av programvaren, får vi i tillegg en rekke nye funksjoner og en mer optimalisert styring, sier han.  

– Det er fantastisk at det fortsatt er mulig å gjenbruke materiell og utstyr etter så mange år, noe som er svært positivt for miljøet. Samtidig er kvaliteten på produktene like god som før.

Ventilene som har feil, blir reparert på stedet. Det gir både raskere fremdrift og en tydelig miljøgevinst ved at å unngå unødvendig transport frem og tilbake til produsenten. 

– For å sikre effektiv håndtering av avvik er det etablert en egen «reservekasse» i samarbeid med Lindinvent, med nødvendige reservedeler. Dette gjør det mulig å reparere ventilene raskt etter at de er montert og tilkoblet, om vi oppdager feil, sier Hermansen.   

Alle ventilene blir oppdatert med den nyeste firmwaren for denne typen ventiler, slik at de fungerer best mulig i moderne ventilasjonsløsninger. 

Behovsstyrt ventilasjon

Folke André Hermansen forteller at ventilene har sensorer som registrerer blant annet bevegelse, luftmengde, romtemperatur og kanaltemperatur. 

– Dette gjør at vi kan starte og stoppe ventilasjonsaggregatet basert på behov. Romtemperaturen registreres i Lindinventsystemet og rapporterer til optimaliseringsprogrammet som gjør at vi kjører en kanaltemperatur tilpasset temperaturen i bygget. Dersom ventilene registrerer en kanaltemperatur som er høyere eller lavere enn settpunkt, så vil de justere luftmengden sin slik at de bidrar til å kjøle ned eller varme opp rom, sier Hermansen. 

– Oppvarmingen skjer via kombibatterier i ventilasjonsaggregatet i kombinasjon med behovsstyrt romkontroll fra Lindinvent. Systemet benytter tilluftsventiler i oppholdsrom som regulerer luftmengden til hvert enkelt rom etter behov, noe som bidrar til stabil temperatur, godt inneklima og energieffektiv drift  

For mer presis temperaturregulering er anlegget delt inn i tre temperatursoner: rom mot nord, rom mot sør og rom uten fasade. 

– Hver sone har eget kombibatteri for oppvarming og kjøling av tilluften etter behov. Samspillet mellom soneinndeling og romregulering i Lindinvent-systemet gir god temperaturkontroll og effektiv energibruk i bygget.

Produsenten med på laget

Gjenbruk i byggenæringen krever at alle involverte, fra byggherre til entreprenører og produsenter, er villige til å bruke produkter på nytt.

– Dette er en av de første gangene ventiler fra Lindinvent blir gjenbrukt i Norge. At produsenten vil være med å ta ut det fulle potensialet i produkter man allerede har, er avgjørende for å lykkes med en mer bærekraftig byggenæring, sier bærekraftsdirektør i GK, Karina Nilsen, og legger til:

– At produktene har blitt tatt vare på så de kan brukes igjen er helt fantastisk. Å få lang levetid på produktene og unngå bruk og kast er den rette veien å gå.  

Kulde- og varmepumpeteknikk

Den eneste fagskolen som tilbyr kulde- og varmepumpeteknikk, er Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF). Fra skoleåret 26/27 har fagskolen bestemt at de ikke lenger skal tilby studiet som en 2-årig fulltids utdanning, men heller tilby det på deltid over 3 år med en blanding av nettundervisning og samlinger.

Søkertallene viser at det er flere som ønsker å videreutdanne seg på deltid fremfor heltid, dette viser seg også fra andre studier på fagskolen hvor det er større søkning til deltidsstudier enn det er til heltidsstudier.

– Etter flere år med lave søkertall har THYF klart å snu den dårlige trenden som studiet hadde. Et nedleggelsesspøkelse som har hengt over linjen er forhåpentligvis fordrevet. VKE har takket ja til å delta i et fagstyre for studiet fremover og sammen med de andre deltagerne i dette styret skal vi jobbe for å styrke studiet i årene fremover, forteller Rønning.

VVS og klimateknikk/KEM

Studiet innen VVS- og klimateknikk også kjent ved det gamle navnet Klima, energi og miljø (KEM) tilbys ved 10 forskjellige fagskoler i Norge, både som heltids- og deltidsstudier. Søkertallene for 2026 viser en nedgang fra 2025, hovedsakelig på grunn av en større nedgang ved Fagskulen Vestland, studiested Bergen, og dårlig søkertall til heltidsstudiene ved fagskolene i Innlandet og Agder.

Flertallet av de som søker på VVS- og klimateknikk i dag har bakgrunn som rørleggere. Det er også mange andre fagbrev som er representert, alt fra kulde- og varmepumpeteknikere til blikkenslagere og automatikere.

– Vi tror at stadig flere med fagbrev innen ventilasjonsteknikk kommer til å studere VVS- og klimateknikk fremover og at dette vil være en viktig gruppe for fagskolene å rekruttere kandidater fra, avslutter Espen Rønning. 

Partnerskapet kobler Instells 25 års erfaring som totalleverandør innen KNX og automasjon med Econex' programvareplattform for sanntids energi- og driftsdata. 

- Resultatet er ett ansvarspunkt for byggeier, fra sensor og styring i tavla til dashbord og rapportering på skjermen, sier daglig leder i Instell, Jo Jessen, i n pressemelding.

Instell er totalleverandør til elektro- og automasjonsbransjen og leverer KNX-baserte løsninger for bolig- og byggautomasjon, SD-anlegg, lys- og varmestyring, AVsystemer og installasjonsmateriell. Selskapet har 35 ansatte og kunder over hele landet.

Econex leverer en moderne plattform for SD, energioppfølging (EOS) og datainnsikt i næringsbygg. 

- Plattformen samler data fra ventilasjon, varme, kjøling, måling og andre tekniske anlegg, og gir driftspersonell og forvaltere konkrete tiltak for å redusere energibruk. Typisk 15-30 % i etablerte bygg og holde inneklimaet innenfor avtalt nivå, understreker Jessen.

Det markedet faktisk etterspør

En åpen plattform – også etter samarbeidet

GK ønsker å være et klimaforbilde, og leverer ikke løsninger med kuldemedium hvor GWP (globalt oppvarmingspotensial) er over 150. 

– Vi skal ikke ut i markedet med løsninger som snart blir forbudt, understreker Mysen.  

Alle vet at HFO er midlertidige løsninger

Kuldemedier i DX-anlegg omfattes av f-gass-forordningens forbud mot GWP over 150 i «self container» anlegg. Dette forbudet trer i kraft i 2027 for effekter opp til 50 kW. 

Flere aggregatprodusenter har valgt kuldemedier med GWP-verdier rett under denne grensen, men disse HFO-mediene inneholder eller brytes ned til PFAS-forbindelser som kan bli forbudt. 

– Alle vet at dette er midlertidige løsninger, mener Mysen. 

Løsbart med naturlige kuldemedier

GK sikter mot naturlige kuldemedier som alternativ. 

– Det har vi gjort i lang tid, men utfordringen er at DX er billigere, sier Mysen. Naturlige kuldemedier vil kreve andre løsninger, blant annet for å unngå lekkasje til ventilasjonsluft. 

– Det er ikke noe nytt i måten dette kan løses med naturlige kuldemedier, men det blir dyrere, poengterer Mysen. Han påpeker også at DX er uheldig for behovsstyrt ventilasjon, fordi behovsstyringen må dimensjoneres ut fra hva DX klarer å levere. Da kan du ikke gå langt ned med luftmengder. 

– Det har vi visst og prøvd å overbevise kundene om, men DX har likevel blitt valgt fordi det er såpass mye billigere, forteller Mysen. 

Bør etterspørre livssykluskostnader

Hva som er rimeligste kjøleløsning på sikt er en annen sak, for det å etterfylle kuldemedium på anlegg med HFO kan bli kostbart. Det skyldes at HFO-medier skal fases trinnvis ut av markedet i EU, i henhold til f-gass-forordningen. 

– Kunder bør etterspørre naturlige kuldemedier, og LCC som priser inn etterfylling, mener Mysen. Han tror det vil bidra til å bevisstgjøre kunder om faktiske kostnader. 

– I praksis er det vanskelig, for det er som regel laveste investeringskostnad som gjelder, poengterer han.

VKE understreker at formålet med energibruk i bygninger er å oppnå ønsket komfort for menneskene som oppholder seg der. Energieffektivisering skal bidra til bedre ytelse, ikke redusert kvalitet på luften vi puster inn eller vannet vi vasker oss i.

Harmonisering med Europa: Fra netto til levert energi

Et av de mest sentrale punktene i forslaget er overgangen fra netto energibehov til vektet levert energi som beregningspunkt. VKE støtter endringen: Dette bringer det norske regelverket i tråd med EUs bygningsenergidirektiv og taksonomi og samkjøres med energimerkeordningen.

Inkluder alt: VKE mener imidlertid at energi til belysning og teknisk utstyr må inkluderes i energirammen for alle bygningstyper, slik det gjøres i energimerkeordningen. Dette er avgjørende for et helhetlig bilde av bygningens faktiske energibruk.

Realistiske krav til varmegjenvinning og vifteeffekt

VKE advarer mot å sette teoretiske krav som ikke lar seg gjennomføre i praksis, spesielt i det norske klimaet. I Forslaget til krav for varmegjenvinning opereres med en gjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på 85 % for småhus, mener VKE at dette er urealistisk i kaldere klimasoner på grunn av behovet for frostsikring. VKE foreslår at kravet til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad bør settes til ≥ 80 % for å sikre en robust og teknisk gjennomførbar løsning.

Når det gjelder spesifikk vifteeffekt (SFP) fraråder VKE ytterligere skjerping av SFP-kravet nå. Ved å beholde kravet på 1,5 kW/(m³/s) sikrer man en balanse mellom systemytelse, installasjonskostnader og reell energiytelse.

Energifleksibilitet og lokal produksjon

For å avlaste strømnettet og legge til rette for lavutslippssamfunnet, er energifleksibilitet avgjørende. VKE mener at energikravene bør fremme lokale energikilder og termisk energi med vannbårent varmesystem. Rammekravet kan ikke legges så lavt at det kan innfris med ren elektrokjel. VKE mener videre at alle bygninger over 500 m² bør ha systemer som dekker minst 80 % av varmebehovet energifleksibelt. VKE mener også at unntaket for småhus bør fjernes.

Ved krav om lokalprodusert energi i småhus (13 kWh/m²/år), må man sikre korrekt dimensjonering av varmepumper slik at de faktisk er tilpasset det lokale klimaet de skal operere i. Denne grensen bør settes høyere.

Eksisterende bygninger og behovsstyring

For første gang stilles det energikrav til eksisterende bygningsmasse ved søknadspliktige tiltak, noe VKE støtter fullt ut. Ved rehabilitering er behovsstyrt ventilasjon (DCV) et av de mest effektive tiltakene. Ved å regulere luftmengden etter faktisk behov (målt via CO₂ eller temperatur), reduserer man energibruk til både viftedrift, oppvarming og kjøling. VKE støtter et krav om SFP ≤ 2,5 ved nyinstallasjon i eksisterende bygninger.

Funksjonskrav og målbare ytelser

Avslutningsvis minner VKE om at dagens krav til luftmengder og ventilasjon er basert på tiår med forskning. "Forenkling" i regelverket må ikke bety å lempe på krav til krav til luftkvalitet og termisk inneklima som skal forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Vi skal bygge effektivt, men vi må huske at vi bygger først og fremst for at folk skal ha gode hjem og arbeidsplasser med frisk luft og riktig temperatur. Ved å fokusere på tekniske installasjoner som sikrer både energiytelse og inneklima, skaper vi bygninger som er bærekraftige i hele sitt livsløp.

Les hele VKEs høringssvar her.

– Vi har ikke sjanse til å nå solmålet eller energieffektiviseringsmålet, sier sjefrådgiver Dokka hos Skanska Teknikk.

Han mener det er viktig å se lengre linjer. EU har målsettinger helt frem mot 2050. Alle bygg i hele EU skal være nullutslippsbygg. Definisjonen er litt fluffy, men de sier at det skal være ekstremt lavt energibehov, sier han.

Glemmer solstrøm

Tor Helge Dokka kritiserer den nye energimerkeordningen for ikke å ha noen som helst kobling til energimålsettingene. 
– Det er gårsdagens teknologi som er lagt til grunn, sier han. 

– Enda verre er det når Norge skal ha 8 TWh solkraft inn i systemet, og så vekter du eksport av solstrøm til null. Det er å skyte seg selv i foten, sier han.

– Dette er helt meningsløs virkemiddelbruk. Sånne ting må jo virke i hop hvis du skal nå målsettingene.

Mye å spare

Dokka og kollegene i Skanska har regnet ut at det er både teknisk og økonomisk mulig å spare hele 50 TWh energi i Norge innen 2055. 15 av terawattimene kommer fra solstrøm, 15 er termisk energiforsyning og de siste 20 er energieffektivisering.

Hvis bygninger produserer mer strøm og bruker mindre, kan Norge halvere klimagassutslippene, ifølge Dokka og Skanska. Da må denne strømmen brukes til å elektrifisere transportsektoren og olje- og gassproduksjonen.

– Koster lommerusk

Målene kan nås med kjent teknologi, sier Tor Helge Dokka og viser til Powerhouse Kjørbo. 
– Vi bygde det første plusshuset i 2014. Teknologien hadde vi allerede den gangen. Nå er den blitt billigere, sier han.

Det koster penger hvis energibruken skal kuttes slik som Dokka ser for seg. Men de pengene vil redusere store, dyre utbygginger av strømnettet.

– Det koster 20 milliarder kroner i året, og vi trenger tilskudd på fem milliarder i året. Men hvis du ser på tallene for nettutbygging, er det snakk om at det ellers trengs 350 til 500 milliarder de neste ti årene. Når vi står på våre knær og ber om fem milliarder, er det lommerusk i den store sammenhengen, sier Tor Helge Dokka.

Peker på overskuddsvarme

Seksjonssjef Maren Esmark i NVE trekker frem overskuddsvarme som en stor mulighet for å spare energi. De statlige retningslinjene skal legge til rette for å utnytte både overskuddsvarme og andre lokale varme- og kjølekilder – og også for å produsere fornybar energi på større områder.

Saken fortsetter under bildet:

Bedre tekniske systemer i bygningene, flere varmepumper og mer fjernvarme er blant tiltakene som har dratt strømforbruket ned de siste par årene. Men flere innbyggere, færre personer per bolig og flere hytter sørger for at reduksjonen blir mindre enn den kunne ha vært.

Hvite sertifikater

Dokka og Esmark snakket om fremtiden på Enøk-konferansen i regi av VKE. Der presenterte Karen Byskov Lindberg planer om hvite sertifikater for å gjøre byggene grønnere. NTNU-forskeren er en av grunnleggerne bak Cofactor, som gir råd om å frigjøre energi, fleksibilitet og kapasitet i strømnettet.

Saken fortsetter under:

– Vi foreslår en ny energispareordning fordi omstillingen går for sakte. Ordningen bør finansiere seg selv, sier hun om de hvite sertifikatene. Det er en ordning som gir ansvaret til nettselskapene, som har egeninteresse av å få ned energibruken for å slippe å bruke store summer på å bygge ut strømnettet.

– Energieffektivisering vil redusere utgiftene til vanlige folk og også gi dem en bedre kundeopplevelse, sier Karen Byskov Lindberg.

Gir trygghet i et krevende marked

For ventilasjonsmiljøet i Alta handler overgangen først og fremst om trygghet i en krevende bransje.

– Å være en del av en nasjonal tverrfaglig aktør gir oss bedre rammer i hverdagen og gjør oss bedre rustet til å ta på oss større og mer komplekse oppdrag, sier Møllenes.

Gjennom Bravida får avdelingen tilgang til støttefunksjoner og fagmiljøer som det tidligere var krevende å bygge alene.

Styrker det tverrfaglige tilbudet

Bravida har allerede elektro‑ og automasjonsmiljø i Alta. Når ventilasjon nå inngår i samme organisasjon, kan kundene få mer helhetlige leveranser.

– Kundene ønsker færre grensesnitt og én leverandør som kan levere på tvers av fag. Der står vi sterkere sammen, sier Tom Roger Jensen, regiondirektør i Bravida Nord.

Lokal forankring består

Bravida understreker at den lokale tilstedeværelsen i Alta videreføres.

– Det er fortsatt lokale ansatte som bor og jobber her, og som bidrar til lokalsamfunnet. Folkene og miljøet er det samme, selv om navnet er nytt, sier Møllenes.

Med Bravida i ryggen ser avdelingen positivt på fremtiden og planlegger videre vekst, blant annet med behov for både lærlinger og flere montører.

Hydrofluorolefiner (HFO) ble utviklet som et miljøvennlig alternativ til klimaskadelige f-gasser i varmepumper og kjølemaskiner. HFO-mediene har lav GWP-verdi (globalt oppvarmingspotensial), men det viser seg at de inneholder eller brytes ned til PFAS-forbindelser, som også kalles evighetskjemikalier. Ifølge Miljødirektoratet er PFAS miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med.

Det finnes mer enn 14 000 PFAS-forbindelser, og de brukes i alt fra tekstiler og matemballasje til kosmetikk, brannskum og kuldemedier.

Norge har sammen med fire andre land foreslått et bredt forbud mot PFAS-forbindelser. 

Enkelt å forby kuldemedier med HFO

Forslaget er ikke behandlet i EU-kommisjonen ennå , men den danske eksperten er ikke i tvil om at kuldemedier vil bli rammet. 

– Kuldemedier med HFO er en lavthengende frukt det er lett å erstatte. Vi har allerede gjort det i årevis, blant annet med CO₂, propan og ammoniakk, poengterer Pochai, som holdt innlegg om temaet på Norsk Kjøleteknisk Møte 2026. Til sammenligning kan det bli mye mer krevende å erstatte PFAS for eksempel i medisinske implantater. 

Også blandinger som inneholder HFO kan bli forbudt. Dette gjelder for eksempel R454B, som finnes i flere nyere aggregatmodeller på det norske markedet. Et forbud mot HFO vil tidligst komme i 2030. 

HFO skal uansett fases ut

En annen utfordring med HFO er å få tak i kuldemedium til etterfylling. Ifølge Pochai viser erfaringer at selv godt vedlikeholdte anlegg lekker ca 2 % i året. 

Tilgang på HFO-medier blir begrenset som følge av EUs f-gass forordning. Den begrenser trinnvis hvor mye HFO det er tillatt å omsette på markedet.

Allerede i 2027-2029 halveres kvoten sammenlignet med 2025-2026, og fra 2050 blir det forbudt å omsette HFO i EU. Dette gjør også at Pachai mener det er kortsiktig å velge HFO. 
– Det er virkelig dårlig veiledning å anbefale HFO til sine kunder, konkluderer han. 

Tror på forbud

Også daglig leder Ole Jørgen Veiby i kuldeentreprenør Eptec tror medier med HFO blir forbudt, men at det vil skje gradvis. 

– Jeg tror det blir forbud, men med overgangsperiode hvor du kan etterfylle gamle anlegg, sier han, og viser til hvordan f-gass-forordningen har fungert. 

– Det er også mye penger i dette. Kjemikalieindustrien er veldig sterk, og påvirker veldig mye, legger Veiby til. 

Han sier det først og fremst er dataindustrien som velger HFO-medier i kjølemaskiner i Norge nå. 

– I byggemarkedet ellers er det ingen som spør etter det, sier Veiby. 

– Hva med HFO i ventilasjonsanlegg? 

– Da sier vi nei. En håndfull ventilasjonsentreprenører spør etter det, men vi har sagt at det gjør vi ikke. For oss er det en kjemperisiko å ta på oss det ansvaret, understreker Veiby. 

Hanket inn av Friis

Etter to år var tiden kommet for å begynne på videregående skole. Plutselig var medelevene fem år yngre hallingdøler. Tross den korte tida med norsk språk la Alahmads karakterer seg i det øvre sjiktet av teknologi- og industriklassen på Ål videregående skole. 

Det hjalp godt på norsktreningen at Alahmad jobbet nesten full stilling ved siden av studiene som servitør og altmuligmann på et av dalens spisesteder. Det var egentlig bare ett problem: Ål hadde ikke fullt spekter av fag på VG2. 

– Jeg likte ikke det. Jeg var ikke så interessert i å bli bilmekaniker. Det var ikke det arbeidslivet jeg ønsket, sier han ærlig.

Interessen for ventilasjon og kjøling ble vekket allerede på VG1, da skolen fikk besøk av ulike yrkesgrupper som presenterte fagene sine.

– Et av de yrkene var kjøling og ventilasjon. Siden den dagen har jeg tenkt på det, sier han.

Alahmad tok kontakt med flere bedrifter rundt omkring på Østlandet. Etter et par uker svarte Henning Friis i Luftkvalitet. Etter intervju med Friis og Thomas Bergesen fra opplæringskontoret KULVENT fikk hallingdølen muligheten i tigerstaden. Siden han ikke hadde gått elektroveien, ble det nødvendig med tillegg i læretid og krav om bestått teorieksamen. Den tilretteleggingen hjalp KULVENT til med.

Sterk fagprøve

Den nesten tre år lange læretiden gikk over all forventning, og kulminerte med «Meget godt». Det er langt mellom den karakteren i ventilasjonsteknikk.

– Det var ikke egentlig forventet at jeg skulle få så bra resultat på fagprøven. Jeg regnet bare med å bestå. Det er ikke så mange som får «meget». Fagbrevet skal deles ut på rådhuset, men det er jeg ikke så interessert i. Det viktigste er at jeg får beviset så jeg har dokumentasjon til fagskolen, sier den beskjedne 26-åringen.

I Luftkvalitet fikk han tett oppfølging gjennom hele læretiden. Selskapet har vokst gradvis de siste årene til over 20 ansatte, så det har vært nok å gjøre, men lærlingene har blitt prioritert. 

– Henning satser ganske mye på oss. Han er veldig hjelpsom, og han har alltid svar på spørsmålene vi stiller. Vi møter ikke den holdningen om «Jeg er opptatt, jeg kan ikke svare.» Det er daglige kaffemøter på kontoret, prosjektledere som forklarer hvordan jobbene skal gjøres og kolleger som tar seg tid når vi lærlinger trenger hjelp, sier Alahmad, som også er nøye på å trekke fram opplæringskontorets tette oppfølging gjennom læretiden. Han viser også til at prosjektlederne ikke bare forklarer hvordan jobben skal gjøres, men også hva jobbene betyr og hvordan de skal dokumenteres.

Gjennombrudd

Som ganske fersk i Luftkvalitet skulle Alahmed i aksjon på universitetet Oslomet. Det ble en jobb han husker med glede. 

– Jeg og den andre lærlingen gjorde egentlig hele jobben med regulering og montering av følere. Vi leverte resultater til prosjektlederen og fikk ingen klager etterpå, sier Alahmed fornøyd. Luftkvalitet viste seg å være et godt valg for lærlingen. Med selvtilliten i boks lente ikke Alahmed seg tilbake videre i læretiden. 

– Jeg spør hele tiden. Jeg er en veldig nysgjerrig person. Siden starten i firmaet har jeg vært overalt. Noen ganger på service, noen ganger på store prosjekter. Litt av alt. Det ga meg masse informasjon i hodet, og jeg begynte å få erfaring. Det er store prosjekter vi driver med. Vi starter opp bygningene fra null, vi bygger store ventilasjonskanaler, aggregater, automatikk. Vi kjører i gang og regulerer, og vi har vokst bra i det siste. Vi har mye å gjøre, sier Alahmed fornøyd. 

– Det har vært en glede hele veien å ha Ibrahim som lærling. I intervjuet forsto jeg raskt at dette var en person med ambisjoner. Han har tatt ansvar fra første dag og vist tydelig ønske om å lære faget. Han er ofte blant de første på jobb om morgenen, setter i gang kaffen og er alltid klar. Det sier mye om både holdning og innstilling. Vi har ikke angret på at vi inngikk lærlingkontrakt med Ibrahim, sier gründer og eier Henning Friis i Luftkvalitet. 

Inntil nylig var han også daglig leder, men nå deler han av sin lange erfaring innen administrasjon, faglig ledelse og som opplæringsansvarlig.

Spesiell ferie

Nå venter en spesiell ferie for Ibrahim Alahmad: Familien har flyttet hjem etter at Bashar al-Assads regime falt. Det er duket for Ibrahims første opphold i hjemlandet på 15 år. Den vitnemålsfrie gutten som kom til Hallingdal er nå en fullblods fagmann med norsk statsborgerskap i millionbyen Oslo. 

De kommende årene skal Alahmad også bli bedre kjent med Porsgrunn, og Fagskolen i Vestfold og Telemark. Studiet i bygningsautomatisering et nettbasert med samlinger på 2-3 dager fire ganger i året. Alahmed har sjekket karakterkravene, og har tro på å komme inn.

– Da skal jeg jobbe 100 prosent ved siden av. Jeg tror Henning er positiv til at jeg tar fagskolen, han liker nemlig utdanning og teori, mener Alahmad. 

– Vi håper at flere elever på VG1 elektrofag etter hvert får øynene opp for kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikkfaget, ettersom det blir mer kjent hvor attraktivt og framtidsrettet dette faget er. Vi jobber aktivt med rekruttering. Mange bedrifter i vår region allerede har kommet forbi eventuelle skepsis og fordommer mot innvandrere. Det viktigste er å se individet og motivasjonen, ikke bakgrunnen, kommenterer Friis.

Alahmad har lagt merke til at mange innvandrere er fiksert på «ALI-yrkene»: Advokat, lege, ingeniør. Status og høy lønn. Alahmad har et budskap til dem som tenker i de baner.

– De må finne det de liker. Hvis man finner noe man liker, kommer man til å bli flink med det. Man må ikke tenke på penger hele tiden. Penger kommer senere. Hvis du er interessert i jobben, og viser at du er flink, så vil ikke sjefen miste deg, sier Alahmad, som selv drømte om å bli ingeniør som barn. Men ungdomstiden ble broket. 

«Veien min var ikke som jeg ønsket. Det ble krig i hjemlandet, og jeg måtte flykte og forlate skolen. Men det gikk bra. Familien er veldig stolte av meg. Jeg har ikke gitt opp!»
Ibrahim Alahmad, Luftkvalitet AS

Innlegg av: Marius Johannessen i NHO Byggenæringen Håndverk, Marianne W. Røiseland i RørNorge, Ane Dyrnes i VBL, Solveig Horne i TEF, Thor Lexow i VKE og Nina Solli i NHO Byggenæringen.

Medlemsbedrifter i håndverksegmentet leverer samfunnskritiske tjenester hver dag, - fra bygg og vedlikehold til energi, VVS og tekniske installasjoner. Mange av dem får en betydelig og økende likviditetsbelastning etter lønnsoppgjøret der Fellesforbundet fikk gjennomslag for forskuttering av sykepenger.

Medlemsbedriftene våre spør; hvor i all verden kom det fra at bedriftene skal være bank for NAV.

Jobber kan forsvinne

Unngikk streik