Gir trygghet i et krevende marked

For ventilasjonsmiljøet i Alta handler overgangen først og fremst om trygghet i en krevende bransje.

– Å være en del av en nasjonal tverrfaglig aktør gir oss bedre rammer i hverdagen og gjør oss bedre rustet til å ta på oss større og mer komplekse oppdrag, sier Møllenes.

Gjennom Bravida får avdelingen tilgang til støttefunksjoner og fagmiljøer som det tidligere var krevende å bygge alene.

Styrker det tverrfaglige tilbudet

Bravida har allerede elektro‑ og automasjonsmiljø i Alta. Når ventilasjon nå inngår i samme organisasjon, kan kundene få mer helhetlige leveranser.

– Kundene ønsker færre grensesnitt og én leverandør som kan levere på tvers av fag. Der står vi sterkere sammen, sier Tom Roger Jensen, regiondirektør i Bravida Nord.

Lokal forankring består

Bravida understreker at den lokale tilstedeværelsen i Alta videreføres.

– Det er fortsatt lokale ansatte som bor og jobber her, og som bidrar til lokalsamfunnet. Folkene og miljøet er det samme, selv om navnet er nytt, sier Møllenes.

Med Bravida i ryggen ser avdelingen positivt på fremtiden og planlegger videre vekst, blant annet med behov for både lærlinger og flere montører.

– Vi har ikke sjanse til å nå solmålet eller energieffektiviseringsmålet, sier sjefrådgiver Dokka hos Skanska Teknikk.

Han mener det er viktig å se lengre linjer. EU har målsettinger helt frem mot 2050. Alle bygg i hele EU skal være nullutslippsbygg. Definisjonen er litt fluffy, men de sier at det skal være ekstremt lavt energibehov, sier han.

Glemmer solstrøm

Tor Helge Dokka kritiserer den nye energimerkeordningen for ikke å ha noen som helst kobling til energimålsettingene. 
– Det er gårsdagens teknologi som er lagt til grunn, sier han. 

– Enda verre er det når Norge skal ha 8 TWh solkraft inn i systemet, og så vekter du eksport av solstrøm til null. Det er å skyte seg selv i foten, sier han.

– Dette er helt meningsløs virkemiddelbruk. Sånne ting må jo virke i hop hvis du skal nå målsettingene.

Mye å spare

Dokka og kollegene i Skanska har regnet ut at det er både teknisk og økonomisk mulig å spare hele 50 TWh energi i Norge innen 2055. 15 av terawattimene kommer fra solstrøm, 15 er termisk energiforsyning og de siste 20 er energieffektivisering.

Hvis bygninger produserer mer strøm og bruker mindre, kan Norge halvere klimagassutslippene, ifølge Dokka og Skanska. Da må denne strømmen brukes til å elektrifisere transportsektoren og olje- og gassproduksjonen.

– Koster lommerusk

Målene kan nås med kjent teknologi, sier Tor Helge Dokka og viser til Powerhouse Kjørbo. 
– Vi bygde det første plusshuset i 2014. Teknologien hadde vi allerede den gangen. Nå er den blitt billigere, sier han.

Det koster penger hvis energibruken skal kuttes slik som Dokka ser for seg. Men de pengene vil redusere store, dyre utbygginger av strømnettet.

– Det koster 20 milliarder kroner i året, og vi trenger tilskudd på fem milliarder i året. Men hvis du ser på tallene for nettutbygging, er det snakk om at det ellers trengs 350 til 500 milliarder de neste ti årene. Når vi står på våre knær og ber om fem milliarder, er det lommerusk i den store sammenhengen, sier Tor Helge Dokka.

Peker på overskuddsvarme

Seksjonssjef Maren Esmark i NVE trekker frem overskuddsvarme som en stor mulighet for å spare energi. De statlige retningslinjene skal legge til rette for å utnytte både overskuddsvarme og andre lokale varme- og kjølekilder – og også for å produsere fornybar energi på større områder.

Saken fortsetter under bildet:

Bedre tekniske systemer i bygningene, flere varmepumper og mer fjernvarme er blant tiltakene som har dratt strømforbruket ned de siste par årene. Men flere innbyggere, færre personer per bolig og flere hytter sørger for at reduksjonen blir mindre enn den kunne ha vært.

Hvite sertifikater

Dokka og Esmark snakket om fremtiden på Enøk-konferansen i regi av VKE. Der presenterte Karen Byskov Lindberg planer om hvite sertifikater for å gjøre byggene grønnere. NTNU-forskeren er en av grunnleggerne bak Cofactor, som gir råd om å frigjøre energi, fleksibilitet og kapasitet i strømnettet.

Saken fortsetter under:

– Vi foreslår en ny energispareordning fordi omstillingen går for sakte. Ordningen bør finansiere seg selv, sier hun om de hvite sertifikatene. Det er en ordning som gir ansvaret til nettselskapene, som har egeninteresse av å få ned energibruken for å slippe å bruke store summer på å bygge ut strømnettet.

– Energieffektivisering vil redusere utgiftene til vanlige folk og også gi dem en bedre kundeopplevelse, sier Karen Byskov Lindberg.

Hydrofluorolefiner (HFO) ble utviklet som et miljøvennlig alternativ til klimaskadelige f-gasser i varmepumper og kjølemaskiner. HFO-mediene har lav GWP-verdi (globalt oppvarmingspotensial), men det viser seg at de inneholder eller brytes ned til PFAS-forbindelser, som også kalles evighetskjemikalier. Ifølge Miljødirektoratet er PFAS miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med.

Det finnes mer enn 14 000 PFAS-forbindelser, og de brukes i alt fra tekstiler og matemballasje til kosmetikk, brannskum og kuldemedier.

Norge har sammen med fire andre land foreslått et bredt forbud mot PFAS-forbindelser. 

Enkelt å forby kuldemedier med HFO

Forslaget er ikke behandlet i EU-kommisjonen ennå , men den danske eksperten er ikke i tvil om at kuldemedier vil bli rammet. 

– Kuldemedier med HFO er en lavthengende frukt det er lett å erstatte. Vi har allerede gjort det i årevis, blant annet med CO₂, propan og ammoniakk, poengterer Pochai, som holdt innlegg om temaet på Norsk Kjøleteknisk Møte 2026. Til sammenligning kan det bli mye mer krevende å erstatte PFAS for eksempel i medisinske implantater. 

Også blandinger som inneholder HFO kan bli forbudt. Dette gjelder for eksempel R454B, som finnes i flere nyere aggregatmodeller på det norske markedet. Et forbud mot HFO vil tidligst komme i 2030. 

HFO skal uansett fases ut

En annen utfordring med HFO er å få tak i kuldemedium til etterfylling. Ifølge Pochai viser erfaringer at selv godt vedlikeholdte anlegg lekker ca 2 % i året. 

Tilgang på HFO-medier blir begrenset som følge av EUs f-gass forordning. Den begrenser trinnvis hvor mye HFO det er tillatt å omsette på markedet.

Allerede i 2027-2029 halveres kvoten sammenlignet med 2025-2026, og fra 2050 blir det forbudt å omsette HFO i EU. Dette gjør også at Pachai mener det er kortsiktig å velge HFO. 
– Det er virkelig dårlig veiledning å anbefale HFO til sine kunder, konkluderer han. 

Tror på forbud

Også daglig leder Ole Jørgen Veiby i kuldeentreprenør Eptec tror medier med HFO blir forbudt, men at det vil skje gradvis. 

– Jeg tror det blir forbud, men med overgangsperiode hvor du kan etterfylle gamle anlegg, sier han, og viser til hvordan f-gass-forordningen har fungert. 

– Det er også mye penger i dette. Kjemikalieindustrien er veldig sterk, og påvirker veldig mye, legger Veiby til. 

Han sier det først og fremst er dataindustrien som velger HFO-medier i kjølemaskiner i Norge nå. 

– I byggemarkedet ellers er det ingen som spør etter det, sier Veiby. 

– Hva med HFO i ventilasjonsanlegg? 

– Da sier vi nei. En håndfull ventilasjonsentreprenører spør etter det, men vi har sagt at det gjør vi ikke. For oss er det en kjemperisiko å ta på oss det ansvaret, understreker Veiby. 

Hanket inn av Friis

Etter to år var tiden kommet for å begynne på videregående skole. Plutselig var medelevene fem år yngre hallingdøler. Tross den korte tida med norsk språk la Alahmads karakterer seg i det øvre sjiktet av teknologi- og industriklassen på Ål videregående skole. 

Det hjalp godt på norsktreningen at Alahmad jobbet nesten full stilling ved siden av studiene som servitør og altmuligmann på et av dalens spisesteder. Det var egentlig bare ett problem: Ål hadde ikke fullt spekter av fag på VG2. 

– Jeg likte ikke det. Jeg var ikke så interessert i å bli bilmekaniker. Det var ikke det arbeidslivet jeg ønsket, sier han ærlig.

Interessen for ventilasjon og kjøling ble vekket allerede på VG1, da skolen fikk besøk av ulike yrkesgrupper som presenterte fagene sine.

– Et av de yrkene var kjøling og ventilasjon. Siden den dagen har jeg tenkt på det, sier han.

Alahmad tok kontakt med flere bedrifter rundt omkring på Østlandet. Etter et par uker svarte Henning Friis i Luftkvalitet. Etter intervju med Friis og Thomas Bergesen fra opplæringskontoret KULVENT fikk hallingdølen muligheten i tigerstaden. Siden han ikke hadde gått elektroveien, ble det nødvendig med tillegg i læretid og krav om bestått teorieksamen. Den tilretteleggingen hjalp KULVENT til med.

Sterk fagprøve

Den nesten tre år lange læretiden gikk over all forventning, og kulminerte med «Meget godt». Det er langt mellom den karakteren i ventilasjonsteknikk.

– Det var ikke egentlig forventet at jeg skulle få så bra resultat på fagprøven. Jeg regnet bare med å bestå. Det er ikke så mange som får «meget». Fagbrevet skal deles ut på rådhuset, men det er jeg ikke så interessert i. Det viktigste er at jeg får beviset så jeg har dokumentasjon til fagskolen, sier den beskjedne 26-åringen.

I Luftkvalitet fikk han tett oppfølging gjennom hele læretiden. Selskapet har vokst gradvis de siste årene til over 20 ansatte, så det har vært nok å gjøre, men lærlingene har blitt prioritert. 

– Henning satser ganske mye på oss. Han er veldig hjelpsom, og han har alltid svar på spørsmålene vi stiller. Vi møter ikke den holdningen om «Jeg er opptatt, jeg kan ikke svare.» Det er daglige kaffemøter på kontoret, prosjektledere som forklarer hvordan jobbene skal gjøres og kolleger som tar seg tid når vi lærlinger trenger hjelp, sier Alahmad, som også er nøye på å trekke fram opplæringskontorets tette oppfølging gjennom læretiden. Han viser også til at prosjektlederne ikke bare forklarer hvordan jobben skal gjøres, men også hva jobbene betyr og hvordan de skal dokumenteres.

Gjennombrudd

Som ganske fersk i Luftkvalitet skulle Alahmed i aksjon på universitetet Oslomet. Det ble en jobb han husker med glede. 

– Jeg og den andre lærlingen gjorde egentlig hele jobben med regulering og montering av følere. Vi leverte resultater til prosjektlederen og fikk ingen klager etterpå, sier Alahmed fornøyd. Luftkvalitet viste seg å være et godt valg for lærlingen. Med selvtilliten i boks lente ikke Alahmed seg tilbake videre i læretiden. 

– Jeg spør hele tiden. Jeg er en veldig nysgjerrig person. Siden starten i firmaet har jeg vært overalt. Noen ganger på service, noen ganger på store prosjekter. Litt av alt. Det ga meg masse informasjon i hodet, og jeg begynte å få erfaring. Det er store prosjekter vi driver med. Vi starter opp bygningene fra null, vi bygger store ventilasjonskanaler, aggregater, automatikk. Vi kjører i gang og regulerer, og vi har vokst bra i det siste. Vi har mye å gjøre, sier Alahmed fornøyd. 

– Det har vært en glede hele veien å ha Ibrahim som lærling. I intervjuet forsto jeg raskt at dette var en person med ambisjoner. Han har tatt ansvar fra første dag og vist tydelig ønske om å lære faget. Han er ofte blant de første på jobb om morgenen, setter i gang kaffen og er alltid klar. Det sier mye om både holdning og innstilling. Vi har ikke angret på at vi inngikk lærlingkontrakt med Ibrahim, sier gründer og eier Henning Friis i Luftkvalitet. 

Inntil nylig var han også daglig leder, men nå deler han av sin lange erfaring innen administrasjon, faglig ledelse og som opplæringsansvarlig.

Spesiell ferie

Nå venter en spesiell ferie for Ibrahim Alahmad: Familien har flyttet hjem etter at Bashar al-Assads regime falt. Det er duket for Ibrahims første opphold i hjemlandet på 15 år. Den vitnemålsfrie gutten som kom til Hallingdal er nå en fullblods fagmann med norsk statsborgerskap i millionbyen Oslo. 

De kommende årene skal Alahmad også bli bedre kjent med Porsgrunn, og Fagskolen i Vestfold og Telemark. Studiet i bygningsautomatisering et nettbasert med samlinger på 2-3 dager fire ganger i året. Alahmed har sjekket karakterkravene, og har tro på å komme inn.

– Da skal jeg jobbe 100 prosent ved siden av. Jeg tror Henning er positiv til at jeg tar fagskolen, han liker nemlig utdanning og teori, mener Alahmad. 

– Vi håper at flere elever på VG1 elektrofag etter hvert får øynene opp for kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikkfaget, ettersom det blir mer kjent hvor attraktivt og framtidsrettet dette faget er. Vi jobber aktivt med rekruttering. Mange bedrifter i vår region allerede har kommet forbi eventuelle skepsis og fordommer mot innvandrere. Det viktigste er å se individet og motivasjonen, ikke bakgrunnen, kommenterer Friis.

Alahmad har lagt merke til at mange innvandrere er fiksert på «ALI-yrkene»: Advokat, lege, ingeniør. Status og høy lønn. Alahmad har et budskap til dem som tenker i de baner.

– De må finne det de liker. Hvis man finner noe man liker, kommer man til å bli flink med det. Man må ikke tenke på penger hele tiden. Penger kommer senere. Hvis du er interessert i jobben, og viser at du er flink, så vil ikke sjefen miste deg, sier Alahmad, som selv drømte om å bli ingeniør som barn. Men ungdomstiden ble broket. 

«Veien min var ikke som jeg ønsket. Det ble krig i hjemlandet, og jeg måtte flykte og forlate skolen. Men det gikk bra. Familien er veldig stolte av meg. Jeg har ikke gitt opp!»
Ibrahim Alahmad, Luftkvalitet AS

Innlegg av: Marius Johannessen i NHO Byggenæringen Håndverk, Marianne W. Røiseland i RørNorge, Ane Dyrnes i VBL, Solveig Horne i TEF, Thor Lexow i VKE og Nina Solli i NHO Byggenæringen.

Medlemsbedrifter i håndverksegmentet leverer samfunnskritiske tjenester hver dag, - fra bygg og vedlikehold til energi, VVS og tekniske installasjoner. Mange av dem får en betydelig og økende likviditetsbelastning etter lønnsoppgjøret der Fellesforbundet fikk gjennomslag for forskuttering av sykepenger.

Medlemsbedriftene våre spør; hvor i all verden kom det fra at bedriftene skal være bank for NAV.

Jobber kan forsvinne

Unngikk streik

Å få ned tidsbruken i plansaker og byggesaksbehandling er et av målene til regjeringen for å få fart på boligbyggingen.

– Det har blitt gjort en ekstra innsats for at byggesøknader skal gå raskere og få færre unødvendige runder mellom søker og kommunen. Med et tydelig rammeverk, unngår vi mangelfulle søknader, samtidig som vi legger til rette for digitalisering, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Innspill fra kommuner og næring førte til endringer

Hovedendringer i høringsforslaget:

• Tydeliggjøring og presisering av dokumentasjonskravene i byggesaker, inkludert at kravene har blitt en uttømmende liste
• Nye, egne bestemmelser for situasjonsplan og tegninger, som stiller krav til form, kvalitet og innhold
• Presisering av kravene til vedtak
• Andre endringer i kravene til søknad og dokumentasjon og kommunens saksbehandling, for å gjøre reglene tydeligere og legge bedre til rette for digitalisering

– Her har vi et stort potensial. Bransjeglidningen er stor og dette vil være et godt grunnlag for videre vekst, fortsetter han.

Automasjon blir en stadig større og viktigere del av elektrofaget med en betydelig markedsandel. Økt digitalisering og krav til bedre samspill om den tekniske infrastrukturen i bygg, i industrien og samferdsel krever at automasjonsfagets får en tydeligere stemme i saker som handler om faget og bedriftenes rammebetingelser.

.

Går en spennende tid i møte

- Med denne navneendringen skal vi være mer synlig for hele elektro- og automasjonsbransjen, sier Ben Gjerland, daglig leder i NHO Elektro Automasjon.

NHO Elektro Automasjon blir organisert som en lokalforening i NHO Elektro, men vil ikke være knyttet opp til geografi. Bedrifter fra hele landet kan her melde seg inn.

- Vi får de samme rettigheter og plikter om enhver annen lokalforening i NHO Elektro. Det vil gi oss en mer tydelig plass. Vi går en svært spennende tid i møte, fremholder Gjerland.

Skal levere gode tjenester

Medlemsbedriftene i NHO Elektro Automasjon leverer automatiseringsløsninger og teknisk integrasjon til bygninger, veianlegg og tuneller, til industri og vann- og avløpsanlegg og til smarte byer og samfunn.

NHO Elektro Automasjon jobber næringspolitisk for gode rammevilkår, og for å synliggjøre verdien av medlemmenes tjenester i markedet.

- Skal vi nå klimamålene og ikke minst øke vår felles beredskap er automasjonsbedriftene avgjørende. Medlemmene bidrar blant annet til energieffektive løsninger og sikrer økt motstandsdyktighet i yrkesbygg, industrien, infrastruktur og samferdsel over hele landet, sier Gjerland.

Styreleder Karl Renaas følger opp; - Vi skal fortsatt levere gode tjenester med møteplasser for hele verdikjeden, kundene, rådgivere og leverandørene. I tillegg skal vi jobbe for å sikre gode prosesser når det gjelder anskaffelser.

Forenkling av TEK
Et av tiltakene som regjeringen vil foreslå er forenkling av byggteknisk forskrift TEK. Regjeringen peker på at et stort reguleringstrykk ved at forskrift og veiledning gir ikke tilstrekkelig rom for innovasjon, valgfrihet og kostnadseffektive løsninger

Hovedgrepene kan være forenklinger i forskriften slik at den skal være enkel å forstå og bruke. Det vil bli foreslått lempelser og tydeliggjøring krav i forskrift og flytte krav fra veiledning til forskrift. Målet er at vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke flere.

DiBK skal sende på høring forenklinger og lempelser:

2026: Dokumentasjonskrav, dagslys, utsyn og ventilasjon
2027: Radon og lydisolasjon

Ikke gå på akkord med inneklima

Nylig la Kjetil Lund, direktør i NVE, frem at Norge ligger dårlig an med energieffektiviseringen, vi har kun nådd 10 prosent av målet om å redusere strømbruk i bygninger med 10 TWh innen 2030. – Med mindre det kommer sterke tiltak innen kort tid vil vi ikke nå målet.

Enøk-konferansen arrangeres av VKE og NHO Byggenæringen i fellesskap. Årets enøk-konferanse byr på et variert og spennende program som setter fokus på hvordan ventilasjon, kulde og varmepumpebransjen kan bidra til at byggenæringen realiserer enøkpotensialet og samtidig opprettholder et godt inneklima med minimale klima- og miljøbelastninger.

Utnyttelse av termisk energi er nødvendig for å frigjøre elektrisk kraft til elektrifiseringen av samfunnet og kan redusere kostbare innvesteringer i ny kraft. Energikommisjonen mener det kan produseres 6 - 11 TWh mer omgivelsesvarme med varmepumper og det er et potensial på 20 TWh overskuddsvarme i industrien.

På Enøk-konferansen møter du:

• Øystein Fjellheim, kvalitetssjef Energi, Caverion Norge
• Maria Justo Alonso, seniorforsker, SINTEF Community
• Thorn Fredrik Hemsen, adm. dir., Armaturjohnson
• Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver, Skanska Teknikk
• Jonas Blad Måøy, fagsjef for analyse, NHO Byggenæringen
• Thor Lexow, adm. dir., VKE
• Beate Svenningsen, seniorrådgiver samfunnspolitikk, NHO Byggenæringen
• Hannes Lindblad, Key Account Manager, Siemens Smart Infrastructure
• Karen Byskov Lindberg, Co-founder, Cofactor
• Marte Roa Syvertsen, hjerneforsker

I tillegg får du enøk-debatten med aktuelle politikere og fagpersoner.

– Hvis det er én konferanse om enøk du skal få med deg i vår, så er det denne. Meld deg på mens det ennå er plass, avslutter Lexow.

Påmeldingsfristen er 15. april 2026.

Program for dagen

• Årsmøte i VKE kl. 10.30 (kun VKE-medlemmer)
  
   
• Lunsj kl. 12.00 – 12.45 åpent for alle
• Enøk-konferansen kl. 13.00 – 17.00 åpent for alle
  
   
• Afterwork/øltime kl. 17.15 (kun VKE-medlemmer)
• Festmiddag (Frenchie Frognerparken) kl. 19.00

Meld deg på hele eller deler av arrangementet her.