Det såkalte KI-kappløpet handler ikke bare om kapasitet, men om å lykkes best med å bygge og ta i bruk KI‑kapasitet raskest. 

Fra byggeprosjekt til industriprodukt

I flere tiår har datasentre blitt bygget som tradisjonelle byggeprosjekter, skreddersydd fra bunnen av, med lange planleggings- og gjennomføringsfaser. Denne modellen er i ferd med å bli utdatert i møte med KI. Silotenkning må bort. Byggefasene sklir inn i hverandre og ulike prosesser foregår parallelt. Datasenterutviklere må under bygging forholde seg til en teknologi som utvikler seg lynraskt og stiller stadig nye utfordringer. 

Komplekse og dynamiske bygg

Kombinasjonen av menneskene som bygger og selve teknologien utgjør forskjellen. Den gode dialogen mellom ulike fag og mellom utbyggere, leverandører, underleverandører og fremtidig driftspersonell er avgjørende. Større bruk av teknologi for både å kommunisere og planlegge er blitt nøkkelen til å lykkes.

Digitale tvillinger som simulerer virkeligheten, gjør det mulig å planlegge riktig fra start og unngå dyre endringer som bremser fremdriften mot mål.

Referansedesign fra leverandører gir i tillegg testede og validerte oppskrifter som operatører trygt kan følge for å akselerere planleggingsprosesser.

Modularitet i vinden

Tradisjonelle datasenterprosjekter er komplekse fordi de involverer mange aktører som leverer hver sin del av infrastrukturen. Dette skaper risiko for feil, forsinkelser og kostnadsoverskridelser.

Modulære løsninger bryter med denne modellen. Her leveres strøm, kjøling og IT‑infrastruktur som en integrert helhet. Systemene er ferdig testet og designet for å fungere sammen før de ankommer byggeplass. For operatører betyr det færre overraskelser, raskere installasjon og en mer forutsigbar oppstartsfase.

Prefabrikkerte løsninger, om enn ikke egnet til alle prosjekter, gjør det mulig å flytte store deler av kompleksiteten fra byggeplass til fabrikk, hvor komponentene kan standardiseres, testes og settes sammen på forhånd.

Det avgjørende er ikke bare selve modulene, men hvordan de endrer hele prosessen. I stedet for en lineær fremdrift hvor alt skjer sekvensielt, kan produksjon og bygging foregå parallelt. Mens datasenterbygget reises, produseres infrastrukturen samtidig i fabrikk.

Dette alene kan redusere prosjektets totale tidslinje betydelig.

Saken fortsetter under bildet:

Fleksibilitet er alfa og omega

Samtidig peker utviklingen i én annen retning: den raskeste kapasiteten er ofte den du ikke trenger å bygge fra bunnen av. Ved å oppgradere eksisterende datasentre – såkalte «brownfield»-prosjekter – kan operatører få KI‑kapasitet i drift langt raskere. Disse fasilitetene er allerede koblet til kraftnett, nettverk og lokasjon. Det eliminerer flere av de største flaskehalsene i nye prosjekter. Kombinert med modulære oppgraderinger og moderne kjøleteknologi gir dette en mer fleksibel og rask vei til KI-kapasitet.

En ny vekstlogikk med fokus på fremtiden

Mer bevaring og ombruk av eksisterende bygg, konstruksjoner, stein- og jordmasser kan redusere naturinngrep, kutte klimagassutslipp og minske behovet for nye råvarer. Samtidig viser den nye rapporten Standardisering for ombruk i bygg- og anleggsnæringen at mange aktører fortsatt møter de samme hindringene når de skal gjennomføre dette i praksis.

Rapporten bygger på en kartlegging av standardiseringsarbeid i Norge, Europa og internasjonalt, en spørreundersøkelse med 85 respondenter og to workshops med rundt 40 deltakere i hver.

– Byggenæringen er klar for å ta i bruk mer ombruk, men mange opplever fortsatt at risikoen er for høy. Standarder kan gi felles metoder og tydeligere krav som gjør det enklere å velge ombruk framfor nye materialer, sier administrerende direktør Jacob Mehus i Standard Norge.

Usikkerhet er den største barrieren

Hele 66 prosent av respondentene oppgir usikkerhet om kvalitet eller teknisk egnethet som den største hindringen for ombruk. Andre barrierer som trekkes fram er manglende lønnsomhet, svake logistikk- og lagerløsninger, tidspress i prosjekter og mangelfull dokumentasjon av brukte byggevarer.

Rapporten viser at mange virksomheter har gjennomført vellykkede enkeltprosjekter, men at ombruk fortsatt ikke er etablert som normal praksis i næringen. Når hvert prosjekt må utvikle egne løsninger for kartlegging, dokumentasjon, kvalitetssikring, logistikk og ansvarsfordeling, blir ombruk både mer tidkrevende og dyrere.

– Ombruk bremses ikke først og fremst av mangel på vilje. Det bremses av usikkerhet og mangel på felles løsninger. Skal ombruk bli en naturlig del av byggeprosjekter, må vi gjøre det enklere å gjøre det riktige valget, sier Mehus.

Tre områder peker seg ut

Rapporten peker særlig på tre områder der standardisering kan gi stor effekt:
•    ombrukskartlegging
•    prosesser i ombruksprosjekter
•    dokumentasjon, sporbarhet og kvalitet for ombruksvarer

Tidlig kartlegging er avgjørende fordi beslutninger om materialbruk ofte tas tidlig i prosjektene. Standardiserte prosesser kan bidra til å avklare roller og ansvar, mens bedre dokumentasjon kan styrke tilliten til brukte byggevarer.

Rapporten understreker også behovet for digitalisering. Et framtidig marked for ombruk vil kreve tilgang til data om blant annet dimensjoner, tekniske egenskaper, miljøpåvirkning, tilgjengelige mengder og demonterbarhet.

Inviterer næringen til samarbeid

Funnene i rapporten blir også løftet fram under Bygg Arena Arendal-arrangementet «Sirkularitet som kur mot naturtap – hva må til?», der representanter fra byggenæringen, miljøorganisasjoner og myndigheter skal diskutere hvordan ombruk kan bli mer utbredt.

Standard Norge ønsker nå å samle erfaringer fra hele verdikjeden for å utvikle standarder som kan bidra til økt ombruk og mer sirkulær ressursbruk.

– Ombruk kan ikke løses av én aktør alene. Byggherrer, entreprenører, rådgivere, leverandører, myndigheter og standardiseringsmiljøene må trekke i samme retning. Vi vet mye om hva som må til. Nå handler det om å etablere infrastrukturen som gjør ombruk mulig i stor skala, sier Mehus.

Rapporten er tilgjengelig på forespørsel. Send epost til bsj@standard.no

– Erik har en bakgrunn som er ideell for de neste stegene for Lindab i Norge. Han kombinerer dyp bransjeforståelse med evne til å gjennomføre, og kjenner både markedet, kundene og organisasjonen svært godt, sier Joakim Lönnberg, Regional Director, Region Europe i Lindab. 

Lönnberg benytter også anledningen til å takke avtroppende administrerende direktør Erik Austad.

– Eirik Austad har spilt en nøkkelrolle i å utvikle og styrke Lindab Norge over tid. Jeg vil takke ham for hans dedikasjon og innsats, sier Lönnberg.

Bred erfaring fra sine tidligere roller

Gjennom Aer Faber har Iversen bygget opp en sterk posisjon i Oslo-regionen, særlig innen rektangulære løsninger og tett samarbeid med montørleddet. Denne kompetansen har vært viktig i videreutviklingen av Lindab i Norge etter oppkjøpet.

- Jeg har bred erfaring med alle leddene i verdikjeden. Da jeg startet i bransjen begynte jeg som montør, gikk over til salg, og senere også med produksjonsansvar. Det har gitt meg tyngde i forhold til å forstå hvordan vi skal få flyt i organisasjonen, i alle ledd, påpeker Iversen.

I Lindab har han hatt en sentral rolle i å styrke drift, innkjøp og den kommersielle plattformen, med tydelig fokus på leveransekraft og gjennomføring.

– Vi har en klar strategi og et sterkt fundament i Norge. Det handler nå om å videreføre det arbeidet som er lagt ned og fortsette å utvikle oss i et marked preget av høy aktivitet og hard konkurranse, sier Iversen

Lindab samler produksjon og logistikk i Spydeberg

Lindab Norge har også besluttet å investere i et nytt fabrikk- og logistikkanlegg i Spydeberg som skal effektivisere driften i Norge, og legge grunnlaget for videre vekst. 

- Anlegget og tomten blir totalt på 20 000 kvadratmeter, mens bygget blir på 10.000 kvadrat. Bygget skal etter planen skal stå klart sommeren 2027, og blir selskapets nye hovedbase for logistikk og størstedelen av produksjonen. Bakgrunnen for satsingen er ønsket om å flytte tung produksjon og distribusjon ut av Oslo. Dagens virksomhet på Alnabru innebærer en kombinasjon av salg, logistikk og produksjon på samme sted, noe vi mener ikke er den mest effektive eller fremtidsrettede løsningen for oss. Men vi kommer til å være enda mer kunderettet og tilgjengelig i Oslo, etter omleggingen, understreker Iversen.

- Vi ønsker å samle kompetanse og ressurser på færre steder for å styrke produksjonsmiljøet. Dette gir oss bedre forutsetninger for å møte etterspørselen, og så vil flyttingen bidra til at vi vil være enda tettere på kundene våre, sier Iversen.

Skal satse betydelig mer på lufttekniske løsninger

I forbindelse med Iversen sin inntreden som ny adm.direktør, er han tydelig på hva som blir Lindabs strategiske ambisjoner fremover. 

- Vi har allerede en posisjon med gode partnere rettet mot servicemarkedet, men vi må styrke Lindabs posisjon innen egne lufttekniske løsninger i prosjektmarkedet. Konsernet er allerede markedsleder i store deler av Skandinavia på dette området, men Norge har ikke rullet ut den produktporteføljen på langt nær. 

- Jeg vil påstå at vi har svært gode produkter og løsninger innenfor denne delen av bransjen. Det er noe vi er nødt til å få inn i Norge i mye større grad. Produktene finnes allerede, og utfordringen er synlighet og markedsarbeid. Vi er markedsleder i Skandinavia på de løsningene.

- Produktene er der, og er tilpasset nordiske markeder. Så det er ikke noe revolusjonerende. Vi har bare ikke hatt så stor aktivitet ut på det beskrivende ledd, for eksempel. Det er noe vi må bli flinkere på, sier han.

Iversen er også tydelig på at Lindab Norge ikke har utnyttet konsernets internasjonale styrke godt nok.

- Vi sitter i en særdeles heldig posisjon med den ryggraden vi har internasjonalt. Vi har ikke vært flinke til å utnytte det fullt ut.

Fremover ønsker selskapet å ta mer ansvar gjennom hele prosjektløpet, men er også åpne for samarbeid.

- Det handler om at vi skal ta mer prosjekter fra A til Å også alene. Men vi er ikke fremmede for å supplere egen produktportefølje med andres i fremtiden, avslutter Iversen.

Smedvig Eiendom står bak Spinn-prosjektet, som er et av de første sirkulære kontorbyggene i Stavangerregionen. Prosjektet skal stå ferdig sommeren 2026.

– I et samfunnsperspektiv viser prosjektet at tekniske installasjoner kan få lenger levetid gjennom kompetanse, testing og risikovurdering. På sikt gir dette prosjektet oss erfaring og data om hva som er mulig når det kommer til gjenbruk og hva det vil koste sammenlignet med å kjøpe nytt, sier prosjektleder i GK Folke André Hermansen og legger til:

– Prosjekter som dette er avgjørende for å lykkes med en mer sirkulær byggenæring fremover.  

Et banebrytende sirkulært bygg

– Spinn er en del av Site 4016, en regional klynge for BAE-bransjen, og det er derfor naturlig for oss å gå foran og teste løsninger som kan gi læring og overføringsverdi til andre prosjekter, forteller Rune Augenstein, eiendomssjef på Site 4016 og CTIO i Smedvig Eiendom.

Site 4016 og Spinn er et FutureBuilt-prosjekt som bruker sirkularitet som et overordnet prinsipp. Samarbeidet med GK er tett forankret i Smedvig Eiendom sin bærekraftige strategi og deres ambisjon om å utvikle fremtidsrettede bygg med lavt klimaavtrykk, forteller Augenstein.

– GK sin kompetanse, innovasjonsevne og vilje til å utfordre etablerte modeller gjorde de til en naturlig samarbeidspartner i et prosjekt med denne rollen og dette ambisjonsnivået. Målet er ikke bare å realisere ett godt bygg, men å utvikle løsninger og erfaringer som kan skaleres og videreføres i andre prosjekter, både innenfor Site 4016 og i bransjen ellers. 

– Samarbeidet med GK har vært preget av åpenhet, tillit og et felles ønske om å utvikle løsninger med overføringsverdi. I et FutureBuilt-prosjekt og i en klynge som Site 4016, er nettopp deling av erfaringer og testing av nye konsepter avgjørende. GK har bidratt aktivt i denne rollen, både faglig og metodisk, forteller Augenstein. 

120 ventiler får nytt liv

Smedvig har tatt vare på og lagret gamle Lindinvent-ventiler fra et tidligere prosjekt i Stavanger, som GK nå installerer i bygget. 

– Før vi bestemte oss for å gjenbruke ventilene, vurderte vi den tekniske tilstanden og diskuterte om vi skulle sende ventilene tilbake til produsenten for kontroll, forteller Hermansen og fortsetter:

– Løsningen ble å gjennomføre stikkprøver på lageret der vi testet så mange ventiler som mulig i løpet av én dag. Testene viste at de aller fleste ventilene fortsatt fungerer som de skal.  

Johan Persson, salgssjef i Lindinvent, sier mekanikken og funksjonaliteten i enhetene fungerer like bra etter alle disse årene. 

– Etter en enkel gjennomgang for å sikre at alt er i orden, samt en enkel oppdatering av programvaren, får vi i tillegg en rekke nye funksjoner og en mer optimalisert styring, sier han.  

– Det er fantastisk at det fortsatt er mulig å gjenbruke materiell og utstyr etter så mange år, noe som er svært positivt for miljøet. Samtidig er kvaliteten på produktene like god som før.

Ventilene som har feil, blir reparert på stedet. Det gir både raskere fremdrift og en tydelig miljøgevinst ved at å unngå unødvendig transport frem og tilbake til produsenten. 

– For å sikre effektiv håndtering av avvik er det etablert en egen «reservekasse» i samarbeid med Lindinvent, med nødvendige reservedeler. Dette gjør det mulig å reparere ventilene raskt etter at de er montert og tilkoblet, om vi oppdager feil, sier Hermansen.   

Alle ventilene blir oppdatert med den nyeste firmwaren for denne typen ventiler, slik at de fungerer best mulig i moderne ventilasjonsløsninger. 

Behovsstyrt ventilasjon

Folke André Hermansen forteller at ventilene har sensorer som registrerer blant annet bevegelse, luftmengde, romtemperatur og kanaltemperatur. 

– Dette gjør at vi kan starte og stoppe ventilasjonsaggregatet basert på behov. Romtemperaturen registreres i Lindinventsystemet og rapporterer til optimaliseringsprogrammet som gjør at vi kjører en kanaltemperatur tilpasset temperaturen i bygget. Dersom ventilene registrerer en kanaltemperatur som er høyere eller lavere enn settpunkt, så vil de justere luftmengden sin slik at de bidrar til å kjøle ned eller varme opp rom, sier Hermansen. 

– Oppvarmingen skjer via kombibatterier i ventilasjonsaggregatet i kombinasjon med behovsstyrt romkontroll fra Lindinvent. Systemet benytter tilluftsventiler i oppholdsrom som regulerer luftmengden til hvert enkelt rom etter behov, noe som bidrar til stabil temperatur, godt inneklima og energieffektiv drift  

For mer presis temperaturregulering er anlegget delt inn i tre temperatursoner: rom mot nord, rom mot sør og rom uten fasade. 

– Hver sone har eget kombibatteri for oppvarming og kjøling av tilluften etter behov. Samspillet mellom soneinndeling og romregulering i Lindinvent-systemet gir god temperaturkontroll og effektiv energibruk i bygget.

Produsenten med på laget

Gjenbruk i byggenæringen krever at alle involverte, fra byggherre til entreprenører og produsenter, er villige til å bruke produkter på nytt.

– Dette er en av de første gangene ventiler fra Lindinvent blir gjenbrukt i Norge. At produsenten vil være med å ta ut det fulle potensialet i produkter man allerede har, er avgjørende for å lykkes med en mer bærekraftig byggenæring, sier bærekraftsdirektør i GK, Karina Nilsen, og legger til:

– At produktene har blitt tatt vare på så de kan brukes igjen er helt fantastisk. Å få lang levetid på produktene og unngå bruk og kast er den rette veien å gå.  

Kulde- og varmepumpeteknikk

Den eneste fagskolen som tilbyr kulde- og varmepumpeteknikk, er Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF). Fra skoleåret 26/27 har fagskolen bestemt at de ikke lenger skal tilby studiet som en 2-årig fulltids utdanning, men heller tilby det på deltid over 3 år med en blanding av nettundervisning og samlinger.

Søkertallene viser at det er flere som ønsker å videreutdanne seg på deltid fremfor heltid, dette viser seg også fra andre studier på fagskolen hvor det er større søkning til deltidsstudier enn det er til heltidsstudier.

– Etter flere år med lave søkertall har THYF klart å snu den dårlige trenden som studiet hadde. Et nedleggelsesspøkelse som har hengt over linjen er forhåpentligvis fordrevet. VKE har takket ja til å delta i et fagstyre for studiet fremover og sammen med de andre deltagerne i dette styret skal vi jobbe for å styrke studiet i årene fremover, forteller Rønning.

VVS og klimateknikk/KEM

Studiet innen VVS- og klimateknikk også kjent ved det gamle navnet Klima, energi og miljø (KEM) tilbys ved 10 forskjellige fagskoler i Norge, både som heltids- og deltidsstudier. Søkertallene for 2026 viser en nedgang fra 2025, hovedsakelig på grunn av en større nedgang ved Fagskulen Vestland, studiested Bergen, og dårlig søkertall til heltidsstudiene ved fagskolene i Innlandet og Agder.

Flertallet av de som søker på VVS- og klimateknikk i dag har bakgrunn som rørleggere. Det er også mange andre fagbrev som er representert, alt fra kulde- og varmepumpeteknikere til blikkenslagere og automatikere.

– Vi tror at stadig flere med fagbrev innen ventilasjonsteknikk kommer til å studere VVS- og klimateknikk fremover og at dette vil være en viktig gruppe for fagskolene å rekruttere kandidater fra, avslutter Espen Rønning. 

Partnerskapet kobler Instells 25 års erfaring som totalleverandør innen KNX og automasjon med Econex' programvareplattform for sanntids energi- og driftsdata. 

- Resultatet er ett ansvarspunkt for byggeier, fra sensor og styring i tavla til dashbord og rapportering på skjermen, sier daglig leder i Instell, Jo Jessen, i n pressemelding.

Instell er totalleverandør til elektro- og automasjonsbransjen og leverer KNX-baserte løsninger for bolig- og byggautomasjon, SD-anlegg, lys- og varmestyring, AVsystemer og installasjonsmateriell. Selskapet har 35 ansatte og kunder over hele landet.

Econex leverer en moderne plattform for SD, energioppfølging (EOS) og datainnsikt i næringsbygg. 

- Plattformen samler data fra ventilasjon, varme, kjøling, måling og andre tekniske anlegg, og gir driftspersonell og forvaltere konkrete tiltak for å redusere energibruk. Typisk 15-30 % i etablerte bygg og holde inneklimaet innenfor avtalt nivå, understreker Jessen.

Det markedet faktisk etterspør

En åpen plattform – også etter samarbeidet

GK ønsker å være et klimaforbilde, og leverer ikke løsninger med kuldemedium hvor GWP (globalt oppvarmingspotensial) er over 150. 

– Vi skal ikke ut i markedet med løsninger som snart blir forbudt, understreker Mysen.  

Alle vet at HFO er midlertidige løsninger

Kuldemedier i DX-anlegg omfattes av f-gass-forordningens forbud mot GWP over 150 i «self container» anlegg. Dette forbudet trer i kraft i 2027 for effekter opp til 50 kW. 

Flere aggregatprodusenter har valgt kuldemedier med GWP-verdier rett under denne grensen, men disse HFO-mediene inneholder eller brytes ned til PFAS-forbindelser som kan bli forbudt. 

– Alle vet at dette er midlertidige løsninger, mener Mysen. 

Løsbart med naturlige kuldemedier

GK sikter mot naturlige kuldemedier som alternativ. 

– Det har vi gjort i lang tid, men utfordringen er at DX er billigere, sier Mysen. Naturlige kuldemedier vil kreve andre løsninger, blant annet for å unngå lekkasje til ventilasjonsluft. 

– Det er ikke noe nytt i måten dette kan løses med naturlige kuldemedier, men det blir dyrere, poengterer Mysen. Han påpeker også at DX er uheldig for behovsstyrt ventilasjon, fordi behovsstyringen må dimensjoneres ut fra hva DX klarer å levere. Da kan du ikke gå langt ned med luftmengder. 

– Det har vi visst og prøvd å overbevise kundene om, men DX har likevel blitt valgt fordi det er såpass mye billigere, forteller Mysen. 

Bør etterspørre livssykluskostnader

Hva som er rimeligste kjøleløsning på sikt er en annen sak, for det å etterfylle kuldemedium på anlegg med HFO kan bli kostbart. Det skyldes at HFO-medier skal fases trinnvis ut av markedet i EU, i henhold til f-gass-forordningen. 

– Kunder bør etterspørre naturlige kuldemedier, og LCC som priser inn etterfylling, mener Mysen. Han tror det vil bidra til å bevisstgjøre kunder om faktiske kostnader. 

– I praksis er det vanskelig, for det er som regel laveste investeringskostnad som gjelder, poengterer han.

VKE understreker at formålet med energibruk i bygninger er å oppnå ønsket komfort for menneskene som oppholder seg der. Energieffektivisering skal bidra til bedre ytelse, ikke redusert kvalitet på luften vi puster inn eller vannet vi vasker oss i.

Harmonisering med Europa: Fra netto til levert energi

Et av de mest sentrale punktene i forslaget er overgangen fra netto energibehov til vektet levert energi som beregningspunkt. VKE støtter endringen: Dette bringer det norske regelverket i tråd med EUs bygningsenergidirektiv og taksonomi og samkjøres med energimerkeordningen.

Inkluder alt: VKE mener imidlertid at energi til belysning og teknisk utstyr må inkluderes i energirammen for alle bygningstyper, slik det gjøres i energimerkeordningen. Dette er avgjørende for et helhetlig bilde av bygningens faktiske energibruk.

Realistiske krav til varmegjenvinning og vifteeffekt

VKE advarer mot å sette teoretiske krav som ikke lar seg gjennomføre i praksis, spesielt i det norske klimaet. I Forslaget til krav for varmegjenvinning opereres med en gjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på 85 % for småhus, mener VKE at dette er urealistisk i kaldere klimasoner på grunn av behovet for frostsikring. VKE foreslår at kravet til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad bør settes til ≥ 80 % for å sikre en robust og teknisk gjennomførbar løsning.

Når det gjelder spesifikk vifteeffekt (SFP) fraråder VKE ytterligere skjerping av SFP-kravet nå. Ved å beholde kravet på 1,5 kW/(m³/s) sikrer man en balanse mellom systemytelse, installasjonskostnader og reell energiytelse.

Energifleksibilitet og lokal produksjon

For å avlaste strømnettet og legge til rette for lavutslippssamfunnet, er energifleksibilitet avgjørende. VKE mener at energikravene bør fremme lokale energikilder og termisk energi med vannbårent varmesystem. Rammekravet kan ikke legges så lavt at det kan innfris med ren elektrokjel. VKE mener videre at alle bygninger over 500 m² bør ha systemer som dekker minst 80 % av varmebehovet energifleksibelt. VKE mener også at unntaket for småhus bør fjernes.

Ved krav om lokalprodusert energi i småhus (13 kWh/m²/år), må man sikre korrekt dimensjonering av varmepumper slik at de faktisk er tilpasset det lokale klimaet de skal operere i. Denne grensen bør settes høyere.

Eksisterende bygninger og behovsstyring

For første gang stilles det energikrav til eksisterende bygningsmasse ved søknadspliktige tiltak, noe VKE støtter fullt ut. Ved rehabilitering er behovsstyrt ventilasjon (DCV) et av de mest effektive tiltakene. Ved å regulere luftmengden etter faktisk behov (målt via CO₂ eller temperatur), reduserer man energibruk til både viftedrift, oppvarming og kjøling. VKE støtter et krav om SFP ≤ 2,5 ved nyinstallasjon i eksisterende bygninger.

Funksjonskrav og målbare ytelser

Avslutningsvis minner VKE om at dagens krav til luftmengder og ventilasjon er basert på tiår med forskning. "Forenkling" i regelverket må ikke bety å lempe på krav til krav til luftkvalitet og termisk inneklima som skal forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Vi skal bygge effektivt, men vi må huske at vi bygger først og fremst for at folk skal ha gode hjem og arbeidsplasser med frisk luft og riktig temperatur. Ved å fokusere på tekniske installasjoner som sikrer både energiytelse og inneklima, skaper vi bygninger som er bærekraftige i hele sitt livsløp.

Les hele VKEs høringssvar her.

– Vi har ikke sjanse til å nå solmålet eller energieffektiviseringsmålet, sier sjefrådgiver Dokka hos Skanska Teknikk.

Han mener det er viktig å se lengre linjer. EU har målsettinger helt frem mot 2050. Alle bygg i hele EU skal være nullutslippsbygg. Definisjonen er litt fluffy, men de sier at det skal være ekstremt lavt energibehov, sier han.

Glemmer solstrøm

Tor Helge Dokka kritiserer den nye energimerkeordningen for ikke å ha noen som helst kobling til energimålsettingene. 
– Det er gårsdagens teknologi som er lagt til grunn, sier han. 

– Enda verre er det når Norge skal ha 8 TWh solkraft inn i systemet, og så vekter du eksport av solstrøm til null. Det er å skyte seg selv i foten, sier han.

– Dette er helt meningsløs virkemiddelbruk. Sånne ting må jo virke i hop hvis du skal nå målsettingene.

Mye å spare

Dokka og kollegene i Skanska har regnet ut at det er både teknisk og økonomisk mulig å spare hele 50 TWh energi i Norge innen 2055. 15 av terawattimene kommer fra solstrøm, 15 er termisk energiforsyning og de siste 20 er energieffektivisering.

Hvis bygninger produserer mer strøm og bruker mindre, kan Norge halvere klimagassutslippene, ifølge Dokka og Skanska. Da må denne strømmen brukes til å elektrifisere transportsektoren og olje- og gassproduksjonen.

– Koster lommerusk

Målene kan nås med kjent teknologi, sier Tor Helge Dokka og viser til Powerhouse Kjørbo. 
– Vi bygde det første plusshuset i 2014. Teknologien hadde vi allerede den gangen. Nå er den blitt billigere, sier han.

Det koster penger hvis energibruken skal kuttes slik som Dokka ser for seg. Men de pengene vil redusere store, dyre utbygginger av strømnettet.

– Det koster 20 milliarder kroner i året, og vi trenger tilskudd på fem milliarder i året. Men hvis du ser på tallene for nettutbygging, er det snakk om at det ellers trengs 350 til 500 milliarder de neste ti årene. Når vi står på våre knær og ber om fem milliarder, er det lommerusk i den store sammenhengen, sier Tor Helge Dokka.

Peker på overskuddsvarme

Seksjonssjef Maren Esmark i NVE trekker frem overskuddsvarme som en stor mulighet for å spare energi. De statlige retningslinjene skal legge til rette for å utnytte både overskuddsvarme og andre lokale varme- og kjølekilder – og også for å produsere fornybar energi på større områder.

Saken fortsetter under bildet:

Bedre tekniske systemer i bygningene, flere varmepumper og mer fjernvarme er blant tiltakene som har dratt strømforbruket ned de siste par årene. Men flere innbyggere, færre personer per bolig og flere hytter sørger for at reduksjonen blir mindre enn den kunne ha vært.

Hvite sertifikater

Dokka og Esmark snakket om fremtiden på Enøk-konferansen i regi av VKE. Der presenterte Karen Byskov Lindberg planer om hvite sertifikater for å gjøre byggene grønnere. NTNU-forskeren er en av grunnleggerne bak Cofactor, som gir råd om å frigjøre energi, fleksibilitet og kapasitet i strømnettet.

Saken fortsetter under:

– Vi foreslår en ny energispareordning fordi omstillingen går for sakte. Ordningen bør finansiere seg selv, sier hun om de hvite sertifikatene. Det er en ordning som gir ansvaret til nettselskapene, som har egeninteresse av å få ned energibruken for å slippe å bruke store summer på å bygge ut strømnettet.

– Energieffektivisering vil redusere utgiftene til vanlige folk og også gi dem en bedre kundeopplevelse, sier Karen Byskov Lindberg.

Gir trygghet i et krevende marked

For ventilasjonsmiljøet i Alta handler overgangen først og fremst om trygghet i en krevende bransje.

– Å være en del av en nasjonal tverrfaglig aktør gir oss bedre rammer i hverdagen og gjør oss bedre rustet til å ta på oss større og mer komplekse oppdrag, sier Møllenes.

Gjennom Bravida får avdelingen tilgang til støttefunksjoner og fagmiljøer som det tidligere var krevende å bygge alene.

Styrker det tverrfaglige tilbudet

Bravida har allerede elektro‑ og automasjonsmiljø i Alta. Når ventilasjon nå inngår i samme organisasjon, kan kundene få mer helhetlige leveranser.

– Kundene ønsker færre grensesnitt og én leverandør som kan levere på tvers av fag. Der står vi sterkere sammen, sier Tom Roger Jensen, regiondirektør i Bravida Nord.

Lokal forankring består

Bravida understreker at den lokale tilstedeværelsen i Alta videreføres.

– Det er fortsatt lokale ansatte som bor og jobber her, og som bidrar til lokalsamfunnet. Folkene og miljøet er det samme, selv om navnet er nytt, sier Møllenes.

Med Bravida i ryggen ser avdelingen positivt på fremtiden og planlegger videre vekst, blant annet med behov for både lærlinger og flere montører.