EU-regelverket setter stadig strengere krav til kuldemedier med høyt klimagassutslipp, og F-gassforordningen tvinger bransjen til å fase ut løsninger med høy GWP-verdi (Global Warming Potential). For IV Produkt har svaret vært å bygge videre på fem tiår med erfaring fra ventilasjonsaggregater med integrert DX-kjøling og varmepumper.

– Den erfaringen har gitt oss et solid grunnlag for å utvikle robuste og godt utprøvde løsninger, sier Lerdalen.

I april lanserte selskapet et komplett produktspekter med naturlig kuldemedium R290, som har en GWP-verdi på kun 0,02. Som alternativ tilbys også R454C, med GWP 146 – fortsatt betydelig mindre en verdiene for tradisjonelle kuldemedier.

– Vi var stolte da vi kunne lansere dette i hele bredden av sortimentet, fra de minste til de største aggregatene, sier Lerdalen.

Tungt testet før lansering

Bak lanseringen ligger det et betydelig arbeid. Aggregatene er testet i over 45 000 driftstimer, og utviklingsarbeidet har lagt beslag på nærmere 50 000 timer.

– Det er et stort løft, men helt nødvendig for å sikre at løsningene er robuste nok til å tas i bruk i full skala, sier Lerdalen.

Aggregatene er CE-merket fra fabrikk i henhold til standardene IEC 60335-2-40 og EN 378, og leveres med en patentsøkt styringsfunksjon for evakuering og fortynning av kuldemedium – en funksjon som skal gi økt sikkerhet ved bruk av brennbare kuldemedier som R290.

Hele programmet, ikke bare et utstillingsvindu

Mange leverandører har vist konseptaggregater eller enkelte størrelser med nye kuldemedier. IV Produkt har valgt en annen tilnærming. Lanseringen omfatter hele produktprogrammet – også de aggregatstørrelsene som etter F-gassforordningen ikke trenger å være tilpasset de nye kravene før i 2030.

– Målet har vært å utvikle et komplett produktsortiment som er klart for markedet nå, ikke bare enkeltstørrelser eller konsepter for fremtiden, sier Lerdalen.

Løsningene er allerede tilgjengelige for prosjektering og tilbud, og de første leveransene er ventet fra høsten 2026.

Ser frem til VVS-dagene

– Vi gleder oss til å vise aggregatene på VVS-dagene og diskutere hvordan vi sammen med markedet og bransjen, kan tilpasse oss fremtidens krav til energieffektivitet, bærekraftige kuldemedier og reduserte klimagassutslipp, sier han avslutningsvis. 

Men til nå har vi manglet pålitelig og detaljert innsikt i hvordan bygg faktisk bruker energi. 

Alle bygninger i Norge har i dag AMS-målere (Avanserte Måle- og Styringssystemer) som måler når og hvor mye strøm bygningen bruker. Men bruken av målingene er begrenset av personvernhensyn og mangel på egnede modelleringsverktøy. Målingene forteller heller ikke noe om hva strømmen brukes til.  

Vanskelig å måle reelt oppvarmingsbehov

Nye modeller gir bedre grunnlag for prosjektering, planlegging og investeringer

Et skifte for byggenæringen

– Norge står foran en stor omstilling av energibruken. Økende press på energisystemet og elektrifisering av industri og transport gjør at vi må finne nye løsninger på hvordan vi kan energieffektivisere og legge om energibruken. Denne utlysningen gir bransjen mulighet til å delta i å forme denne omstillingen, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE. 

Hvem kan søke?

Samarbeidsprosjekter er som navnet tilsier innrettet mot bransjemessige samarbeid hvor en godkjent forskningsorganisasjonen leder prosjektet. Det er krav om minimum to norske brukerpartnere som ikke kan være FoU-organisasjoner.

– Samarbeidsprosjekter er laget for at man kan løfte FoU-spørsmål som gjelder hele bransjen. Her kan bedrifter som vanligvis konkurrerer gå sammen for å finne svar på utfordringer de deler, sier Espen Rønning.

Dersom man har et FoU-spørsmål man ønsker å sette fokus på så bør man ta kontakt med en FoU-organisasjon, enten et universitet som NTNU eller OsloMet eller et forskningsinstitutt som Sintef eller Norce. 

Hva kan man søke om?

Viktige datoer

Mer verdi i ett system 

Geniox HP DFN leverer frisk luft, effektiv varmegjenvinning og kjøling i én samlet løsning. Det gir færre grensesnitt, mindre plassbehov i teknisk rom og enklere installasjon. Aggregatet kan installeres både inne og ute. R290 har GWP på bare 0,02 og møter kravet om maks GWP 150 fra 1. januar 2027.

Lavere kostnader og enklere gjennomføring 

- En av de viktigste fordelene er at det ikke er behov for ekstern kuldemedieinstallasjon. Hele aggregatet leveres klart til drift. Kundene får en komplett, kompakt og energieffektiv plug and play-løsning med ett tilkoblingspunkt, enkel installasjon og et robust sikkerhetssystem, forteller Thieu Avontuur, Product Manager Geniox i Systemair Group i en pressemelding. 

Lanseringen kommer samtidig som energikostnader, miljøkrav og dokumenterbare bærekraftvalg får større betydning i norske byggeprosjekter. EUs skjerpede F-gassforordning driver en rask overgang bort fra kuldemedier med høyt GWP.

- Løsningen kombinerer lavere livsløpskostnader med optimalisert ytelse. Den forenkler prosjektering, installasjon og drift, og gir byggeiere og driftsansvarlige en mer effektiv måte å håndtere ventilasjon og kjøling på. Vi gleder oss til å vise frem produktet på VVS-dagene i høst, og er spente på mottakelsen i markedet, sier David Brodawski, salgssjef i Systemair Norge. 

- Geniox HP DFN passer særlig godt for kontorbygg, skoler, helsebygg, offentlige bygg og handelsbygg. Med én komplett løsning fra Systemair blir prosjektet enklere å koordinere fra tidlig fase til idriftsettelse, samtidig som bygget står bedre rustet for fremtidige energipriser og miljøkrav.

Mange tror at utdanningsløpet for rørleggere stopper etter svennebrevet, men i realiteten så finnes blant annet Fagskolen som et mulig neste steg i kompetansestigen. 

Med svennebrev i rørleggerfaget kvalifiserer man direkte til KEM-studiet, som gir høyere yrkesfaglig utdanning og spisskompetanse innen tekniske installasjoner i bygg.  

 – Dette har vi ventet lenge på. Nå får rørleggere i Østfold endelig muligheten til å bygge på kompetansen sin – uten å måtte reise langt. Vi håper både våre medlemsbedrifter og andre rørleggere i området griper sjansen. 

Vi ser også frem til å samarbeide tettere med fagskolen lokalt – her ligger det gode muligheter for å få til mye bra sammen, sier Martin Skjelin, opplæringsleder i Rørentreprenørenes Opplæringskontor Østfold, og avdelingsleder i Rørentreprenørene Norge - Østfold. 

Tverrfaglig kompetanse i en mer kompleks byggebransje

Moderne bygg stiller stadig høyere krav til energieffektivitet, inneklima og tekniske løsninger. 

KEM-studiet gir kompetanse i å planlegge, prosjektere og drifte tekniske installasjoner – som ventilasjon, varme, kjøling, sanitær og automatisering – i samspill. 

Dette betyr at rørleggeren får en bredere rolle: 

• Økt forståelse for samspillet mellom byggets tekniske systemer 
• Kompetanse på energioptimalisering og bærekraft 
• Evne til å delta i prosjektering og samordning (ITB) 
• Mulighet til å ta mer ansvar – eller lederroller 

Studiet gir også grunnlag for å søke mesterbrev. 
 
- KEM-faget blir stadig viktigere. Med nytt deltidsstudium i Østfold gjør vi det enklere for rørleggere og andre fagarbeidere å ta neste steg i karrieren, sier Matz Eyde Antonsen, Utdanningsleder for Elektro, bygg/anlegg og BIM ved Fagskolen Viken - Studiested Østfold 

Nytt tilbud i Østfold

Det nye med satsingen er at studiet nå tilbys med studiested i Fredrikstad/Østfold, noe som gjør det langt mer tilgjengelig for fagarbeidere i regionen. 

Det senker terskelen for å ta videreutdanning ved siden av jobb – noe som er avgjørende for mange i rørbransjen. 

Studiet har oppstart i august - men det er fortsatt noen ledige plasser og mulighet for å søke - se her for mer informasjon

Kompetansemangel øker behovet for videreutdanning  

Bakgrunnen for satsingen er tydelig: Bransjen mangler folk – og riktig kompetanse. 

• 6 av 10 bedrifter i Norge oppgir at de ikke får tak i kompetansen de trenger  
• I byggenæringen gjelder dette hele 64 prosent av bedriftene  
• Håndverksfagene er blant områdene med størst mangel 

Mangelen gjelder ikke bare antall hender, men også spesialisert kompetanse. (kilde: NHO Byggenæringen)

Samtidig blir bygg mer teknisk avanserte, og kravene til dokumentasjon, energieffektivitet og samspill mellom fag øker. 

– Mulighetene for videreutdanning kan også gjøre yrkesfag mer attraktive. Når unge ser at man kan bygge videre på rørleggerfaget, oppleves valget både tryggere og mer fremtidsrettet, sier Iselin Abell Nilsen, fagsjef i Rørentreprenørene Norge. 

– Skal vi lykkes fremover, må vi både rekruttere flere og utvikle kompetansen til de fagarbeiderne vi allerede har. 

En investering i både fag og fremtid

For den enkelte rørlegger handler videreutdanning om mer enn teori – det handler om muligheter: 

• flere karriereveier 
• økt ansvar og påvirkning i prosjekter 
• styrket konkurranseevne 
• bedre rustet for det grønne skiftet 

For bransjen er det helt avgjørende. 

Den nye KEM-linjen i Østfold er derfor ikke bare et utdanningstilbud – men et viktig bidrag til å sikre fremtidens kompetanse i rørbransjen. 

Det såkalte KI-kappløpet handler ikke bare om kapasitet, men om å lykkes best med å bygge og ta i bruk KI‑kapasitet raskest. 

Fra byggeprosjekt til industriprodukt

I flere tiår har datasentre blitt bygget som tradisjonelle byggeprosjekter, skreddersydd fra bunnen av, med lange planleggings- og gjennomføringsfaser. Denne modellen er i ferd med å bli utdatert i møte med KI. Silotenkning må bort. Byggefasene sklir inn i hverandre og ulike prosesser foregår parallelt. Datasenterutviklere må under bygging forholde seg til en teknologi som utvikler seg lynraskt og stiller stadig nye utfordringer. 

Komplekse og dynamiske bygg

Kombinasjonen av menneskene som bygger og selve teknologien utgjør forskjellen. Den gode dialogen mellom ulike fag og mellom utbyggere, leverandører, underleverandører og fremtidig driftspersonell er avgjørende. Større bruk av teknologi for både å kommunisere og planlegge er blitt nøkkelen til å lykkes.

Digitale tvillinger som simulerer virkeligheten, gjør det mulig å planlegge riktig fra start og unngå dyre endringer som bremser fremdriften mot mål.

Referansedesign fra leverandører gir i tillegg testede og validerte oppskrifter som operatører trygt kan følge for å akselerere planleggingsprosesser.

Modularitet i vinden

Tradisjonelle datasenterprosjekter er komplekse fordi de involverer mange aktører som leverer hver sin del av infrastrukturen. Dette skaper risiko for feil, forsinkelser og kostnadsoverskridelser.

Modulære løsninger bryter med denne modellen. Her leveres strøm, kjøling og IT‑infrastruktur som en integrert helhet. Systemene er ferdig testet og designet for å fungere sammen før de ankommer byggeplass. For operatører betyr det færre overraskelser, raskere installasjon og en mer forutsigbar oppstartsfase.

Prefabrikkerte løsninger, om enn ikke egnet til alle prosjekter, gjør det mulig å flytte store deler av kompleksiteten fra byggeplass til fabrikk, hvor komponentene kan standardiseres, testes og settes sammen på forhånd.

Det avgjørende er ikke bare selve modulene, men hvordan de endrer hele prosessen. I stedet for en lineær fremdrift hvor alt skjer sekvensielt, kan produksjon og bygging foregå parallelt. Mens datasenterbygget reises, produseres infrastrukturen samtidig i fabrikk.

Dette alene kan redusere prosjektets totale tidslinje betydelig.

Saken fortsetter under bildet:

Fleksibilitet er alfa og omega

Samtidig peker utviklingen i én annen retning: den raskeste kapasiteten er ofte den du ikke trenger å bygge fra bunnen av. Ved å oppgradere eksisterende datasentre – såkalte «brownfield»-prosjekter – kan operatører få KI‑kapasitet i drift langt raskere. Disse fasilitetene er allerede koblet til kraftnett, nettverk og lokasjon. Det eliminerer flere av de største flaskehalsene i nye prosjekter. Kombinert med modulære oppgraderinger og moderne kjøleteknologi gir dette en mer fleksibel og rask vei til KI-kapasitet.

En ny vekstlogikk med fokus på fremtiden

Mer bevaring og ombruk av eksisterende bygg, konstruksjoner, stein- og jordmasser kan redusere naturinngrep, kutte klimagassutslipp og minske behovet for nye råvarer. Samtidig viser den nye rapporten Standardisering for ombruk i bygg- og anleggsnæringen at mange aktører fortsatt møter de samme hindringene når de skal gjennomføre dette i praksis.

Rapporten bygger på en kartlegging av standardiseringsarbeid i Norge, Europa og internasjonalt, en spørreundersøkelse med 85 respondenter og to workshops med rundt 40 deltakere i hver.

– Byggenæringen er klar for å ta i bruk mer ombruk, men mange opplever fortsatt at risikoen er for høy. Standarder kan gi felles metoder og tydeligere krav som gjør det enklere å velge ombruk framfor nye materialer, sier administrerende direktør Jacob Mehus i Standard Norge.

Usikkerhet er den største barrieren

Hele 66 prosent av respondentene oppgir usikkerhet om kvalitet eller teknisk egnethet som den største hindringen for ombruk. Andre barrierer som trekkes fram er manglende lønnsomhet, svake logistikk- og lagerløsninger, tidspress i prosjekter og mangelfull dokumentasjon av brukte byggevarer.

Rapporten viser at mange virksomheter har gjennomført vellykkede enkeltprosjekter, men at ombruk fortsatt ikke er etablert som normal praksis i næringen. Når hvert prosjekt må utvikle egne løsninger for kartlegging, dokumentasjon, kvalitetssikring, logistikk og ansvarsfordeling, blir ombruk både mer tidkrevende og dyrere.

– Ombruk bremses ikke først og fremst av mangel på vilje. Det bremses av usikkerhet og mangel på felles løsninger. Skal ombruk bli en naturlig del av byggeprosjekter, må vi gjøre det enklere å gjøre det riktige valget, sier Mehus.

Tre områder peker seg ut

Rapporten peker særlig på tre områder der standardisering kan gi stor effekt:
•    ombrukskartlegging
•    prosesser i ombruksprosjekter
•    dokumentasjon, sporbarhet og kvalitet for ombruksvarer

Tidlig kartlegging er avgjørende fordi beslutninger om materialbruk ofte tas tidlig i prosjektene. Standardiserte prosesser kan bidra til å avklare roller og ansvar, mens bedre dokumentasjon kan styrke tilliten til brukte byggevarer.

Rapporten understreker også behovet for digitalisering. Et framtidig marked for ombruk vil kreve tilgang til data om blant annet dimensjoner, tekniske egenskaper, miljøpåvirkning, tilgjengelige mengder og demonterbarhet.

Inviterer næringen til samarbeid

Funnene i rapporten blir også løftet fram under Bygg Arena Arendal-arrangementet «Sirkularitet som kur mot naturtap – hva må til?», der representanter fra byggenæringen, miljøorganisasjoner og myndigheter skal diskutere hvordan ombruk kan bli mer utbredt.

Standard Norge ønsker nå å samle erfaringer fra hele verdikjeden for å utvikle standarder som kan bidra til økt ombruk og mer sirkulær ressursbruk.

– Ombruk kan ikke løses av én aktør alene. Byggherrer, entreprenører, rådgivere, leverandører, myndigheter og standardiseringsmiljøene må trekke i samme retning. Vi vet mye om hva som må til. Nå handler det om å etablere infrastrukturen som gjør ombruk mulig i stor skala, sier Mehus.

Rapporten er tilgjengelig på forespørsel. Send epost til bsj@standard.no

– Erik har en bakgrunn som er ideell for de neste stegene for Lindab i Norge. Han kombinerer dyp bransjeforståelse med evne til å gjennomføre, og kjenner både markedet, kundene og organisasjonen svært godt, sier Joakim Lönnberg, Regional Director, Region Europe i Lindab. 

Lönnberg benytter også anledningen til å takke avtroppende administrerende direktør Erik Austad.

– Eirik Austad har spilt en nøkkelrolle i å utvikle og styrke Lindab Norge over tid. Jeg vil takke ham for hans dedikasjon og innsats, sier Lönnberg.

Bred erfaring fra sine tidligere roller

Gjennom Aer Faber har Iversen bygget opp en sterk posisjon i Oslo-regionen, særlig innen rektangulære løsninger og tett samarbeid med montørleddet. Denne kompetansen har vært viktig i videreutviklingen av Lindab i Norge etter oppkjøpet.

- Jeg har bred erfaring med alle leddene i verdikjeden. Da jeg startet i bransjen begynte jeg som montør, gikk over til salg, og senere også med produksjonsansvar. Det har gitt meg tyngde i forhold til å forstå hvordan vi skal få flyt i organisasjonen, i alle ledd, påpeker Iversen.

I Lindab har han hatt en sentral rolle i å styrke drift, innkjøp og den kommersielle plattformen, med tydelig fokus på leveransekraft og gjennomføring.

– Vi har en klar strategi og et sterkt fundament i Norge. Det handler nå om å videreføre det arbeidet som er lagt ned og fortsette å utvikle oss i et marked preget av høy aktivitet og hard konkurranse, sier Iversen

Lindab samler produksjon og logistikk i Spydeberg

Lindab Norge har også besluttet å investere i et nytt fabrikk- og logistikkanlegg i Spydeberg som skal effektivisere driften i Norge, og legge grunnlaget for videre vekst. 

- Anlegget og tomten blir totalt på 20 000 kvadratmeter, mens bygget blir på 10.000 kvadrat. Bygget skal etter planen skal stå klart sommeren 2027, og blir selskapets nye hovedbase for logistikk og størstedelen av produksjonen. Bakgrunnen for satsingen er ønsket om å flytte tung produksjon og distribusjon ut av Oslo. Dagens virksomhet på Alnabru innebærer en kombinasjon av salg, logistikk og produksjon på samme sted, noe vi mener ikke er den mest effektive eller fremtidsrettede løsningen for oss. Men vi kommer til å være enda mer kunderettet og tilgjengelig i Oslo, etter omleggingen, understreker Iversen.

- Vi ønsker å samle kompetanse og ressurser på færre steder for å styrke produksjonsmiljøet. Dette gir oss bedre forutsetninger for å møte etterspørselen, og så vil flyttingen bidra til at vi vil være enda tettere på kundene våre, sier Iversen.

Skal satse betydelig mer på lufttekniske løsninger

I forbindelse med Iversen sin inntreden som ny adm.direktør, er han tydelig på hva som blir Lindabs strategiske ambisjoner fremover. 

- Vi har allerede en posisjon med gode partnere rettet mot servicemarkedet, men vi må styrke Lindabs posisjon innen egne lufttekniske løsninger i prosjektmarkedet. Konsernet er allerede markedsleder i store deler av Skandinavia på dette området, men Norge har ikke rullet ut den produktporteføljen på langt nær. 

- Jeg vil påstå at vi har svært gode produkter og løsninger innenfor denne delen av bransjen. Det er noe vi er nødt til å få inn i Norge i mye større grad. Produktene finnes allerede, og utfordringen er synlighet og markedsarbeid. Vi er markedsleder i Skandinavia på de løsningene.

- Produktene er der, og er tilpasset nordiske markeder. Så det er ikke noe revolusjonerende. Vi har bare ikke hatt så stor aktivitet ut på det beskrivende ledd, for eksempel. Det er noe vi må bli flinkere på, sier han.

Iversen er også tydelig på at Lindab Norge ikke har utnyttet konsernets internasjonale styrke godt nok.

- Vi sitter i en særdeles heldig posisjon med den ryggraden vi har internasjonalt. Vi har ikke vært flinke til å utnytte det fullt ut.

Fremover ønsker selskapet å ta mer ansvar gjennom hele prosjektløpet, men er også åpne for samarbeid.

- Det handler om at vi skal ta mer prosjekter fra A til Å også alene. Men vi er ikke fremmede for å supplere egen produktportefølje med andres i fremtiden, avslutter Iversen.

Smedvig Eiendom står bak Spinn-prosjektet, som er et av de første sirkulære kontorbyggene i Stavangerregionen. Prosjektet skal stå ferdig sommeren 2026.

– I et samfunnsperspektiv viser prosjektet at tekniske installasjoner kan få lenger levetid gjennom kompetanse, testing og risikovurdering. På sikt gir dette prosjektet oss erfaring og data om hva som er mulig når det kommer til gjenbruk og hva det vil koste sammenlignet med å kjøpe nytt, sier prosjektleder i GK Folke André Hermansen og legger til:

– Prosjekter som dette er avgjørende for å lykkes med en mer sirkulær byggenæring fremover.  

Et banebrytende sirkulært bygg

– Spinn er en del av Site 4016, en regional klynge for BAE-bransjen, og det er derfor naturlig for oss å gå foran og teste løsninger som kan gi læring og overføringsverdi til andre prosjekter, forteller Rune Augenstein, eiendomssjef på Site 4016 og CTIO i Smedvig Eiendom.

Site 4016 og Spinn er et FutureBuilt-prosjekt som bruker sirkularitet som et overordnet prinsipp. Samarbeidet med GK er tett forankret i Smedvig Eiendom sin bærekraftige strategi og deres ambisjon om å utvikle fremtidsrettede bygg med lavt klimaavtrykk, forteller Augenstein.

– GK sin kompetanse, innovasjonsevne og vilje til å utfordre etablerte modeller gjorde de til en naturlig samarbeidspartner i et prosjekt med denne rollen og dette ambisjonsnivået. Målet er ikke bare å realisere ett godt bygg, men å utvikle løsninger og erfaringer som kan skaleres og videreføres i andre prosjekter, både innenfor Site 4016 og i bransjen ellers. 

– Samarbeidet med GK har vært preget av åpenhet, tillit og et felles ønske om å utvikle løsninger med overføringsverdi. I et FutureBuilt-prosjekt og i en klynge som Site 4016, er nettopp deling av erfaringer og testing av nye konsepter avgjørende. GK har bidratt aktivt i denne rollen, både faglig og metodisk, forteller Augenstein. 

120 ventiler får nytt liv

Smedvig har tatt vare på og lagret gamle Lindinvent-ventiler fra et tidligere prosjekt i Stavanger, som GK nå installerer i bygget. 

– Før vi bestemte oss for å gjenbruke ventilene, vurderte vi den tekniske tilstanden og diskuterte om vi skulle sende ventilene tilbake til produsenten for kontroll, forteller Hermansen og fortsetter:

– Løsningen ble å gjennomføre stikkprøver på lageret der vi testet så mange ventiler som mulig i løpet av én dag. Testene viste at de aller fleste ventilene fortsatt fungerer som de skal.  

Johan Persson, salgssjef i Lindinvent, sier mekanikken og funksjonaliteten i enhetene fungerer like bra etter alle disse årene. 

– Etter en enkel gjennomgang for å sikre at alt er i orden, samt en enkel oppdatering av programvaren, får vi i tillegg en rekke nye funksjoner og en mer optimalisert styring, sier han.  

– Det er fantastisk at det fortsatt er mulig å gjenbruke materiell og utstyr etter så mange år, noe som er svært positivt for miljøet. Samtidig er kvaliteten på produktene like god som før.

Ventilene som har feil, blir reparert på stedet. Det gir både raskere fremdrift og en tydelig miljøgevinst ved at å unngå unødvendig transport frem og tilbake til produsenten. 

– For å sikre effektiv håndtering av avvik er det etablert en egen «reservekasse» i samarbeid med Lindinvent, med nødvendige reservedeler. Dette gjør det mulig å reparere ventilene raskt etter at de er montert og tilkoblet, om vi oppdager feil, sier Hermansen.   

Alle ventilene blir oppdatert med den nyeste firmwaren for denne typen ventiler, slik at de fungerer best mulig i moderne ventilasjonsløsninger. 

Behovsstyrt ventilasjon

Folke André Hermansen forteller at ventilene har sensorer som registrerer blant annet bevegelse, luftmengde, romtemperatur og kanaltemperatur. 

– Dette gjør at vi kan starte og stoppe ventilasjonsaggregatet basert på behov. Romtemperaturen registreres i Lindinventsystemet og rapporterer til optimaliseringsprogrammet som gjør at vi kjører en kanaltemperatur tilpasset temperaturen i bygget. Dersom ventilene registrerer en kanaltemperatur som er høyere eller lavere enn settpunkt, så vil de justere luftmengden sin slik at de bidrar til å kjøle ned eller varme opp rom, sier Hermansen. 

– Oppvarmingen skjer via kombibatterier i ventilasjonsaggregatet i kombinasjon med behovsstyrt romkontroll fra Lindinvent. Systemet benytter tilluftsventiler i oppholdsrom som regulerer luftmengden til hvert enkelt rom etter behov, noe som bidrar til stabil temperatur, godt inneklima og energieffektiv drift  

For mer presis temperaturregulering er anlegget delt inn i tre temperatursoner: rom mot nord, rom mot sør og rom uten fasade. 

– Hver sone har eget kombibatteri for oppvarming og kjøling av tilluften etter behov. Samspillet mellom soneinndeling og romregulering i Lindinvent-systemet gir god temperaturkontroll og effektiv energibruk i bygget.

Produsenten med på laget

Gjenbruk i byggenæringen krever at alle involverte, fra byggherre til entreprenører og produsenter, er villige til å bruke produkter på nytt.

– Dette er en av de første gangene ventiler fra Lindinvent blir gjenbrukt i Norge. At produsenten vil være med å ta ut det fulle potensialet i produkter man allerede har, er avgjørende for å lykkes med en mer bærekraftig byggenæring, sier bærekraftsdirektør i GK, Karina Nilsen, og legger til:

– At produktene har blitt tatt vare på så de kan brukes igjen er helt fantastisk. Å få lang levetid på produktene og unngå bruk og kast er den rette veien å gå.  

Kulde- og varmepumpeteknikk

Den eneste fagskolen som tilbyr kulde- og varmepumpeteknikk, er Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF). Fra skoleåret 26/27 har fagskolen bestemt at de ikke lenger skal tilby studiet som en 2-årig fulltids utdanning, men heller tilby det på deltid over 3 år med en blanding av nettundervisning og samlinger.

Søkertallene viser at det er flere som ønsker å videreutdanne seg på deltid fremfor heltid, dette viser seg også fra andre studier på fagskolen hvor det er større søkning til deltidsstudier enn det er til heltidsstudier.

– Etter flere år med lave søkertall har THYF klart å snu den dårlige trenden som studiet hadde. Et nedleggelsesspøkelse som har hengt over linjen er forhåpentligvis fordrevet. VKE har takket ja til å delta i et fagstyre for studiet fremover og sammen med de andre deltagerne i dette styret skal vi jobbe for å styrke studiet i årene fremover, forteller Rønning.

VVS og klimateknikk/KEM

Studiet innen VVS- og klimateknikk også kjent ved det gamle navnet Klima, energi og miljø (KEM) tilbys ved 10 forskjellige fagskoler i Norge, både som heltids- og deltidsstudier. Søkertallene for 2026 viser en nedgang fra 2025, hovedsakelig på grunn av en større nedgang ved Fagskulen Vestland, studiested Bergen, og dårlig søkertall til heltidsstudiene ved fagskolene i Innlandet og Agder.

Flertallet av de som søker på VVS- og klimateknikk i dag har bakgrunn som rørleggere. Det er også mange andre fagbrev som er representert, alt fra kulde- og varmepumpeteknikere til blikkenslagere og automatikere.

– Vi tror at stadig flere med fagbrev innen ventilasjonsteknikk kommer til å studere VVS- og klimateknikk fremover og at dette vil være en viktig gruppe for fagskolene å rekruttere kandidater fra, avslutter Espen Rønning.